Ingeniør Vegard Bilsbak (30) foran NTNU Gløshaugen i Trondheim hvor han tok utdannelsen sin. (Foto: Endre Forbord)

OLJEINDUSTRIEN

Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Vegard måtte finne en vei ut.

Vegard Bilsbak (30)

Opprinnelig fra Ulvik i Hardanger, bor nå i Trondheim. Har master i energi og miljø, med fordypning i varme- og energiprosesser fra NTNU.

Jobbet i oljebransjen i seks år og sparte i den tiden opp nok penger til å starte opp sitt eget selskap. I løpet av de neste to årene skal han bygge opp et grønt selskap basert på en samvirke-modell der alle de ansatte eier og styrer selskapet. Målet er å lage og utvikle miljøteknologier. 

Bilsbak er fjerdekandidat for Miljøpartiet De Grønne og håper å få en plass i bystyret i Trondheim ved kommunevalget i september.

I Trondheim er den 30 år gamle prosessingeniøren Vegard Bilsbak i gang med sitt livs største satsing etter seks år i oljebransjen.

Det var omtrent halvveis i karrieren han kjente på en miljøsamvittighet som var så dårlig at han bare måtte finne en vei ut.

– Oljeindustrien har bygd opp dette landet og leverer utrolig mange arbeidsplasser, men det må gå an å tenke to ting samtidig, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Jeg tror det er mange ingeniører i oljebransjen som hadde hoppet av og jobbet med noe bærekraftig hvis de hadde fått muligheten. Mange som er ferdig med studiene har lyst på grønne jobber, men de finner ikke nok firmaer som tilbyr det, mener han.

Les om oljearbeideren som snudde livet opp-ned: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier

Håper mange velger oljebransjen

Hildegunn Blindheim er fagsjef for klima i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Hun håper at ingeniørene i fremtiden vil fortsette å velge en jobb i oljebransjen.

– Det vil være produksjon av olje og gass på norsk sokkel i flere tiår fremover, så det er klart at vi trenger dyktige ingeniører for mange oppgaver framover, ikke minst for å finne enda bedre løsninger for hvordan produsere med minst mulig utslipp både til luft og til sjø, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Les også: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Oljefolk tror de kan bidra i andre bransjer

Mange av dem som allerede er i bransjen mener de fint kunne jobbet andre steder.

En fersk undersøkelse fra Tankesmien Agenda og Industri Energi viser at tre av fire fagarbeidere i petroleumssektoren mener de har kompetanse som er relevant for andre næringer.

75 prosent av de 2168 spurte ser for seg at de kan gjøre nytte i følgende sektorer og næringer:

  • Industri
  • Undervisning
  • Teknisk tjenesteyting
  • Elektrisitet
  • Energi- og miljøteknologi
  • Vann og renovasjon

Lignende tall

Funnene i rapporten samsvarer med en tilsvarende undersøkelse ingeniørorganisasjonen Tekna gjorde i fjor høst. Her svarte tre av fire (750 av 1000) høyt utdannede ingeniører i oljeindustrien at kunnskapene deres passer andre steder.

Når de ble spurt spesielt om det, svarte 75 prosent at de har kompetanse som kan være relevant innenfor miljøteknologi, som klimautslippsreduserende teknologi, materialteknologi, vind-, bølge-, vann- og solkraft.

Vanskelig å bytte

Likevel: De fleste vurderte i liten grad å bytte bransje. Om dette skyldes lønn, muligheten til å bryne seg på teknisk krevende prosjekter eller noe annet er ikke kjent.

Undersøkelsen peker på at man må gjøre en ekstra innsats dersom man skal klare å hente ut ingeniører fra petroleumssektoren.

Språkbruk på sokkelen: Språkbråk på sokkelen: Måtte ty til ordbok for å forstå jobben

Ikke helt sikker på hva det blir

I løpet av sine seks år lekte Bilsbak stadig vekk med tanken om å bytte bransje.

Han ville aller helst starte et grønt og bærekraftig selskap, men det var ikke før i vår han fikk muligheten til å satse.

– Jeg har spart opp penger slik at jeg kan jobbe med dette i to år. Jeg vil ikke være avhengig av startstøtte fra Nav eller Enova, mest fordi jeg ikke helt vet hva vi skal gjøre ennå, sier han.

Vil ha ingeniører med på laget

– Så du har ikke en konkret plan?

