Johan Castberg blir den andre oljeutbyggingen i Barentshavet.
Johan Castberg blir den andre oljeutbyggingen i Barentshavet. (Image: Equinor)

Johan Castberg

Stortinget ga klarsignal til den nordligste oljeutbyggingen på norsk sokkel

Større utbygginger på norsk sokkel må legges fram for Stortinget for godkjenning. Mandag ble det klart at Johan Castberg-prosjektet får klarsignal fra Stortinget. 

Det blir den andre oljeutbyggingen i Barentshavet. Prosjektet, med en ventet prislapp på 49 milliarder kroner – blir den nordligste utbyggingen på norsk sokkel noensinne. 

Kun MDG og SV stemte imot.

31 dollar fatet

Johan Castberg-feltet bygges ut med en flytende produksjonsenhet, og en omfattende subseautbygging med totalt 30 brønner. Brønnene blir fordelt på 10 bunnrammer og to satellittstrukturer. Det blir, ifølge Equinor, det største subsea-feltet under utbygging i verden i dag.

Driften av Castberg ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og med driftsorganisasjon i Harstad. 

Utbyggingen er ventet å syssselsette 47.000 årsverk i norske bedrifter, 1750 av dem i Nord-Norge, fordelt over perioden 2017–2024. I driftsfasen av feltet er det ventet at det i et normalt driftsår vil sysselsette 1700 årsverk, omkring 500 av dem i nord. 

Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er beregnet til 558 millioner fat olje. Planlagt produksjonsstart er fjerde kvartal 2022, og forventet produksjonsperiode er 30 år. 

Det er ventet at Johan Castberg-utbyggingen vil få en prislapp på 49 milliarder kroner, med en forventet nåverdi på 74,2 milliarder 2017-kroner. Utbyggingen er altså lønnsom på 31 dollar fatet, som er enda lavere enn da utbyggingsplanen ble levert i fjor. 

Johan Castberg skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet. Illustrasjon: Statoil

I 2013 var balanseprisen for Johan Castberg-utbyggingen på 80 dollar fatet. Med andre ord ville ikke feltet tjent penger med den oljeprisen vi har i dag. 

Tre år og et solid stykke arbeid senere var balanseprisen nede i 45 dollar fatet. Da Equinor leverte utbyggingsplanen i desember i fjor hadde de skrelt av ytterligere ti dollar fatet, altså godt under halvparten av utgangspunktet. Nå er balanseprisen enda lavere.

– Dette er en stor dag for prosjektet og for partnerskapet. Og det er ikke hvilket som helst prosjekt heller. Det har vært en lang vei å gå for Johan Castberg siden det første funnet i 2011. I dag har vi et solid prosjekt som vil være sentralt i videreutviklingen av nordområdene, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor, i en pressemelding.

– Uansvarlig

Ikke alle er like glade for at utbyggingen nå får godkjenning. 

Naturvernforbundet mener Castberg-utbyggingen er en klimabombe og oppfordret Stortinget i april om å legge planene i skuffen, men ble altså ikke hørt. Også SV mener vedtaket er uansvarlig og at det i praksis sikrer økte norske utslipp mange år fram i tid.

– Det er helt utrolig at stortingsflertallet kritikkløst går inn for å øke norske utslipp av klimagasser tilsvarende mer enn de årlige utslippene fra 100.000 privatbiler. Klimaendringene er allerede i gang og det haster med utslippskutt, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland mener på sin side det er spesielt at SV og MDG ikke ønsker en utbygging.

– Dette er to partier som ikke er fremmede for å bruke penger, samtidig vil de strupe den viktigste inntektskilden for staten. Castberg vil bidra med milliarder av kroner i inntekter, framholder han.

Ringvirkninger i nord

Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for at oljen fra Barentshavet, innbefattet Castberg-feltet, skal føres i land i Finnmark.

– Vi er spesielt glade for at stortingsflertallet støtter opp om det kravet vi har kjørt hele veien: Vi må skape størst mulig ringvirkninger for befolkningen i nord og legge til rette for terminal på Veidnes, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Stortingsflertallet ber også om at utredningene fra Barents Sea Oil Infrastructure om ulike løsninger for ilandføring skal legges fram for Stortinget i løpet av 2018.

Equinor bekrefter i meldingen at selskapet, sammen med de andre operatørene med oljeforekomster i Barentshavet, utreder muligheter for oljeomlasting på Veidnes i Finnmark. Dette inkluderer både en nedskalert terminalløsning og skip-til-skip-omlasting.

Fra før er det kjent at planene om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke ville lønne seg. I stedet for vil feltet få elektrisitet og varme fra to turbiner med varmegjenvinning

Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye CO2 i løpet av et år som over 120.000 biler.

Arbeidet i gang

Mye av arbeidet med Johan Castberg er alt i gang. Skroget bygges i  Singapore ved verftet Sembcorp Marine Rigs & Floaters.

Kværner er tildelt kontrakten om å levere modulene til plattformdekket på produksjonsskipet og sammenkopling av dekksmodulene med skroget.  

Johan Castberg, som tidligere var kjent som funnene Skrugard og Havis, ligger omkring 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet.

Det estimeres at det ligger mellom to og tre Goliat-felt i bakken på Castberg, altså mellom 400 og 650 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.

Kritisk til kontrakter

SV er kritisk til at Equinor allerede har inngått kontrakter til en verdi av 2,5 milliarder kroner før Stortinget fikk vurdert saken.

SV foreslo derfor at det ikke skal være lov å inngå slike kontrakter før saken er behandlet i Stortinget og Plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent.

– Oljeindustrien må vente til en skikkelig demokratisk behandling i Stortinget er ferdig, sa Lysbakken til NTB i forrige uke.

SVs forslag fikk imidlertid ikke flertall under behandlingen mandag kveld.

235 mrd. til staten

Analayseselskapet Rystad Energy skriver i en melding at de anslår at Johan Castberg-feltet vil være svært innbringende. Rystad tror Castberg vil gi hele 235 milliarder kroner i inntekter til den norske stat, gjennom skatter, eierskapet i Petoro og inntekter fra eierandeler i Equinor.

Selskapet har lagt til grunn en oljepris på 75 dollar fatet, og anslår at selskapets totale inntekter fra hele feltets levetid vil ligge på 360 milliarder kroner (45 milliarder dollar). Deretter har de trukket fra kostnader på like under 100 milliarder kroner (12,3 milliarder dollar), noe som gir 264 milliarder kroner (33 milliarder dollar) i profitt, som deles mellom norske myndigheter og oljeselskapene med eierandeler i feltet.

Av disse er det anslått at omkring 201 milliarder kroner (25,1 milliarder dollar) må betales i skatt. I tillegg vil eierskapet i Petoro gi nærmere 13 milliarder kroner (1,6 milliarder dollar) i inntekter til staten, og den 67 prosents eierandelen i Equinor vil gi ytterligere 21 milliarder kroner (2,6 milliarder dollar) som tilfaller staten.

– Totalt vil det si at den norske stat kan tjene 235 milliarder kroner på dette prosjektet, konkluderer Espen Erlingsen i Rystad Energy i meldingen.

– Godkjenning av utbyggingsplanen markerer slutten på et syvårig strev for Equinor og partnerne, for å gjøre funnene kommersielt lønnsomme, i tillegg til at det markerer starten på en lukrativ ny utbyggingsfase for Norges nordligste oljeprovins.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)