Miljøpartiet de grønnes oljepolitikk vil få alvorlige konsekvenser, mener flere av analytikerne og ekspertene Teknisk Ukeblad har snakket med. Blant annet vil både Goliat (nede til venstre) og Johan Sverdrup (oppe til høyre) måtte utgå, dersom politikken ble satt ut i live i dag. I tillegg ville dagens nedgangskonjunktur i bransjen fremstå som en "mild bris" sammenlignet med hva som vil skje med MDGs politikk, her representert ved frontfigur Rasmus Hansson. (Bilde: Erlend Lygre/Eirik Helland Urke/Statoil/Gorm Kallestad/NTB scanp)

MILJØPARTIET DE GRØNNE

Slik kan Olje-Norge bli hvis De grønne får bestemme

Ingen leting. Ingen Sverdrup. Ingen Goliat.

10 oljepunkter fra MDG

  1. Endre navn på Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet.
  2. Kutte Norges klimagassutslipp med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2020, og 90 prosent innen 2050.
  3. Redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 prosent innen 2020, med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år.
  4. Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri
  5. Stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel.
  6. Innføre varig vern fra petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja.
  7. Øke avgiften på CO2-utslipp fra petroleumssektoren til 1000 kr per tonn og bruke inntektene til utslippsreduserende tiltak i fastlandsindustrien
  8. Stenge og nedmontere gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Gå inn for å avslutte det norske CO2-fangstprogrammet og overføre satsningen til geotermisk energi, havvind og andre fornybare energikilder.
  9. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og skiferolje, samt prosjekter i Arktis.
  10. Vil forby drivstoff/produkter fra ukonvensjonelle gasskilder

De vil stanse all videre leting på sokkelen.

De vil redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 prosent innen 2020, med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år.

Gode målinger

Miljøpartiet de grønne (MDG) står mest sannsynlig for landets mest radikale politikk sett fra oljebransjens side – og partiet er på solid fremmarsj.

I 2013 fikk de inn Rasmus Hansson på Stortinget med 2,8 prosent på landsbasis. I forkant av årets kommunevalg har de på enkelte målinger doblet dette.

Samtidig har de på flere målinger ligget an til å bli Oslos tredje største parti, tidvis med oppslutning på over 10 prosent.

De grønne er for øvrig dønn ærlige på ett punkt: Politikken deres vil føre til redusert kjøpekraft.

Les Miljøpartiet de grønnes Rasmus Hansson svar på kritikken her:  MDG slår tilbake: – Oppsiktsvekkende at de ser totalt bort fra hele poenget

Søylene representerer nivået på petroleumsinvesteringer i årene som kommer. De tre grå søylene vil i i stor grad falle bort med MDGs politikk, samt deler av både de gule og orange. Tallene er nominelle. Kjersti Magnussen/Rystad Energy

– Sverdrup og Goliat må kuttes

Teknisk Ukeblad har tatt en nærmere titt på partiprogrammet og deretter snakket med analytikere, professorer og rådgivere for å se hva som vil skje dersom de grønne skulle fått oljeviljen sin.

Ifølge Rystad Energy vil hundrevis av milliarder kroner i investeringer stå på spill (se grafikken over).

– For å nå MDGs produksjonsmål må all leting stoppes. Ingen flere utbygginger må godkjennes. Alle prosjekter under utbygging må stoppes, og eksisterende felter må slutte å bore eller stoppe produksjon tidligere enn planlagt.

Slik oppsummerer Erik Wold, partner i analyseselskapet Rystad Energy, konsekvensene av MDGs oljepolitikk, særlig på punktet om at de vil halvere produksjonen fra sokkelen innen 2020 og avvikle aktiviteten i løpet av 2035.

– Skal man få dette til ifølge vår modell – dersom politikken settes ut i livet i dag – betyr det ingen leting og at ingen funn eller felter som er under utbygging nå, for eksempel Johan Sverdrup og Goliat, blir satt i produksjon.

– Videre må en del av dagens felter kutte i produksjon, noe som sannsynligvis ville bli gjort ved å redusere boring og kutt i vedlikehold slik at levetiden på feltene reduseres, forklarer Wold.

Les også: Derfor tror oljeentusiasten at Rasmus Hansson kan få rett om Lofoten

Miljøpartiet de grønne vil halvere oljeproduksjonen på norsk sokkel innen 2020, og avvikle hele produksjonen innen 20 år. Den hvite stripen viser hvordan produksjonen vil utvikle seg med MDGs politikk, mens resten av fargekodene representerer de forventede ressursene fra norsk sokkel fremover. Kjersti Magnussen/Rystad Energy

– Mer skiferolje og oljesand

Han sier at norske bedrifter fortsatt kan betjene eksisterende felter i driftsfasen.