– Jeg vet at vi må få mest mulig ut av den energien vi skaper, og det er drivkraften bak alt jeg gjør. Min våte drøm er å finne forskjellige selskaper som har utfordringer og få dem til å jobbe sammen. Min rolle vil da være å gå inn og lage caser hvor bedriftene kan se at de kan være med å løse hverandres problemer, sier han.

Det er med andre ord fremdeles vagt, men Bilsbak håper han i løpet av de neste to årene får stablet et selskap på beina der ingeniører kan bruke all sin kompetanse på å lage miljøvennlige løsninger for selskaper som trenger det.

Les også: I dette firmaet har alle ansatte aspergers

Oljebransjen trenger også ingeniører

Blindheim i Norsk olje og gass sier man ikke skal ha dårlig samvittighet for å jobbe i oljebransjen.

Hun peker på at norsk petroleumsvirksomhet har verdens laveste utslipp per produserte enhet, at man betaler høy avgift for CO2-utslipp og er med i EUs klimakvotesystem.

Hun minner også om at man har redusert utslippene av de farlige avfallene fra produksjonen med 99 prosent i en tiårsperiode og nå samarbeider tett med Miljødirektoratet om å etablere bedre utslippsdata for utslipp av metan.

– Man bør ikke ha dårlig miljøsamvittighet av å jobbe i oljebransjen i Norge. Samtidig må vi stadig bli bedre, spesielt på å redusere utslipp av klimagasser som CO2 og kortlevde klimadrivere som metan. Til dette trenger vi dyktige ingeniører og teknologiledere som både kan utvikle løsningene, og ikke minst hvordan disse kan implementeres på best mulig måte i produksjonen. Så vi ønsker ingeniørspirer med guts og ideer om hvordan dette kan gjøres, sier hun.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt

Havnet i «feil» bransje

Bilsbak, på sin side, visste allerede som 20-åring at han ville jobbe med fornybarteknologi. Men etter fem år på skolebenken var det bare selskaper i oljebransjen som sto klare med relevante jobbtilbud.

Noe motvillig takket han ja, armert med en ambisjon om å få sjefene sine til å innse at grønn teknologi var noe å satse på.

– Argumentene mine slo ikke igjennom, så jeg valgte å slutte. Jeg vurderte fornybarbransjen, men de aktuelle selskapene så ut til å bry seg mest om fortjeneste og vekst. Jeg savnet fagfokuset. Rett etter jeg hadde sagt opp, ringte en studiekamerat og lurte på om jeg ville søke på en jobb i et annet oljeselskap i Trondheim. Den nye jobben var faglig utfordrende, men jeg innså at grønne idéer ikke ville få gjennomslag der heller, sier han.

Han mener dette er et utbredt problem andre steder i bransjen.

– Ideene fra bunnen, altså fra ingeniørene, kommer ikke gjennom til toppen. På bunnen har man kanskje mye endringsvilje, men etterhvert som du kommer opp gjennom systemet, øker risikoen for å sitte igjen med skylden hvis ting ikke lykkes. Og da går endringsviljen ned. Firmastrukturen er nok slik veldig mange steder, sier han.

Les også: Dette er de 10 rikeste i oljebransjen

Tror mange ikke får brukt kunnskapene sine

Bilsbak tror det finnes svært mange ingeniører i Norge som ikke får brukt ingeniørkunnskapene sine på en god måte.

– I utgangspunktet tenkte jeg at teknologien sto i fokus og at industrien var fremtidsrettet. Men det var trange marginer og høyt press. Etter noen måneder handlet alt om at ting skulle skje fort og billig. Jeg var ingeniørspire, men opplevde at mye av det jeg gjorde ikke var ingeniørrelatert. Illusjonene om hva det vil si å være ingeniør gikk i knas i løpet av det første året, forteller han.

– På den tiden var det nyhetsoppslag om at det manglet 5000 ingeniører i Norge. Mitt inntrykk var ikke at det manglet ingeniører, men at ingeniører gjorde for mye ikke-faglig arbeid. Dette gjaldt for meg. I tillegg ville jeg gjøre noe som var grønnere, forklarer han.

Ta kontakt

Er du en av dem som føler at du ikke får brukt ingeniørkunnskapene dine på en god måte? Ta i så fall kontakt med oss.

Les også: I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på