COSL Innovator gikk for egen maskin inn til basen ved Ågotnes utenfor Bergen nyttårsaften 2015, dagen etter ulykken som krevde ett liv.
COSL Innovator gikk for egen maskin inn til basen ved Ågotnes utenfor Bergen nyttårsaften 2015, dagen etter ulykken som krevde ett liv. (Foto: Petroleumstilsynet)

COSL Innovator

Statoil: Ulykkesriggen hadde designfeil. Eieren: Statoil ville spare penger

Krangel om kontraktsheving.

Lille nyttårsaften 2015 traff en brottsjø riggen COSL Innovator. Én av de ansatte omkom momentant da bølgen slo inn vinduet på lugaren.

Etter ulykken ble riggen reparert, men kort tid etter at riggen kom tilbake til Trollfeltet i Nordsjøen, hevet Statoil kontrakten.

Riggselskapet har anklaget Statoil for urettmessig å ha sagt opp kontrakten og møter Statoil i Oslo tingrett tirsdag 6. februar.

Nå hagler påstandene mellom de to selskapene, blant annet om sikkerhet, designfeil og frister.

Hevder Statoil kun ville spare

Statoil kansellerte kontrakten i mars 2016.

COSL krever nå erstatning for tapet deres etter at kontrakten ble hevet.

Det kinesiske selskapet antyder at Statoil kun var opptatt av penger og ikke sikkerhet da de hevet kontrakten.

«Så vel hevingen som avbestillingen var i strid med Kontrakten og ikke begrunnet i bekymring for Riggens driftssikkerhet, men utelukkende foretatt fordi Statoil derved ville spare store beløp», skriver COSL til Oslo tingrett.

Statoil avviser dette:

«Termineringen er ikke spekulativ, eller kommersielt begrunnet», argumenterer Statoil til retten. Selskapet har tidligere avvist at dødsulykken var årsaken til at kontrakten ble hevet.

Force majeure-strid

Ingen av partene vil svare utdypende på spørsmål om tvisten, men flere rettsdokumenter gir innsikt i krangelen.

Helt sentralt i saken er hvorvidt brottsjøen var en såkalt force majeure-hendelse. Hvis det var det, så hadde riggselskapet 60 dager på å reparere riggen, hvis ikke bare 30 dager.

Statoil hevder de hadde full rett til å heve kontrakten. De mener at ulykken ikke var force majeure, og at riggen derfor skulle vært reparert innen 30 dager. At den ikke var det, var grunnlag for å heve kontrakten.

COSL peker på at riggen var ferdig reparert og tilbake på feltet 22. februar 2017, mens 60-dagers fristen var 29. februar 2017.

«Statoil hadde da ikke adgang til å heve Kontrakten når skaden var utbedret forut for Kontraktens frist», argumenterer riggselskapet.

– Designfeil

Statoil og riggselskapet er også uenig i om riggen var designet i henhold til gjeldende myndighetskrav og klassekrav.

«Kreftene fra bølgen var ikke større enn de kreftene Riggen skulle ha vært designet for å tåle, og bølgen lå innenfor de værkriteriene Riggen skulle tåle i overlevelsesmodus», argumenterer Statoil i sluttinnlegget.

Sentralt i krangelen er såkalt air gap, altså klaring mellom dekk og bølgetopp.

Statoil mener riggen var designet slik at den kunne få et betydelig negativt air gap i forkant av dekksboksen i sjøtilstander innenfor designkriteriene.

«Dette til tross for at den klare hovedregelen var at borerigger skulle ha positivt air gap», skriver Statoil til retten.

De mener at COSL på bakgrunn av flere analyser og en modelltest skulle ha gjort tiltak som ville forhindret konsekvensene av bølgen som traff riggen.

De to selskapene er uenige om air gap på riggen var i samsvar med praksis i bransjen.

COSL argumenterer med at det ikke var noe i gjeldende regelverk som stilte krav om at riggen skulle «designes med et positivt air gap i alle relevante sjøkondisjoner, og/eller styrkeberegnes for å motstå horisontale slammingkrefter fra bølger mot veggene i dekksboksen». 

De viser til at Petroleumstilsynet har bekreftet at riggen var i samsvar med regelverket da ulykken skjedde.

«Statoils villfarelse»

I Statoils sluttinnlegg kommer det også frem at Statoil trodde riggen hadde positivt air gap, basert på opplysninger fra COSL.

«Statoils villfarelse var fremkalt av COSL», påstår Statoil til retten.

Først i februar 2016 fikk oljeselskapet vite at disse opplysningene ikke var korrekte, hevder Statoil.

COSL hevder at Statoil allerede i 2008 var kjent med at riggen var designet med negativt air gap, og at de da senere ikke kan argumentere med at det var en mangel.

– Opererte riggen utrygt

Ifølge Statoil var det også flere årsaker som spilte inn i vurderingen som endte med at kontrakten ble hevet. 

De mener at sikkerheten ikke var tilstrekkelig ivaretatt da riggen ble konstruert og bygget. Statoil mener dette er et vesentlig mislighold av kontrakten.

Oljeselskapet hevder at analyser som viste negtivt air gap ble satt til side og ikke førte til endringer understøtter dette. 

Statoil påstår også at COSL har operert riggen på en utrygg måte. De hevder at riggen ifølge operasjonsmanualen skulle trimmes forover mot været i den aktuelle sjøtilstanden, noe som også ble gjort.

«Dette reduserte Riggens air gap, og har sannsynligvis medført økte skadevirkninger av bølgen som traff Riggen på tidspunktet for Ulykken», argumenterer Statoil og mener at rutinen var uforsvarlig.

COSL argumenterer med at operasjonsprosedyrene var veloverveide og tok hensyn til både riggens og mannskapets sikkerhet.

Statoil: – Samlet vurdering

Teknisk Ukeblad har forelagt spare-påstanden fra riggselskapet for Statoil og gitt selskapet mulighet til å kommentere tvisten.

– Statoil og Troll-lisensen konkluderte med at man i henhold til kontrakten hadde termineringsrett, og etter en samlet vurdering ble det besluttet å bruke denne termineringsretten, skriver Statoil-pressetalsmann Eskil Eriksen.

– Utover dette viser vi til vårt sluttinnlegg, og vi vil legge frem vårt syn på saken i Oslo tingrett, fortsetter han.

Fra COSLs side er det taust før rettssaken. 

– Vi har ingen kommentar til saken, svarer COSL-sjef Jørgen Arnesen i en epost.

Heller ikke selskapets prosessfullmektig Øystein Meland i Wikborg Rein ønsker å kommentere.

COSL har ønsket rettsmekling i saken, men Statoil har avvist dette, viser et rettsdokument. Saken starter i Oslo tingrett tirsdag 6. februar og det er satt av omtrent én måned.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Statoil blir saksøkt etter å ha avsluttet en riggkontrakt.

Statoil måtte i 2015 møte den amerikanske rigg-giganten Diamond Offshore i Stavanger tingrett. Riggselskapet krevde 1,2 milliarder av Statoil.

Statoil hevdet riggen ikke tilfredstilte sikkerhetskrav, mens riggselskapet hevdet at oljeselskapet først begynte å søke aktivt etter avvik på riggen etter at de hadde annonsert omfattende kostnadskutt.

Statoil vant den saken i tingretten, men den ble anke og endte til slutt med et forlik.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)