Sivilingeniøren skal ha sendt en epost med denne ordlyden til en leder hos konkurrenten Asplan Viak mens han var ansatt i Rambøll.
Sivilingeniøren skal ha sendt en epost med denne ordlyden til en leder hos konkurrenten Asplan Viak mens han var ansatt i Rambøll. (Bilde: Truls Tunmo/faksimile)

LOJALITETSPLIKTEN

Sivilingeniør får 789.000 i erstatning etter oppsigelse - hevdet han fikk sparken på grunn av én epost

Rambøll hevdet han ville ta med kolleger til konkurrent.

Det rådgivende ingeniørfirmaet Rambøll ble mandag dømt til å betale en oppsagt sivilingeniør 789.000 kroner i erstatning. 

Sivilingeniøren hevdet at han ble oppsagt på grunn av én epost sendt til konkurrenten Asplan Viak og at oppsigelsen var ugyldig.

Nå har han fått medhold i det meste i tingretten.

«Å forlate skuta»

Eposten ble sendt til konkurrenten i januar 2017, og samme måned ble sivilingeniøren sagt opp fra rådgivningsselskapet.

Ordlyden i eposten skal ha vært som følger:

«Anse dette som en uformell henvendelse. Vi er et større vegmiljø (...). Grunnet økende misnøye med ledelsen snakker vi om å forlate skuta. Er dette noe som kan være interessant for dere å diskutere?»

Eposten ble sendt samme dag som sivilingeniøren og kollegene ved samme avdeling fikk beskjed om at en populær seksjonsleder ikke fikk fortsette permanent i stillingen.

Etter oppsigelsen svarte sivilingeniøren med å saksøke Rambøll og han fikk juridisk hjelp av ingeniørorganisasjonen NITO.

– Sendte i affekt

Sivilingeniøren mente at han var usaklig oppsagt. Han hevdet at eposten ble sendt for å sondere jobbmarkedet, uten tanke om å ramme arbeidsgiver.

Han påsto også at eposten var sendt i affekt. Sivilingeniøren mente blant annet at eposten var et resultat av at han ikke var ivaretatt av arbeidsgiveren.

Advokaten hans argumenterte med at han tidligere ble utelatt fra sitt faglige nettverk og at dette skal ha blitt meldt inn som en mobbesak. 

Sivilingeniørens advokat mente at eposten isolert sett var illojal, men at arbeidsforholdet måtte vurderes under ett, og da kunne ikke lojalitetsplikten anses som brutt av sivilingeniøren.

– Domstolen har korrekt satt til side oppsigelsen som usaklig. Vår klient er fornøyd med rettmessig å ha blitt trodd, forteller sivilingeniørens advokat Mona Beate Ulsund i NITO.

Beskyldt for å rekruttere kolleger

Rambøll på sin side hevdet eposten gjorde at tillitsforholdet til sivilingeniøren ble ødelagt, og at forutsetningen for at han skulle være videre ansatt dermed falt bort.

De pekte også på at sivilingeniøren hadde flere samtaler med sine kolleger om eposten etter at den var sendt, og Rambøll hevdet dette var et aktivt forsøk på å rekruttere kolleger over til konkurrenten.

Rambøll mente handlingene kunne skadet selskapet og at de var i sin fulle rett til å si ham opp.

De kalte også mobbesaken for en avsporing og hevdet at det ikke var grunnlag for å kritisere Rambøll for dårlig behandling av sivilingeniøren.

Uenige dommere

Dommen ble avsagt under dissens. Rettens flertall, bestående av de to meddommerne, mener at oppsigelsen var usaklig.

De mener eposten utvilsomt var illojal og i strid med Rambølls interesser, men samtidig at hensikten til sivilingeniøren først og fremst var å finne en ny arbeidsgiver til seg selv - og ikke å ta med øvrige ansatte i avdelingen.

De mener det ikke kunne bevises at sivilingeniøren ønsket å skade Rambøll.

Flertallet mener samtalene med kollegene kun var et utslag av generell misnøye på avdelingen, og at det kun var epost-sendingen som var illojal.

– Neglisjerte arbeidsmiljøet

Meddommerne mener også at sivilingeniørens arbeidssituasjon måtte tas i betraktning. 