– Men dette utgjør ikke mer enn om lag 15-18 prosent av offshoremarkedet, i dag og fremover. Norske bedrifter som primært betjener den norske sektoren vil miste sitt marked. Men mange norske oljeservicebedrifter kan fortsatt leve godt av det internasjonale markedet, ifølge Wold.

Han legger til at dersom Norge stopper sin produksjon vil oljeprisen øke og flere andre prosjekter globalt vil bli lønnsomme.

– Det vil bli økt produksjon av skiferolje, og sannsynligvis vil flere offshoreutbygginger som nå er på vent bli realisert. Kanskje til og med noen oljesandprosjekter. Det blir ikke mindre CO2-utslipp av dette, sier han.

Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen

Statoils oljesandprosjekter i Canada, skiferoljeprosjektene i USA og arktisk oljevirksomhet vil utgå dersom MDG får viljen sin. Men Rystad Energy tror derimot at dersom MDG får gjennomføre sin politikk i Norge, vil flere ukonvensjonelle prosjekter bli lønnsomme. Kjersti Magnussen

– Real ærlighet

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, sier at det er spesielt én ting som skiller MDG fra andre miljøpartier.

– De sier åpent at deres politikk vil gi nedgang i levestandard. Det er realt, sier Osmundsen.

Han mener dog at pensjonsfondet vil bli brukt opp lenge før det er tilsiktet og at fremtidige generasjoner ikke vil få nytte av det.

– Det er vanskelig å se at samtidig utfasing og bruk av oljeinntekter kan gi budsjettbalanse. Store deler av statsbudsjettet er bundet opp til pensjoner, helse, skole og så videre. Når de i tillegg vil ha store satsinger på for eksempel kollektivtrafikk er det vanskelig å se at det vil gå opp uten oljeinntekter, sier han.

Vegard hadde dårlig samvittighet: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Professor i petroleumsøkonomi, Petter Osmundsen mener det er vanskelig å se at samtidig utfasing og bruk av oljeinntekter kan gi budsjettbalanse. Privat/UIS

«En forsiktig pekepinn»

Osmundsen sier at dagens nedgangskonjunktur i oljeindustrien kan gi «en forsiktig pekepinn» på effektene av MDGs oljepolitikk. Han nevner fire punkter:

  • Økende ledighet i oljenæringen og andre næringer
  • Reduserte inntekter til staten
  • Utlendinger med spesialkompetanse forlater landet
  • Press nedover på lønninger

– Det store spørsmålet er hvilke bedrifter som skal erstatte oljenæringen. Det er mye som skal erstattes: Rundt 25 prosent av verdiskapningen og skatteinngangen i Norge. Men her skiller altså MDG seg ut ved at de åpent sier at de ikke ser for seg å erstatte dette fullt ut, sier han.

Professoren peker på at olje- og gassaktiviteter er en knapp naturressurs som gir ekstraordinær verdiskapning.

– Det er en meget høy og regulert inndragning av inntekter til staten. Rundt 90 prosent av verdiskapningen tilfaller det offentlige. Annen industri kan ikke erstatte dette, sier han og legger til:

– Å montere tyske vindmøller i norsk natur for ytterligere å bidra til overforsyning i kraftmarkedet krever tvert i mot store subsidier.

Les også: Her er møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen

– Usikker klimaeffekt

Professor Osmundsen sier at en udiskutabel effekt av MDGs politikk er tap av norsk velstand. I tillegg mener han at man vil få større utslipp globalt ved å skru av norske oljekraner.

– Betydelig nedgang i statens inntekter vil også svekke mulighetsrommet for satsing innen miljø og klima. Den globale klimaeffekten av å bygge ned norsk petroleumsproduksjon er usikker.

– Norge har mye gass som kan erstatte kull. Bortfall av norsk lettolje med relativt lave utslipp i utvinningen, vil antakelig bli erstattet av produksjon av tyngre olje fra land med større utslipp. Vi snakker om verdens dyreste klimatiltak. Langt mer kan oppnås med andre tiltak, sier han.

Tidligere plattformsjef klarte ikke mer: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

Forventer orkan

Petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm – og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet for Høyre sier at det man i dag ser av nedbemanninger og fall i investeringer som følge av lav oljepris, vil være ubetydelig sammenlignet med konsekvensene av MDGs politikk.

– Det investeringsfallet vi nå har hatt, med ringvirkninger til mange andre sektorer og stigende ledighet, vil fremtre som en mild bris sammenlignet med den orkan som vil følge av en beslutning om å følge MDGs politikk.

Han forklarer at politikken naturligvis vil bety et dramatisk brudd med den petroleumspolitikken det var bred enighet om under Stortingets behandling av oljemeldingene i 2011, og særlig målbanene for produksjon som viste bare et lite produksjonsfall til omtrent tre millioner fat oljeekvivalenter i 2040, fra om lag 3,8 millioner i 2014.

