Anslag: Norsk olje og gass understreker at det foreløpig ikke er noen offisiell oversikt over hvor mange brønner som må plugges, men at 3000 per i dag nok er et konservativt anslag. ill.foto: Harald Pettersen/Statoil (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

PLUGGING AV BRØNNER

Det kan ta 15 rigger 40 år å plugge alle brønnene på sokkelen

Den norske sokkelen er gjennomhullet etter boring av flere tusen brønner siden oljeeventyret startet for snart 50 år siden. Men det er ikke alle disse brønnene som er endelig plugget og forlatt. Et stort antall brønner må nemlig plugges permanent.

Dersom regnestykket til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog) stemmer, kan man i verste fall stå overfor en regning på mange hundre milliarder kroner for å få tettet sokkelen.

360 milliarder kroner

Norog peker på at det kan være godt over 3000 brønner på sokkelen som ikke er plugget.

Regnestykket tar høyde for at pluggingen av én brønn med dagens teknologi vil ta et sted mellom 20 og 60 dager.

Det vil si at det i verste fall – med 60 dager per brønn og 3000 brønner – vil ta 180.000 dager. Med en gjennomsnittlig dagrate på to millioner kroner på en rigg, vil prisen på dette komme opp i 360 milliarder kroner.

Selv har Norsk olje og gass regnet ut et snitt på 35 dager per operasjon.

– Dette betyr at én rigg vil plugge omtrent ti brønner i året. 15 rigger vil plugge 150 brønner i året, noe som igjen betyr at det vil ta 20 år for femten rigger å plugge og forlate 3000 brønner, ifølge regnestykket.

I tillegg har Norsk olje og gass tatt høyde for at det kommer til å komme 144 brønner hvert år fremover, noe som betyr at på de 20 årene man har brukt på å plugge gamle brønner, har det kommet 2880 nye brønner som også skal plugges.

Dette vil da ta 19,2 år, dersom det fortsatt er 15 rigger i operasjon.

Det vil da ta 39,2 år å plugge totalt 5880 brønner med 15 rigger på heltid. Med en gjennomsnittlig riggrate på to millioner kroner, blir prislappen på over 429 milliarder kroner.

Les også: Disse oljefeltene er størst i verden

Skviset på rigg

Norsk olje og gass understreker at det foreløpig ikke er noen offisiell oversikt over hvor mange brønner som må plugges, men at 3000 per i dag nok er et konservativt anslag.

Informasjonssjef i Norog, Maiken Ree, sier til Teknisk Ukeblad at det er flere årsaker til at man ikke har plugget alle brønnene på sokkelen.

– Den ene er at noen av brønnene kan brukes igjen senere. En annen er at man er skviset på riggkapasitet, og man borer heller nye letebrønner, sier hun.

Les også: Norsk petroleum kan få klimasmell

Plug & Abandonment

Analyseselskapet Rystad Energy opererer med andre tall enn Norog, men partner Lars Eirik Nicolaisen sier til Teknisk Ukeblad at det er hauger og lass å ta tak i på pluggefronten.

De gjorde for en stund siden en øvelse for å kvantifisere antall brønner som trenger å bli plugget.

– Da vi gjorde studien, var det 875 brønner boret av flyttbare innretninger og vil i så måte kalle på flyttbare innretninger for å gjøre P&A (Plug & Abandonment, red.anm.), sier Nicolaisen.

– Man kan løse dette enten ved å bruke en flytende innretning som en semi eller et boreskip. Eventuelt kan en jackup brukes, eller en modulærrigg som man setter på de faste anleggene for å gjøre pluggingen, sier han.

Rystad Energy fant også da de gjorde studien at det var omkring 900 brønner som er boret av faste innretninger.

– Dersom disse innretningene fortsatt er der og er i stand, kan pluggingen gjøres derfra. Eventuelt kan en modulærrigg være et alternativ, sier han.

Les også: Selvdestruerende plugg kan spare 14 riggdøgn

Plugger: Valhall-feltet må plugge sine brønner. Feltet er operert av BP, og de har leid inn en egen jackup for å gjøre jobben. – Vi er alltid interessert i å gjøre ting billigere, sier BP. Bildet er tatt i forbindelse med Valhalls nye boligmodul. ⇥Foto: BP BP

– Det kjedeligste man kan gjøre

Han peker på at noe av årsaken til at såpass mange brønner ikke er plugget, er at det er dyre operasjoner, og det er forbundet med liten omsetning.

– Plugging og forlating er det kjedeligste man kan gjøre som et oljeselskap. Selskapene skyver det foran seg helt til de må gjøre det, sier Nicolaisen.

– Dette er operasjoner som tar lang tid. Det tar rundt regnet halvparten av tiden som selve brønnoperasjonen tar, sier han.

Nicolaisen sier for øvrig at det ikke er mangel på teknologi for å få utført pluggingen, men at det er snakk om kostnadseffektiv teknologi.

– Man snakker jo blant annet om fit for purpose-fartøy, altså fartøyer som er spesialtilpasset disse jobbene. Men det er tunge jobber som skal gjøres med tunge casinger som skal trekkes. Det krever mye kapasitet, sier han.

Har sett markedet

Én av leverandørene som har sett potensialet i det store pluggemarkedet er selskapet Hydrawell.

Selskapet leverer metoder som er etterspurt av bransjen, der man unngår såkalt seksjonsmilling, som er den tradisjonelle pluggemetoden, og som innebærer at man må inn og ut av brønnen flere ganger for å gjøre hele pluggeoperasjonen.

– Først monterer vi bunnhullsstreng, bestående av perforeringskanoner, vaskeverktøyet Hydrawash og sementeringsverktøyet Hydra Archimedes. Deretter kjøres det inn i brønnen med borerøret og perforerer hele pluggintervallet. Etter dette aktiverer vi vaskeverktøyet og vasker ringrommet i det perforerte området til dette er rent. Så kobler vi fra vaskeverktøyet, som omdannes til fundament for sementen, forklarte operasjonssjef Patrick Andersen til Teknisk Ukeblad på sensommeren i fjor.

Selskapet regner med at de ved hjelp av sin pluggeteknologi kan spare oljeindustrien for betydelige summer.

Les også: Norsk «brønnslikkepott» tas i bruk i Midtøsten

Sparer: Hydrawells metode å plugge brønner på kan spare industrien for betydelige summer, ved å gjøre operasjonene raskere. Ill.: Hydrawell Hydrawell

BP: Ønsker det så billig som mulig

Kommunikasjonsdirektør i oljeselskapet BP, Olav Fjellså, forteller til Teknisk Ukeblad at det ikke nødvendigvis dreier seg om at oljeselskapene ønsker å skyve pluggingen av brønner foran seg, men at det er forskjellige årsaker til at ikke alle brønner er permanent plugget.

– Dette er jo i og for seg ikke noe nytt. Det er mange plugginger som allerede er gjort. Og som alt annet vi gjør, så ønsker vi jo at dette skal være så billig som mulig, sier han.

– Når noen brønner ikke er permanent plugget, men midlertidig plugget, kan det være fordi det er gjort tekniske funn, som lisensen senere håper kan bli kommersiell å bygge ut. Da har man mulighet til å gå tilbake senere, dersom for eksempel infrastrukturen i området blir tilgjengelig, forklarer Fjellså.

– Da kan det være billigere og mer fornuftig å plugge midlertidig, i stedet for å bore en ny brønn senere, sier han.

På Valhall-feltet kommer BP til å bruke en jackup, da boreplattformen i dag ikke har kapasitet til å gjøre alle pluggejobbene.

– Vi klarte ikke å plugge alle brønnene med den faste installasjonen vi har nå, og måtte få inn en jackup.

Han sier at kostnadsmessig bedre løsninger relatert til plugging av brønner ønskes velkommen.

– Vi er i dialog med bransjen, og vi er selvfølgelig positive til sikre og billige løsninger, sier han.

– Burde egentlig bore nye brønner

I en kronikk skrevet av Sintef-forskerne Malin Torsæter og Torbjørn Vrålstad, publisert i Aftenposten, pekes det også på at når riggene blir brukt til å plugge brønner, går det også ut over produksjonen på sokkelen.

– I tillegg til direktekostnadene har brønnplugging også en annen, kanskje like viktig, indirekte konsekvens – nemlig tapt produksjon. Alle de boreriggene som må brukes til å plugge brønner i årene fremover burde egentlig ha vært brukt til å bore nye brønner, skriver forskerne.

– De nye brønnene trengs for å opprettholde ønsket produksjonsnivå på norsk sokkel, og dermed oppnå de målene som er satt om økt utvinning i Norge. Uten disse nye brønnene vil vi derfor få et ytterligere tap i oljeinntekter for staten i årene fremover, som trolig også vil være på flere hundre milliarder kroner.

Les også:

– Byråkratiet hindrer ny teknologi i oljeindustrien

Eksploderende glass sparer Statoil for millioner