KARRIERE

IKT-Norge: – Koding må inn i læreplanen for grunnskolen

Mener den norske skolen er i ferd med å bli en teknologi-sinke.

– Dessverre er kodingsnivået i den norske grunnskolen generelt fraværende. Det finnes små oaser, rundt omkring, men det er takket være soloinitiativer fra lærere og elever, hevder Torgeir Waterhouse.
– Dessverre er kodingsnivået i den norske grunnskolen generelt fraværende. Det finnes små oaser, rundt omkring, men det er takket være soloinitiativer fra lærere og elever, hevder Torgeir Waterhouse. Bilde: Colourbox
Av Linn Kristin Nordseth
14. aug. 2017 - 10:05

Programmering må inn i læreplanen for grunnskolen, og aller helst bør barna lære seg grunnleggende teknologiske ferdigheter i barnehagen, mener Torgeir Waterhouse.

– Dessverre er kodingsnivået i den norske grunnskolen generelt fraværende. Det finnes små oaser rundt omkring, men det er takket være soloinitiativer fra lærere og elever. Vi trenger å gå fra ildsjeler til systematikk i holdningene våre til teknologi, sier han.

– Bør inn tidlig

Waterhouse legger til at læreplanene er fulle av mål som fint kan nås gjennom programmering, og at IKT-Norge ikke skjønner hvorfor politikerne nøler med å innføre teknologi og koding som en del av norsk undervisning og skolehverdag.

– Vi må gå fra «skal, skal ikke-retorikken» til «hvordan skal vi». 15-16 land rundt om i Europa har allerede implementert koding i læreplanene sine. Da hjelper det lite at den norske skolen tilbyr teknologi som valgfag på videregående, sier han.

Hadde det vært opp til IKT-Norge, ville barna ha begynt å lære så smått om programmering allerede i barnehagen.

Det holder ikke at de norske skolene tilbyr teknologi som valgfag på videregående, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. <i>Foto: IKT-Norge</i>
Det holder ikke at de norske skolene tilbyr teknologi som valgfag på videregående, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge. Foto: IKT-Norge

– Det er flere og sammensatte grunner til at teknologien bør inn tidlig. Det handler blant annet om at det fungerer bedre jo tidligere man får det inn i systemet, så er det også viktig med tanke på kjønnsubalansen i teknologien. Jentene må komme i gang med programmering før samfunnet lærer dem at teknologi er for gutter. Tidlig beherskelse av teknologi er bare en fordel, sier Waterhouse.

Han mener noe av årsaken til at jenter velger bort teknologien er den kjønnsstereotypiske tilnærmingen til teknologi og programmering.  

– Nettopp derfor må vi handle før man «faller inn i mønsteret», sier han.

Norge sakker akterut

I forbindelse med høstens stortingsvalg har IKT-Norge tatt kontakt med de politiske partiene for å presse på for mer teknologisk kompetanse i den norske grunnskolen.

– Teknologien kan brukes og hører hjemme i alle fag. Det håper vi at vi har fått vist frem gjennom «Lær kidsa koding»-initiativet, hvor vi gjennom flere år har forsøkt å synliggjøre viktigheten av teknologi i den norske skolen. Vi må definitivt få på plass flere initiativer, og da ikke bare for unge jenter og kvinner. Vi er opptatt av å løfte nivået generelt. Det er positivt at kunnskapsministeren nå har åpnet opp for teknologi som valgfag på videregående skole, men det holder ikke for at vi skal komme à jour med resten av Europa og verden. Vi er allerede bakpå så det holder, sier han.

Ifølge Waterhouse og IKT-Norge er den norske skolen i ferd med å bli en «teknologi-sinke» fordi politikerne og skolesystemet mangler konkret forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk i praksis.

