Det er fortsatt en rekke områder på sokkelen der det går an å tjene store penger: Boring (t.v), subsea (oppe til høyre) og plugging av brønner er blant områdene det er behov for bedre løsninger. Illustrasjonen nede til høyre er av Hydrawells teknologi for raskere plugging av brønner. (Bilde: Statoil/Hydrawell/Teknisk Ukeblad)

KRISEPROFITØRENE

Oppsagt oljeingeniør med en god idé? Dette bør du satse på

Eksperttips fra bransjen.

KRISEPROFITØRENE

  • Et oljemarked i nedoverbakke fører til krise. Tusenvis mister jobben, færre prosjekter blir gjennomført, de store selskapene sparer penger, og inntektene til statskassa daler. Men for enkelte er det ingenting som en god krise.
  • Nye kostnadsbesparende løsninger er sårt tiltrengt noe som gjør at de små teknologiselskapene kan få innpass hos oljeselskapene.
  • Samtidig gir krisen oljeselskapene en anledning til å utnytte teknologi, innovasjon og menneskelige ressurser på en mer helhetlig måte.
  • I denne artikkelserien får du møte teknologiselskaper og andre som tjener penger mens andre taper, og lese om hvordan de lykkes.
  • I tillegg får du lese om generelle og konkrete besparelser oljeselskapene gjør for å bli mer kostnadseffektive.

Tidligere artikler i serien:

  •  
  •  
  •  

«Krisen» i oljebransjen har gjort at over 20.000 oljejobber har røket siden starten av fjoråret. Men lenge før oljeprisen sank, hadde bransjen et utpreget kostnadsproblem.

Dette problemet har det nå blitt enda viktigere å få gjort noe med – noe som åpner en rekke muligheter for gründere og selskaper med gode, kostnadsbesparende teknologier.

Teknisk Ukeblad har tatt kontakt med et knippe som kjenner bransjen godt for å finne de områdene som har mest behov for bedre teknologi, samt tips til de som sitter med ideer.

Les også: To friske milliarder og et knippe ringrever holdt ikke for oljemyndighetene

Raskere boring

Kristin Flornes, direktør i energiavdelingen til International Research Institute of Stavanger (Iris), sier til Teknisk Ukeblad at det spesielt er tre områder som peker seg ut der det fortsatt er mye som må gjøres: Boring/brønn, plugging og forlating (P&A) og økt utvinning.

– Det jeg umiddelbart ser er at halvparten av investeringene på sokkelen er knyttet til boring og brønn. Der har kostnadene eskalert og noe må gjøres, sier hun.

Flornes sier at det i tillegg til ny teknologi er behov for å gjøre noe med prosesser, prosedyrer og standardisering.

– Men også ny teknologi for raskere og sikrere boring av brønner er nødvendig. Vi har stor tro på automatisering av boreprosessen, sier hun.

Les også: Slik vil de snu opp-ned på subsea-utbygginger

Plugging og forlating

Et annet område hun peker på – som i og for seg er tett knyttet til boring og brønn, er økt utvinning. Dessuten er det et voldsomt behov for bedre teknologi på plugging av brønner.

– Det er mye som må gjøres med P&A (Plugging og forlating, red.anm) de neste årene. Statoil har vel nevnt at de har rundt 1200 brønner på dette området, sier hun.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om de store utfordringene og de voldsomme kostnadene som venter oljeselskapene når det skal ryddes opp i brønner som ikke er permanent plugget og forlatt. Det kan koste hundrevis av milliarder kroner.

Flere konkrete teknologier er også under utvikling i Norge, deriblant West Groups SwarfPak-teknologi og Hydrawells «Hydrawash».

Les også: Det kan ta 15 rigger 40 år å plugge alle brønnene på sokkelen

Subsea og boring

Gunnar Hjelmtveit Lille i OG21 – som skal være «Norges nasjonale teknologistrategi for petroleumsnæringen» - sier at det er flere områder i bransjen med potensiale.

– Nå er det kostnadsreduksjoner som gjelder, forhåpentligvis uten at aktivitetsnivået kuttes. Det betyr at tjenester og teknologier som øker effektiviteten og produktiviteten blir etterspurt, sier han.

Han mener det er muligheter for besparelser over hele fjøla, men peker ut særlig ett område:

– Ser man på områdene hvor kostnadsinflasjonen har vært størst, er det ikke rart boring og brønn er et område hvor selskapene har et spesielt søkelys. Samtidig er de fleste funnene de siste årene ganske små, og subsea tie-backs er det mest aktuelle for å realisere verdiene.