Rettens flertall mener Rambøll hadde neglisjert sivilingeniørens behov for og krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Argumentene deres for dette er at Rambøll ikke ga sivilingeniøren meningsfylte oppgaver i form av fakturerbart arbeid og at han ble utelatt fra faggrupper, slik at det gikk utover hans psykiske helse og førte til sykmelding.

«Ved å si opp (sivilingeniørens navn, red.anm) gikk Rambøll etter flertallets syn lenger enn hva som var rimelig og naturlig etter forholdene», heter det i dommen.

Rettens flertall mener Rambølls interesser ville vært tilstrekkelig ivaretatt ved å gi sivilingeniøren en advarsel.

Må betale oppreisning

Sivilingeniøren krevde opprinnelig inntil 2,4 millioner i erstatning fra Rambøll. Begrunnelsen for kravet var erstatning for lønn i perioden fra oppsigelse og frem til domsavsigelse i tillegg til fremtidig inntektstap i inntil 2 år.

Rettens flertall mener han hadde krav på erstatning for økonomisk tap fra han ble sagt opp og frem til dommen falt - 528.000 kroner.

I tillegg mener flertallet at han har rett til å få dekket tre månedslønner for fremtidig tap - 226.000 kroner.

Rambøll blir også idømt å betale sivilingeniøren 35.000 kroner i oppreisning. Årsaken er at sivilingeniøren «urettmessig har blitt beskyldt av arbeidsgiveren for å ha villet skade selskapet». De legger også vekt på at Rambøll ikke har ivaretatt sivilingeniøren frem til han sendte eposten.

Samlet erstatning ble fastsatt til 789.000 kroner. I tillegg må Rambøll betale halvparten av mannens saksomkostninger.

– Hele avdelingen kunne bli «absorbert»

Fagdommeren er uenig med de to meddommerne og mener oppsigelsen var saklig.

Han er blant annet uenig i meddommernes vurdering av epostens skadeevne og i hvilken hensikt eposten ble sendt.

Fagdommeren mener det var en risiko for at hele avdelingen som sivilingeniøren var ansatt i, kunne bli «absorbert av konkurrenten Asplan Viak».

Dommeren mener at selv om betingelsene for dette rent faktisk ikke var til stede, så var dette underordnet når sivilingeniørens lojalitetsbrudd ble vurdert.

Han mener også at påstanden om at sivilingeniøren sendte eposten som en jobbsøknad for seg selv ikke var troverdig, og omtaler dette som «en bortforklaring og en underdrivelse av det illojale preget ved handlingen».

«Dersom (sivilingeniøren, red.anm) hadde oppnådd det som der og da var hensikten med eposten, så er det på rene at Rambøll ville ha mistet betydelig med kompetanse og dermed blitt skadet, skriver fagdommeren, som mener sivilingeniøren hadde til hensikt å skade arbeidsgiveren.

Konkurransesensitiv informasjon

Fagdommeren mener at opplysningene om misnøye med ledelsen i Rambøll og at flere snakket om å forlate «skuta», var konkurransesensitiv informasjon.

Dommeren peker også på at sivilingeniøren i dagene etter eposten var sendt, fortalte flere kollegaer om henvendelsen til konkurrenten.

Rettens mindretall argumenterer også for at sivilingeniøren burde ha lojalt støttet opp om arbeidsplassen i en situasjon der flere var uenige med ledelsen.

Vurderer anke

– Vi tar dommen til etterretning og noterer oss at retten er delt i sin vurderingen om oppsigelsen er saklig begrunnet, skriver Pernille Berg, pressekontakt Rambøll i en epost.

Hun legger til at Rambøll er en kunnskapsbedrift som lever av å ha den beste kompetansen.  

– Vi tar vårt ansvar overfor våre ansatte svært alvorlig, i retur har vi blant annet en forventning til lojalitet overfor egen arbeidsplass, skriver Berg.

Hun forteller at de dermed er fornøyde med at flertallet i dommen har lagt til grunn at den omtalte eposten «utvilsomt var illojal og i strid med Rambølls interesser».

– I og med at tingrettsdommeren har gitt Rambøll medhold i saken, vurderer vi nå fortløpende en eventuell anke. Men la meg understreke at i personalsaker som dette, finnes det ingen vinnere uansett utfallet av en rettssak, skriver Berg.

Rambøll har anket saken.

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)