Mandag formiddag presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Her har vi forsøkt å oppsummere de viktigste sakene for våre lesere.
Martin Linge sprekker brutalt
Skandale-plattformen Martin Linge, som ble installert på feltet i Nordsjøen i sommer, har vært preget av store problemer under byggingen i Sør-Korea. Nå er det klart at prosjektet blir enda fem milliarder kroner dyrere.
Den totale prislappen er nå på 47,1 milliarder kroner – en økning på hele 17,4 milliarder kroner – 59 prosent – fra utbyggingsplanen.
Det betyr at budsjettsprekken blir omtrent like stor som overskridelsene på Goliat.
- Les hele saken her: Nå er Martin Linge-sprekken omtrent like stor som overskridelsene på Goliat
Kutter kostnader på sokkelen
Selv om Martin Linge går på en kjempesmell, peker ikke alle kostnadspilene oppover på norsk sokkel, snarere tvert imot.
10 oljeprosjekter har kuttet kostnader det siste året. Totalt blir prislappen for utbyggingene 10 milliarder kroner lavere enn forventet utbyggingskostnad.
Johan Sverdrup fase 1 står alene for 6,4 mrd.
- Les hele saken her (for abonnenter): Mens Martin Linge sprekker brutalt: Her er 10 oljeprosjekter som blir totalt 10 milliarder billigere (TU Ekstra)
CO2-fangst og lagring
Olje- og energidepartementet vil bevilge om lag 670 millioner kroner til arbeid med fangst og lagring av CO2. Det er en økning på over 160 millioner fra 2018. Brorparten av midlene går til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM), som blir bevilget 208 millioner kroner.
Regjeringen foreslår ellers å øke bevilgningen til geologisk kartlegging med 50 millioner kroner for å fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene i Barentshavet Nord.
Regjeringen foreslår også å øke satsingen på utvikling av miljøvennlig teknologi med 31 millioner kroner over Olje- og energidepartementets budsjett.
- Finansieringen var på plass innen han landet: Fikk ideen til banebrytende teknologi for CO2-fangst på flyet til Japan (TU Ekstra)
Bremser ekstrem-priser på strøm
Regjeringen går inn for å kutte elavgiften med 650 millioner for å bremse utsiktene til ekstreme strømpriser til vinteren. Det betyr at el-avgiften reduseres for første gang på 16 år.
Med cirka 1 øre nedgang i elavgiften vil forventet sluttbrukerpris for 2019 gå ned fra 120 til 119 øre/kWh. Ved et snittforbruk på 16.000 kWh vil nedgangen utgjøre cirka 160 kroner for en vanlig husholdning.
Tidligere i september hadde Norge spotpriser opp mot 60 øre/kWh, men så kom det overraskende mye nedbør. Det gjør at NVE nå avblåser faren for ekstreme strømpriser til vinteren.
Ellers vil regjeringen øke grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon med 1, 3 prosent til 37 prosent. Siden 2014 er grunnrenteskatten økt med 7 prosentpoeng. Det svekker vannkraften i konkurranse med andre teknologier, både i Norge og i våre naboland, advarer Energi Norge:
– Konsekvensen kan bli at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert og at nye prosjekter legges på is, sier administrerende direktør Oluf Ulseth til Frifagbevegelse.no.
Les mer om hvordan statsbudsjettet for 2019 påvirker energisektoren:
Maritim næring
2018 vil trolig bli det mest krevende året for offshorenæringen siden oljeprisfallet i 2014, mener Rederiforbudet, og det er dette som er bakteppet når regjeringen legger fram neste års statsbudsjett.
Regjeringen vil videreføre viktige maritime rammevilkår som rederiskattordningen og refusjonsordningen.
Prosentsatsen i formuesskatten blir ikke rørt, men regjeringen vil øke rabatten for aksjer og driftsmidler til 25 prosent, samtidig som bunnfradraget også økes.
Maritim næring, rederier, miljøorganisasjoner og leverandører ber om en helhetlig plan for utbygging av landstrøm til skip - men regjeringen kommer ikke med noen løfter i statsbudsjettet.
Heller ikke cruiseskip får norsk fornybar strøm når de legger til kai. De forurenser for lite, sett i den store sammenheng.
Enova får en reell økning av sine budsjetter på 344 millioner kroner - her er grønn skipsfart nevnt spesielt, mens arbeidet med å rense verdenshavene for plast får 400 millioner ekstra i årets budsjettforslag.
Les om Stad skipstunnel, fiskere som får videreført subsidiert diesel, mer penger til arbeidet med å overføre transport av gods fra vei til sjø og andre budsjettposter som påvirker maritim sektor her (for abonnenter):
- To store prosjekter legges på is: Her er vinnerne og taperne i maritim næring i Statsbudsjettet 2019 (TU Ekstra)
Langt mer til statlige byggeprosjekter
Regjeringen har gitt jevnt og trutt mye mer til statlige byggeprosjekter de siste årene, og i 2019 vil den bevilge 6,7 milliarder kroner til dette. Fra 2014 har bevilgningene økt med mer enn 100 prosent, fra 3 milliarder i 2014.
Det aller største prosjektet er nytt bygg for livsvitenskap ved Universitet i Oslo, med en kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner i 2019.
Les om hvordan statsbudsjettet for 2019 påvirker byggbransjen her:
Mye til digitalisering
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg beskriver 2019-budsjettet som «tidenes digitaliseringsbudsjett». Samtidig lurer hun på hvem som skal gjøre jobben.
– Vi i Tekna har etterlyst en teknologi-milliard. I fireårsplanen ligger det nå rundt 800 millioner kroner til teknologi i potten, så det er godkjent. I tillegg er det satt av 450 millioner til næringsrettet forskning i samme fireårsperiode. Det er jo kjempebra, sier Lise Lyngsnes Randeberg til TU Bygg.
Randeberg er imidlertid skeptisk til at det ikke bevilges mer til etter- og videreutdanning, som hun mener er forutsetninger for at vi skal lykkes med digitaliseringen.
- Les hele intervjuet med Tekna-presidenten: – Vi får tidenes digitaliseringsbudsjett, men hvem skal gjøre jobben?