– På dette området må det også store kostnadsinnsparinger til, sier han og viser til OG21s siste rapport om subseakostnader som kan halveres.

Tips til gründere Gunnar Hjelmtveit Lille i OG21 sier at det er muligheter for besparelser over hele fjøla, men særlig boring og brønn og subsea. OG21

Tips til gründere

Hjelmtveit Lille sier videre at det er utfordrende for en grunder å se rekkevidden av verdien av sitt produkt.

– Gründeren bør prøve å se verdien over kundens portefølje – den er kanskje større enn hva hun i utgangspunktet tror. Samtidig må gründeren ha et realistisk syn på introduksjonskostnader og introduksjonsrisiko, sier han.

– Produktet eller tjenesten konkurrerer i de fleste tilfeller med noe som er etablert, og oppsidene må være betydelige for å kompensere for introduksjonskostnader og risiko.

Han mener at gründere som ønsker å komme seg inn i markedet må trekke til seg de riktige partnerne tidlig. Samtidig må det stilles følgende kontrollspørsmål, mener han:

  • Hvem kan bidra i ferdigstillingen av produktet/piloteringen?
  • Hvilken lisens er den beste kandidaten, og hvordan kommer man inn der?
  • Må man trekke inn andre leverandører som produktet/tjenesten er avhengig av eller har viktige grensesnitt til?
  • Må man gå via et oljeserviceselskap på grunn av etablerte rammeavtaler eller sluttbrukers ønske om bundling av tjenester?

Plattformsjefen fikk nok: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

Statoil: Automatisert boring

Richard Erskine er direktør i Statoil Technology Invest (STI). De investerer i selskaper som utvikler ny teknologi Statoil har behov for.

Erskine sier at STI er opptatt av ny teknologi og ser på alt fra plugging og forlating av brønner, til automatisering av boreprosesser for å bore nye brønner.

– Vi er aktivt på utkikk etter bedre teknologi for P&A, og er i kontakt med flere selskaper om dette, sier han.

– Når det gjelder boring og brønn, er automatisert boring en løsning vi har forventninger til, sier han.

Han forklarer at heller ikke STI kommer utenom situasjonen i oljebransjen,

– Både Statoil og andre må se mer på Capex og Opex.

– Vi må tenke på teknologiutvikling både på kort, medium og lang sikt. Vi kan fremdeles ha store tanker og langsiktige mål, men må fokuserer mer på hvordan vi stegvis kan utvikle teknologi som også gir kortsiktig gevinst, sier Erskine.

Les også: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet

Administrerende direktør Richard Erskine i Statoil Technology Invest.
Administrerende direktør Richard Erskine i Statoil Technology Invest har store forventninger til automatisert boring. Tore Stensvold

Investerer 150 millioner

Han regner med at de kommer til å investere for rundt 150 millioner kroner i år, der om lag 80 millioner er nyinvesteringer.

– Med nye investeringer forsøker vi å fokusere mer på investeringer som kan gi implementering av ny teknologi på kort sikt.

Han forteller at to av årets investeringer er i amerikanske selskaper som har utviklet teknologi som hjelper Statoil med å kutte kostnader og som reduserer utslipp på skiferfeltene i Nord-Amerika.

– Vi har også et selskap vi ser på som kan bidra til reduserte CO2-utslipp, samtidig som vi redusere kostnader, sier han.

– Snakk med oss

– Det er mange som har opplevd å miste jobben i bransjen i det siste. Har du noen stalltips til de som sitter på gode ideer?

– Man må tenke langsiktig om man har ideer. De fleste ideer blir ikke realisert med en gang, det tar litt tid. Sånn sett er Norge et godt sted å ha gode ideer, sier han og peker blant annet på at det finnes gode venture-clustere og gode støtteordninger innen olje og gass.

Han sier videre at det er viktig å kalibrere og diskutere ideene med flest mulig før man setter i gang med utviklingen.

– Snakk med oss, snakk med kundene. Man bør sjekke for å forstå hva kundene faktisk har behov for. De beste entreprenørene gjør dette flere ganger. Det gir deg også økende tro på din egen idé, og du får en bedre business case, sier han.

– I tillegg må man finne teknologier som kan implementeres og kombineres etter relativt kort tid, sier han.

Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken