I midten av juni spratt Odfjell Drilling champagnen da det ble klart at selskapet vant den svært ettertraktende kontrakten om å bore produksjonsbrønnene på Norges neste melkeku i Nordsjøen – Johan Sverdrup-feltet.
Selskapet fikk en treårig kontrakt og en opsjonsbasert fireårskontrakt som til sammen har en verdi på nesten 4,7 milliarder kroner med dagens dollarkurs.
Selskapet skal bruke sin rigg «Deepsea Atlantic» til jobben, som vil koste Statoil drøye 2,5 millioner kroner hver dag den er i operasjon (300.000 dollar).
Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Tror folk vil ha norsk
Riggen koster med andre ord dobbelt så mye per dag som oljeselskapet regner med å spare hvert år på å bytte ut en rekke norske meieriprodukter med andre produkter - deriblant svenske.
Det opprører Per Steinar Stamnes, tillitsvalgt i Statoil og sokkelleder i fagforeningen Industri Energi.
– Jeg tror ikke noen i de norske hjem har svenske meieriprodukter i kjøleskapet sitt. Stort sett tror jeg vi alle kjøper fra norske meierier, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Ett av prinsippene med aktiviteten på norsk sokkel er at det man gjør skal komme hele landet til gode, altså at man også bruker norske selskaper. Det Tine leverer og produserer er veldig bra, så det er rart at man velger å gjøre dette, sier han.
1 uke overtid i Nordsjøen: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
Ut med Jarlsberg og Norvegia
En internt notat Teknisk Ukeblad har fått tilgang til viser at 12 produkter skal byttes ut med lignende produkter fra det svenske selskapet Svensk Cater AB.
Endringene gjelder for hele den norske sokkelen.
Totalt går syv meieriprodukter fra Tine ut av sortimentet. Det dreier seg blant annet om følgende:
- Revet Jarlsberg byttes ut med en revet gauda- og cheddarblanding
- Skivet Norvegia byttes ut med skivet gaudaost
- Revet Norvegia byttes ut med revet gaudaost
- Skogsbær og jordbær-yoghurt byttes ut med tilsvarende yoghurter fra andre produsenter
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Svensk Cater for å høre hvilke produsenter som tar over, men får beskjed om å kontakte Statoil for å få svar.
Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
Noen nye, noen gamle
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil sier man fremdeles kommer til å ha mange norske produkter i sortimentet.
– Vi bytter ikke ut kjente signalprodukter. Når det gjelder yoghurt, beholder vi den norske yoghurten det er snakk om. Vi tar i tillegg inn en svensk yoghurt, som gjør at vi nå har både fransk, svensk og norsk yoghurt, sier han.
– De smaksvariantene som er populære, tar vi ikke bort. Jeg kan avkrefte at de kjente merkevarene forsvinner. Man vil fortsatt se at produktene blir servert ved kantiner, men man vil se at man se at man tar andre oster inn i storkjøkken, til bruk i pizzaer og lignende, sier han.
– Men selv om de ansatte ikke ser varene, er det ikke viktig for Statoil å bruke norske leverandører?
– Jo, det er det, og det fortsetter vi med. De varene vi tar inn, leveres fra veldig mange forskjellige grossister. Det kan være de samme produktene, men så har man i noen tilfeller sett sett at en annen grossist leverer samme kvalitet til en bedre pris. Mange av signalproduktene innen pålegg, som for eksempel makrell i tomat – blir videreført akkurat som de har vært tidligere, sier Eek.
Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben
Tror på negativ reaksjon
Stamnes tror ikke de ansatte kommer til å like endringene.
– Jarlsberg, Norvegia og Tine-yoghurt er kjente merkevarer som folk liker, så jeg tror de ansatte kommer til å reagere negativt på dette. Dette er jo heller ikke så dyrt i forhold til andre produkter, sier han.
I det interne notatet kommer det frem at selskapet totalt sett regner med å spare 1,1 millioner kroner i året på byttene.
Endringene skal etter planen tre i kraft i uke 40, altså siste uken i september.
Les også: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Kan få samme kvalitet til redusert pris
Eek sier at selskapet forsøker å tilpasse sortimentet etter det de ansatte vil ha.
– Det tallet du har kan godt være riktig, men dette er ikke av en sånn størrelse at det er innsparingen som er motivasjonen. Når vi gjør endringer i smaksvarianter, er det basert på kvalitetskrav og tilbakemeldinger fra de ansatte på sokkelen, sett opp mot pris. Man ser på om varene er noe de ansatte liker eller ei, om smaksvariantene er slik vi har forventet eller om forbruket viser at det ikke er etterspurt, kommenterer han.
– Vi prøver å tilpasse sortimentet slik at folk liker det vi tilbyr. Ofte kan man få bedre eller samme kvalitet til en redusert pris hvis man bytter grossist eller leverandør, så da vil vi naturligvis forsøke å få det til, sier han.
Eek forteller at det er et fagteam i sokkelforeningen som gjør endringer i varesortimentet, og at det er fem kokker som smaker seg nøye frem i utvalget de vurderer.
– Dette er fagfolk som på ingen måte slår seg til ro med at ost er ost på norsk sokkel, sier han.
Hadde dårlig samvittighet: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien
Stort spareprogram
Innsparingene er for øvrig en del av Statoils to store spareprogram, der det ene går på organisatorisk effektivisering og det andre på alt fra drift, vedlikehold og modifikasjon, standardisering til forenkling av systemer.
Det siste er det mest kjente, og er bedre kjent som Step-programmet (Statoil technical efficiency programme).
Det overordnede målet med begge programmene er å kutte kostnadene med 1,7 milliarder dollar i året – eller rundt 13 milliarder norske kroner fra 2016.
Merker innsparingene
Tillitsvalgt Stamnes sier man merker innsparingene i alle deler av organisasjonen.
– I Statoil er det kun pris og ikke kvalitet som betyr noe. Sånn er det i alle avdelingene i Statoil. Man bruker prinsippet med at alle bekker små gjør en stor å, sier han.
– Klarer man å vise ledere at man kan bidra i den store sammenhengen, får man en stjerne i boka. Men dette er et type eksempel som viser at man velger å gå utaskjærs. Her i Norge er vi opptatt av kortreist mat og gode norske råvarer. Man trenger ikke å se utenfor Norge på råvarer vi er gode på, mener han.
Les også: Slik kan Olje-Norge bli hvis De grønne får bestemme
Helt uenig
Eek avviser at selskapet ikke er opptatt av kvalitet.
– Siden vi her er inne i matsjangeren, vil jeg si at man her ikke må sause sammen påstander. Det blir en farse hvis man ikke forholder seg til fakta. Det er på ingen måte riktig at vi ikke er opptatt av kvalitet. Vi vil fortsatt diske opp med de kjente og kjære produktene som de sokkelansatte har vært vant til i mange år, sier han.
– Det som er viktig er at vi får god kvalitet og at de varene vi har holder en standard som er det beste som fins i markedet. Så er det gledelig å se at det klarer vi, også når vi i noen tilfeller oppnår bedre priser på enkeltprodukter, sier Eek.
Har en lang og god historie med Statoil
Tine syns på sin side det er dumt at mange av varene deres fases ut.
– Vi synes det er synd dersom et norskeid selskap som Statoil ikke ser verdien av å tilby norske produkter i sitt mattilbud til sine ansatte, sier pressevakt Hege Rognlien.
– Alle våre kunder er viktige, og vi har en lang og god historie som leverandør til Statoil, hovedsakelig gjennom underleverandører. Men så langt har vi ikke fanget opp signaler fra våre underleverandører eller fra Statoil om endring i kjøpemønster eller et ønske om dialog rundt pris, sier hun.
Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
Stadig mer meieriprodukter fra utlandet
– Dessuten står selvsagt grossistene fritt til å importere meieriprodukter fra Sverige og selge dette i Norge uten at Tine involveres i det, påpeker Rognlien.
Hun mener endringen fra Statoil er med på å gjøre det vanskeligere for norske melkeprodusenter.
– At dette skjer legitimerer nok norske melkeprodusenters oppfatning om at utenlandske produkter har solid konkurransekraft i Norge selv om enkelte hevder at importvernet hindrer dette. I 2012 importerte vi totalt 5000 tonn, mens vi på seks måneder i 2015 har importert 4400 tonn yoghurt. På ost har det vært en tredobling av importen de siste 14 årene, sier hun.
Har du noen tips om andre sparetiltak i oljebransjen? Ta kontakt med oss her.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