– En halvering i 2020 vil gripe dypt inn i produksjonen fra allerede vedtatte felt, noe norske myndigheter ikke en gang har lovlig adgang til, sier Ramm.

– Også etter 2035 når MDG vil stenge alt, er det svært mye igjen å produsere fra vedtatte felt. Bare dette vil føre til historiens største tap av troverdighet for Norge som investeringsland på alle områder. Dette vil utvilsomt ramme også investeringer som MDG ønsker, sier han.

Les også: Denne roboten skal gi færre folk i oljeindustrien

oljeanalytiker Hans Henrik Ramm
Petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm mener nedgangskonjunkturen vi ser i dag vil være en mild bris sammenlignet med den orkanen han mener vil komme dersom MDG får gjennomført oljepolitikken sin. Mona Sprenger

– Vil få store problemer

Ramm, i likhet med Rystad Energy, mener at politikken blant annet vil ramme Johan Sverdrup, samt investeringer i økt utvinning og nye felt.

– Dette vil ha konsekvenser for de om lag 300.000 som jobber direkte eller indirekte for industrien, sier han.

Han forteller at Norge ved utgangen av 2014 hadde solgt og levert 45 prosent av opprinnelig utvinnbare ressurser. Han mener at med MDGs politikk vil Norge gi avkall på kanskje 80 prosent av alle sannsynlige gjenværende ressurser.

– At dette vil føre til enorme tap av statsinntekter er opplagt. Det er ingen andre næringer som kan erstatte ressursrentebeskatningen av oljeindustrien. Selv med den nå forventede utviklingen av oljefondet, vil vi få store problemer med å finansiere eldrebølgen og pensjons- og helseutgiftene.

– Stopper opp øyeblikkelig

Han sier videre at alle som mister jobben i oljeindustrien vil kunne få andre jobber. Men han mener det vil ta lang tid.

– Selv om de er ettertraktede fagfolk, er det klare grenser for hvor mye «andre næringer» kan vokse, særlig i den situasjonen som MDGs politikk vil skape. Det er også en illusjon å tro at en massiv flytting av folk fra olje til «annet» vil føre til betydelig ny innovasjon, selv om det spes på med statsstøtte.

Petroleumsrådgiveren forklarer også at utvikling av nye næringsklynger er uhyre krevende, fordi de fleste teknologiområder er «opptatt» av sterke klynger i andre land, ikke minst innen fornybar energi.

– Det er vanskelig for nykommere å ta opp konkurransen. Vi har betydelige muligheter for å finne andre nisjer og kanskje noen hovedområder der vi etter hvert kan ta ledelsen, særlig i alt som er knyttet til havet.

– Men det vil gå mye lettere hvis vi fortsetter å ha en sterk og innoverende petroleumsnæring som allerede har bevist at den kan overføre teknologi og gi spin-offs til andre. Det trengs et sterkt, teknologitungt og kommersielt miljø for å finne vinnerne. Med MDGs politikk vil innovasjon i oljenæringen stoppe opp øyeblikkelig, sier han.

Les også: Oppsagt oljeingeniør med en god idé? Dette bør du satse på

– Vil ikke hjelpe klimaet

Ramm mener for øvrig det er ytterligere en ting som er urovekkende med de grønnes politikk: Han mener det ikke kommer til å hjelpe klimaet i det hele tatt.

Han peker blant annet på IEA, som tidligere har uttalt at verden trenger hver eneste dråpe med norsk olje.

– Selv i klimascenarioene fra det internasjonale energibyrået (IEA), trenger verden i 2040 95 prosent av den olje og gass som ble produsert i 2012, og i 2050 trengs 76 prosent av den.

– Norsk produksjon vil falle raskere enn dette, selv om vi leter og bygger ut alt vi har. Hvis vi går inn for et enda raskere fall, vil bare andre ta over. Og det blir ikke de fattigste landene, men de landene med størst reserver, mener han.

Les også:

Frontfigur i MDG, Rasmus Hansson sier i et lenger intervju med Teknisk Ukeblad at Rystad Energy, Ramm og Osmundsen ikke tar innover seg kostnadene det vil ha dersom man fortsetter i det samme tempoet som man har gjort til nå.

– Det som er oppsiktsvekkende er at de ser totalt bort fra hele poenget med den kolossale kostnaden som vi gir til oss selv og etterkommerne våre dersom dagens utvikling får fortsette. Det er denne utviklingen analytikerne legger til grunn som udiskutabel og normal, ifølge Hansson.

Les hele det store intervjuet med Rasmus Hansson her: MDG slår tilbake: – Oppsiktsvekkende at de ser totalt bort fra hele poenget