– Det handler ikke om at alle som lærer programmering skal bli programmerere, men om å opparbeide seg en overordnet forståelse for hvordan teknologien henger sammen og kan brukes i samfunnet vårt i dag. Vi må gå bort fra diskusjonene om teknologi som eget fag og heller sørge for at barn og unge i dag lærer grunnleggende teknologiske ferdigheter slik at de står bedre rustet til å møte det nye digitale arbeidslivet, sier han.

– Kvinnene må velge koding

I IT-selskapet Kantega er halvparten av lederne kvinner. Det er ingen tilfeldighet, sier daglig leder Marit Collin.

Hun ble 8. mars i år kåret til en av landets ti fremste kvinnelige teknologiledere under Abelias kåring av fremtredende kvinner i norsk teknologi. Collin var med på å starte Kantega i 2003, men interessen for teknologi startet allerede da hun studerte økonomi på midten av åttitallet.

Marit Collin og Kantega ønsker seg flere kvinner inn i selskapet, og mener det er ekstremt viktig at kvinnene ikke velger bort kodingen tidlig i studieløpet. <i>Foto: Linn Kristin Nordseth</i>
Marit Collin og Kantega ønsker seg flere kvinner inn i selskapet, og mener det er ekstremt viktig at kvinnene ikke velger bort kodingen tidlig i studieløpet. Foto: Linn Kristin Nordseth

– Jeg lærte enkel programmering, og var «hun som satt og oppholdt maskinen» til forargelse for flere mannlige medstudenter, sier Marit Collin.

I 2010 ble hun spurt om å tre inn i lederstillingen i Kantega. Den første responsen hennes var at hun ikke ville sitte på toppen, fordi det ville være for ensomt.

– Jeg har alltid vært en teamarbeider, så selve premisset for at jeg skulle ta jobben var at det måtte dannes et sterkt team, og slik ble det, sier Collin til TU.

– Krev din plass

Som følge av stor vekst de siste årene kommer Kantega til å ansette 15-20 personer i løpet av 2017, og en stor andel av dem vil være kvinner.

– Vi vil ha flere kvinner inn i selskapet vårt og ønsker at dagens kvinnelige IT-studenter står løpet ut og ikke velger bort koding for tidlig. Her hos oss ser vi viktigheten av å mestre koding og ha den grunnleggende teknologikunnskapen på plass også når du velger å bli leder, sier hun.

Collin er tydelig på hvilke egenskaper morgendagens teknologi-arbeidstakere bør ha og hva Kantega ser etter når de ansetter nye folk.

– Det holder ikke bare med teknisk kompetanse, du må i tillegg ha evne til å finne ut hva kundene søker i en løsning. Til det trengs det forretningsforståelse og evner til å bygge relasjoner. Morgendagens utviklere bør stille spørsmål og tørre å utfordre vedtatte sannheter. Nysgjerrighet er dermed en sentral egenskap for fremtiden. Å utvikle ny teknologi i dag handler om å eksperimentere for å finne ut hva som virker, i stedet for å være låst fast i spesifikasjoner, sier hun.

– Flere må søke og fullføre studiene

Per i dag er 50 prosent av lederstaben i Kantega kvinner. Collin er opptatt av at IT-bransjen trenger flere kvinnelige studenter, og syns det er viktig å bidra til aktiviteter for å få flere jenter til å søke og fullføre teknologistudiene.

– Vi ser at mange av kvinnene hos oss raskt havner i lederstillinger. Når vi får kvinner til å fortsette å utvikle og kode så er det gull. Det kreves en større innsats både fra utdanningsinstitusjonene og næringslivet for at unge kvinner skal forstå mulighetene ved å velge teknologiens verden. Vi får være med på å utvikle samfunnsnyttige løsninger – det er spennende!

– Fremdeles er det slik at det er mange flere gutter enn jenter som koder. Unge kvinner må tørre å kreve plass og vise sin styrke. Teknologi generelt må tidligere inn i skolesystemet, og vi må få til flere kodeinitiativer som er spesielt rettet mot jenter og unge kvinner, sier Collin.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.