President Lise Lyngsnes Randaberg i Tekna etterlyser mer penger til etterutdanning i statsbudsjettet for 2019.
President Lise Lyngsnes Randaberg i Tekna etterlyser mer penger til etterutdanning i statsbudsjettet for 2019. (Foto: Thomas Hofmann)

Tekna-presidenten om statsbudsjettet 2019

– Vi får tidenes digitaliseringsbudsjett, men hvem skal gjøre jobben?


Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er i hovedsak godt fornøyd med statsbudsjettet for 2019, som ble fremlagt i dag, med en generell økning i byggrelaterte investeringer. Hun trekker fram økt satsning på forskning og digitalisering som spesielt gledelig.

Les også

Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til Stimulab fra 10 til 20 millioner kroner for å «stimulere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor». Totalt ønsker regjeringen å bevilge i overkant av 1,7 milliarder kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 millioner kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter.

Digitale søkeprosesser

– Vi i Tekna har etterlyst en teknologi-milliard. I fireårsplanen ligger det nå rundt 800 millioner kroner til teknologi i potten, så det er godkjent. I tillegg er det satt av 450 millioner til næringsrettet forskning i samme fireårsperiode. Det er jo kjempebra, sier Lise Lyngsnes Randeberg til TU Bygg.

Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i paraplyorganisasjonen Akademikerne. Tekna organiserer 75.000 medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap, primært ingeniører.

Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene fortsetter i 2019, skriver regjeringen i budsjettforslaget. Det skal blant annet utvikles digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker.

I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT-systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd.

– For lite til etterutdanning

Randeberg beskriver 2019-budsjettet som «tidenes digitaliseringsbudsjett». Samtidig er hun skeptisk til at det ikke bevilges mer til etter- og videreutdanning, som hun mener er forutsetninger for at vi skal lykkes med digitaliseringen.

– Hvem skal ta jobben med å digitalisere Norge hvis fagfolkene ikke får videreutiklet kompetansen eller opplæring i hvordan det skal gjøres? spør hun.

Presidenten viser til undersøkelser der en høy andel medlemmer i Tekna oppgir at de ikke har tid eller muligheter til å oppdatere seg på digitaliseringen.

– Vi er nødt til å få med ingeniørene hvis vi skal klare å digitalisere Norge, understreker Randeberg.

– Blir verre å velge studium

Tekna-presidenten er heller ikke fornøyd med den foreslåtte omleggingen av studiefinansieringen. Mens man i dag får omgjort 40 prosent av studielånet til stipend ved avlegging av en eksamen, vil regjeringen at dette skal slå inn først når studentene er ferdige med en grad.

Les også

– Det vil føre til det verre for dem som velger feil og kan gi lavere gjennomføringsgrad, selv om flere nå sannsynligvis vil tvinge seg gjennom studier de ikke trives med, sier Randeberg.

Samtidig applauderer hun forslaget om at studiefinansieringen øker med én uke.

– Da nærmer vi oss de 11 månedene vi synes den bør ligge på, sier hun.

Teknopenger

Her er en oversikt over midlene i statsbudsjettet som, ifølge Tekna, går til teknologisk utvikling:

  • Kompetanse innen IKT-sikkerhet og kryptologi: 20 mill. kroner.
  • IKT-fyrtårn innen IKT-sikkerhet og Samrisk-programmet: 17 mill.
  • IKT-modernisering i Nav: 423,5 mill.
  • Digitalisering i Barnevernet: 25,5 mill.
  • Finansiering av helseplattform i Midt-Norge - 575 mill.
  • Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver: 49 mill.
  • Systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling: 50 mill.
  • IKTPLUSS-programmet: 10 mill.
  • Oppfølging av Digital21: 10 mill.
  • Utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse: 10 mill.
  • Økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler: 25 mill.
  • Muliggjørende teknologier: 65 mill.
  • Helseanalyseplattformen: 40 mill.
  • Videreføring og opptrapping av studieplaser innen muliggjørende og industrielle teknologier: 126 mill.
  • Basisbevilgninger teknisk-industrielle forskningsentra: 40 mill.
  • Program for informasjonssikkerhet i UH-sektoren: 17,5 mill.

 

Samtidig kuttes det i:

  • Penger til bredbåndsutbygging: 50 mill.
  • ABE-reform – «ostehøvelkutt» på 0,5 % utgjør samlet kutt på 209 mill.
Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå