Flere ingeniørjobber må vike unna for teknologiutviklingen de neste 20 årene, ifølge en rapport utarbeid for Kunnskapsdepartementet. (Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Utdrag fra rapporten)

DIGITALISERING

Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner

Flere store fagfelt står i risikosonen.

En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet analyserer hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som kommer.

Analysen bygger på metoden til Carl Frey og Michael Osborne, som har sett på muligheten for automatisering av ulike arbeidsoppgaver, og på den måten har kommet fram til sannsynligheter for at et yrke er utsatt for datamaskinbasert automatisering.

Av ingeniøryrkene er det elektronikkingeniørene og elkraftingeniørene som har høyest risiko for å bli overtatt av datamaskiner i løpet av de neste 20 årene. 

Les også: Robot kan gjøre 3 av 4 McDonalds-kokker overflødige

Flere utsatte ingeniører

Det er, ifølge studien, hele 84 prosents sannsynlighet for at elektronikkingeniørenes arbeidsoppgaver er overtatt av datamaskiner i løpet av 20 år, mens sannsynligheten er 82,5 prosent for elkraftingeniørene.

Alt over 70 prosent regnes som høy sannsynlighet. Alt under 30 prosent regnes som lav sannsynlighet.

Yrkene med høy sannsynlighet er også de yrkene hvor digitaliseringen vil skje raskest.

Også bioingeniører (68,5 prosent), ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi (57,5 prosent) og bygningsingeniører (56,5 prosent) har høy sannsynlighet for å bli digitalisert.

Sivilingeniørene befinner seg til sammenligning på den andre enden av skalaen. Sivilingeniører innen kjemi kommer aller best ut, det er kun 1,7 prosents sannsynlighet for at arbeidsoppgavene vil kunne bli tatt over at datamaskiner de neste to tiårene, ifølge rapporten.

Slutten for sjåførene? Se bildene: Verdens første selvkjørende lastebil

Standardisert kunnskap

Siden ingeniører ofte er de som lager teknologi i utgangspunktet, kan det være overraskende å se at flere av disse jobbene har høy sannsynlighet for å bli erstattet (se tabell under). Dette kan forklares ved at mye av ingeniørers kunnskap er standardisert, og kan læres av en datamaskin, mener førstelektor Ragnvald Sannes i BI.

Siden ingeniører ofte er de som lager teknologi i utgangspunktet, kan det være overraskende å se at flere av disse jobbene har høy sannsynlighet for å bli erstattet (se tabell under). Dette kan forklares ved at mye av ingeniørers kunnskap er standardisert, og kan læres av en datamaskin, mener førstelektor Ragnvald Sannes i BI. Utdrag fra rapporten

– Ingeniørarbeid er det man kan kalle teknisk fagarbeid. Ingeniørene har svært høy kunnskap om metoder, verktøy og teknikkene de bruker for å løse problemer. Selv om problemene ofte er unike, er kunnskapen som skal til for å løse de standardisert. Mye av tegnejobben vil for eksempel kunne automatiseres av et dataprogram som kun krever at man fyller inn parametre, forklarer han til Teknisk Ukeblad.

Selv om datamaskiner neppe vil kunne erstatte en ingeniørgren helt og holdent, vil den i mange tilfeller kunne ta over store deler av jobben ingeniørene har i dag. På den måten vil en ingeniør som jobber med et dataprogram være så effektiv at han kan erstatte flere årsverk.

Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder

En tredjedel er utsatt

Det er to finske forskere, sammen med Anders Ekeland, fra Statistisk sentralbyrå, som står bak rapporten, som tidligere er omtalt av VG.

– Vi finner at en tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene, skriver de i rapporten. 

Forskerne påpeker at selv om dette er en høy andel, så er det på lik linje med tilsvarende resultater fra Finland, og ti prosentpoeng lavere enn den tilsvarende andelen i USA. En fersk svensk rapport som bruker samme metode skal også vise at Sverige er på samme nivå som USA.

De har funnet at det i hovedsak er to store grupper som trolig vil være spesielt mottakelige for digitalisering, med en sannsynlighet på over 95 prosent. Det er butikkmedarbeidere og kontoransatte.

I tillegg nevnes regnskapsførere, selgere og resepsjonister.

Les også: Slik vil fremtidens ubemannede fartøy fungere

– Vil påvirke alle yrker

I motsatt ende finner vi yrker som sykepleier og andre helserelaterte yrker, lærere, ledere og de fleste ingeniører.

Generelt er det slik at høytlønnede yrker, yrker som krever høy utdanning og yrker i offentlig sektor er mer sikre mot digitalisering enn lavtlønnede,lavkompetanseyrker og jobber i privat sektor.

– Digitalisering og datamaskinell automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad, står det i rapporten.

Rapporten viser til at det er elementer av subjektivitet i det første stadiet av analysen. Den er basert på eksperters beste gjetninger om hva slags teknologiske gjennombrudd som vil komme, og deres konsekvenser for digitalisering av arbeidsoppgaver.

Derfor kan ikke tallene oppfattes som hundre prosent presise.

Finner frem til motivet: Denne kamera-dronen følger etter deg over alt

– Kan få tilpasningsproblemer

Forskerne påpeker at resultatene deres tyder på vi kan forvente store endringer i den framtidige yrkesstrukturen i Norge.

– På kort sikt kan det være klare tilpasningsproblemer, ganske enkelt fordi jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye eller gamle behov på en ny måte, skriver de.

De tror likevel ikke at effektene av digitalisering av arbeidsoppgaver vil føre til massearbeidsløshet på lengre sikt.

– Vi vet, fra over to hundre år med økt arbeidsdeling og mekanisering, at den arbeidskraften som blir frigjort med tida blir overført til andre økonomiske aktiviteter, konkluderer forskerne.

– Jobbene endrer seg

Førsteamanuensis Espen Andersen ved BI påpeker at rapporten ikke inneholder mye nytt, men er et godt forsøk på å kvantifisere IKTs fremtidige endring på arbeidsmarkedet. Samtidig påpeker han at rapporten tar lite høyde for at innholdet i jobbene kommer til å endre seg.

For eksempel: Da Tollvesenet innførte automatisert tolldeklarering, strittet tollbetjentene i mot fordi de trodde jobbene deres ville bli borte. De fant fort ut at jobbene deres endret seg, slik at de kunne bruke tiden på kontroller i stedet for papirskyfling. Slikt vil skje i alle bransjer, men, naturligvis, i noen bransjer vil det forsvinne jobber mens andre vil vokse.

Den fullstendige oversikten over alle yrkene i rapporten kan du få med deg nederst i dette dokumentet.

Les også: 200 meter lange lasteskip skal dure over havet uten skipsfører