Aker Solutions-ingeniørene leker hviskeleken på Fornebu for å bli mer bevisst på kommunikasjonen i Sverdrup-prosjektet. (Bilde: Lars Taraldsen)

JOHAN SVERDRUP

Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken

Aker Solutions forbereder seg på gigantprosjektet.

Fornebu: I overkant av 30 ingeniører står i en stor ring på Aker Solutions kontorer på Fornebu og hvisker hverandre i ørene.

Leken er kjent: Setningen som blir hvisket skal gå videre gjennom alle leddene. Når den kommer til sistemann i sirkelen er den opprinnelige setningen fullstendig ugjenkjennelig.

Les også: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner

Kritikk og motstand

Dette er én av Aker Solutions metoder for å gjøre ingeniørene klare til å møte komplekse utfordringer i forbindelse med Johan Sverdrup-prosjektet.

For hva blir konsekvensen om hviskeleken blir reell i jobben med Johan Sverdrup – at én beskjed leveres, går gjennom flere ledd, og til slutt kommer frem til mottakeren som noe helt annet enn tiltenkt?

– Spørsmålet er hvordan man skal få bedre kvalitet inn i arbeidet. Det kobler jeg til det jeg kaller ytringsklimaet på jobben. Det handler om hvordan folk gir hverandre støtte og oppmuntring, men også om hvordan man gir hverandre kritikk og motstand når det trengs.

Det sier BI-førsteamanuensis og filosof Øyvind Kvalnes. Han har blant annet skrevet boken «Det feilbarlige mennesket» og har i det siste holdt flere foredrag for hundrevis av Aker Solutions Johan Sverdrup-ingeniører.

Statoil: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut

– Har en del å gå på

Han mener at det ofte kan være vanskelig å kritisere andre medarbeidere.

– Særlig gjelder dette når en junior ser at en senior har gjort noe rart. Da skal det en del til for at junior stikker seg frem og sier ifra. Det er helt avgjørende at terskelen bygges ned slik at det blir enklere å si ifra, sier Kvalnes.

– Jeg har vel inntrykk av at ingeniører har en del å gå på akkurat her, sier han.

Kvalnes ønsker blant annet å gjøre ingeniørene bevisste på det han omtaler som «kritiske kvalitetsøyeblikk». Han sammenligner med et kor.

– Når koret står klart foran publikum gir dirigenten en feil tone å starte opp fra. Det er et kritisk kvalitetsøyeblikk. Om de gjør som dirigenten sier, blir det sur sang. Om noen tør å korrigere, så kan man redde situasjonen, sier han.

Les også: Denne «norske» oljegrafikken har blitt et tema i valgkampen i Alberta

Er det slik det ser ut i et prosjektteam når alt har gått til helvete? Det forsøker skuespillerne Gard Pedersen, Erik Aarebrot og Astrid E. Sæterøy å illustrere. Lars Taraldsen

Fra hviskeleken til teater

Hviskeleken blir etterfulgt av en teaterseanse med profesjonelle skuespillere fra Kulturkompaniet. De spiller ut en fortelling om et selskap som har vunnet en kontrakt for bygging av en energieffektiv skole.

Gleden over kontrakten går etter hvert over i frustrasjon over manglende kommunikasjon og forskjellige målsetninger innad i prosjektgruppa.

Aker Solutions-ingeniørene er delaktige i å gi hovedpersonene råd om hvordan man heller burde ha løst utfordringene. Slik drives fortellingen videre.

Etter hvert har dårlig kommunikasjonsklima og forskjellige målsetninger i gruppen blitt snudd til et team som jobber mer eller mindre i samme retning.

Dette er for å bevisstgjøre ingeniørene på hvordan ting kan spille seg ut i virkelige prosjekter – slik som Johan Sverdrup.

Opplegget er en del av det personlige kvalitets- og involveringsprogrammet til Aker Solutions.

– Om vi skal gå fra «good» til «great», så må vi gjøre litt i tillegg til det vi tradisjonelt har gjort, sier Knut Støle Hanssen, som er leder for Aker Solutions «Quality Performance and HSE»-gruppe.

Les også: Ved dette studiestedet har flest teknostudenter jobb før studiet er over

Wence Ghersetti og Anders Hauge er ingeniører i Aker Solutions og mener teaterøvelsene har vært gode for å bli mer bevisste på kommunikasjonen i prosjektet. Lars Taraldsen

– Var skeptisk

Det er ikke første gang Aker Solutions har benyttet seg av Kulturkompaniet i forbindelse med større prosjekter.

En av ingeniørene som var med forrige gang, og som også er med nå, sier til Teknisk Ukeblad at hun i utgangspunktet var skeptisk til å bruke tid på dette.

– Hvorfor skulle vi bruke så mye tid på dette når vi har så dårlig tid fra før av, tenkte jeg. Men da jeg var ferdig, syntes jeg at det var vel anvendt tid, sier Wenche Ghersetti, som er ingeniør ved pipelineavdelingen.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt

– Viktig fokus

Også mekanisk ingeniør Anders Hauge Løge mener at det har vært nyttig å være med i dette programmet.

– Vi har mye koordineringsarbeid i vår avdeling og snakker med mye folk hver dag. Det er viktig for vår del å kunne kommunisere på en god måte med alle disse, sier han.

Hauge Løge sier at det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i skuespillet der kommunikasjonen og målsettingene ikke alltid harmonerer.

– Det tror jeg er vanlig i alle store organisasjoner. Selv om alle vil det beste, så foregår ting på forskjellige språk, med forskjellige personer. Og da tror jeg det er viktig å sette fokus på dette, sier han.

7 grafikker: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig

– Ikke for mye emosjoner

Knut Støle Hanssen i Aker Solutions sier at Øyvind Kvalnes kan ha rett i at det nok har vært underskudd på både gode kommentarer og kritiske kommentarer, og at ingeniører muligens har noe å gå på her.

– Det er nok en menneskelig dimensjon i det hele. Om jeg skal være litt uhøytidelig, så kan man jo si at ingeniører er et litt traust folk: De får en jobb, så gjør de den jobben, uten for mye emosjoner.

– Vi tror – kanskje spesielt i en ingeniørbedrift der man jobber mye med barrierer og systemer, at man har behov for å legge på en tilleggsbarriere for å få det ekstra løftet vi ønsker på kvalitet, sier han.

I beste fall, hva får dere ut av dette?

– I forbindelse med Sverdrup håper vi å unngå at folk sier: Dette hadde vi unngått om folk hadde snakket sammen på en mer strukturert måte.

Snittlønn i Statoil: Snittlønn i Statoil: Én million

Ingeniørene var muligens utenfor komfortsonen under Lars Taraldsen

Kvalitet som snakkis

Han peker blant annet på at kvalitetsområdet ofte har vært forbeholdt de som konkret jobber med kvalitet, mens man på HMS nærmest har skapt en folkebevegelse.

– Egentlig kan du si at dette er en ny barriere, en slags soft barriere. Kvalnes snakker om at det er menneskelig å feile, om du er aldri så god på det du gjør. La oss da lage noe som skaper oppmerksomhet og som blir en snakkis, sier Støle Hanssen.

– Kvalitet har jo ikke akkurat vært en snakkis i lunsjen. Får vi det til, da er vi ett skritt videre, legger han til.

Støle Hanssen tror at denne formen for bevisstgjøring – selv om det tidvis kan være utenfor ingeniørenes komfortsone – vil være viktig.

– Folk blir nok mer oppmerksomme på ting. Da hjelper det med teateret fordi det spiller på andre strenger. Det blir ikke en vanlig leveranse.

Les også: Her skal oljearbeiderne måles før de får sette seg i helikopteret

700 ingeniører

Prosjektleder Dorthe Kennedy fra Kulturkompaniet har holdt på med denne typen kursing i 10 års tid, og mange olje- og gasselskaper har vært blant kursdeltakerne.

 – Stort sett har det vært folk som jobber offshore. Men vi jobber også med kraftbransjen på dette, sier hun.

Kennedy sier at det ofte – som med hviskeleken – kan bli litt klam stemning. Samtidig blir isen brutt som gjør at det blir enklere å få deltakerne til å involvere seg i resten av teaterforumet.

– Jeg ser på mange av dem at de ikke er helt komfortable med hviskeleken, at de føler det er en slags selskapslek. Men samtidig kommer de om bord med en gang og isen blir brutt, sier hun.

Teaterforumet Teknisk Ukeblad har fått med seg er det sjette i rekken av mange for Johan Sverdrup-ingeniørene. I tillegg til i Norge skal også skuespillerne til London, samt at ingeniørene i India skal være med.

– Til sammen er det rundt 700 som skal få med seg foredraget til Kvalnes, mens rundt 95 prosent av dem er med på teaterforum, sier Kennedy.

Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå