Dyrt: Ordningen med to uker på jobb og fire uker fri er omdiskutert. (Bilde: Håkon Jacobsen)

2-4-ORDNINGEN PÅ SOKKELEN

I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på

Slik kan arbeidstidsordningen endres

  • En reduksjon i friperiodene blir tatt opp av arbeidsgiverne i de årlige forhandlingene
  • Fagforeningene nekter å godta dette
  • Arbeidstakerne tas ut i streik
  • Arbeidsgiverne viker ikke, og går til lockout
  • Det blir tvungen lønnsnemnd

2-4-ordningen

  • Ved lønnsforhandlingene i 2000 ble det fremmet ønske om mer fritid
  • Arbeidstidsordningene var da en 2-3/2-4 ordning, som betyr at man hadde to uker på jobb, og annenhver friperiode på tre og fire uker
  • Arbeidstakerne fikk ordningen, mot en lønnsreduksjon på 7,71 prosent
  • I riggutvalget, som ble ledet av Eivind Reiten, ble denne ordningen pekt på som en av de aller største kostnadsdriverne på norsk sokkel

Tips oss!

Har du erfart spesielle fordeler eller ulemper med å jobbe offshore?

Ta kontakt med våre journalister Peder Qvale og Lars Taraldsen.

– Dette må nok noen andre svare på enn oss.

Dette er refrenget Teknisk Ukeblad får høre når vi snakker med oljeselskaper om den særnorske ordningen med to uker på jobb, og fire uker fri.

For nå kan det være duket for ny kamp om rotasjonsordningen på norsk sokkel – den såkalte 2-4-ordningen.

Blant flere blir dette sett på som en stor driver til at kostnadsnivået i Norge er høyere enn i mange andre land – deriblant på dansk og britisk sokkel.

Teknisk Ukeblad får også indikasjoner på at det er en viss frykt hos fagforeninger for at en endring kan «tvinges frem» ved at dette blir tatt opp i lønnsforhandlinger – som til slutt ender med streik, lockout og tvungen lønnsnemnd – som skjedde i pensjonssaken på sokkelen i fjor sommer.

– Makkverk

Den blåblå regjeringen varslet i regjeringserklæringen at de vil forsøke å redusere kostnadsnivået på sokkelen, blant annet ved å hente frem to kontroversielle rapporter fra skuffen; Åm-rapporten, og Reiten-rapporten.

Førstnevnte ble av forbundsleder i Industri Energi omtalt som «et makkverk som olje- og energiministeren kan putte i søppelbøtta fortest mulig».

Arbeidet i Reitens riggutvalg skapte heller ikke jubel i fagforeningene – og LOs representant i utvalget, Frode Alfheim, trakk seg i protest da arbeidstidsordningene ble tatt opp.

Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben

– Kommer ikke utenomViktig arbeid: – Dersom man skal se nærmere på kostnadsnivået, kommer vi ikke utenom å vurdere dagens rotasjonsordning som, i tillegg til lønnsnivået, er en av de viktigste forklaringene til det norske kostnadsnivået, sier Harald Solberg i Norges Rederiforbund. Norges Rederiforbund

– Kommer ikke utenom

En av de få på arbeidsgiversiden som vil uttale seg konkret om dette, er Norsk Rederiforbund, som er den største arbeidsgiverorganisasjonen på norsk sokkel.

Direktør for næringsliv og kommunikasjon i forbundet, Harald Solberg, mener at man vil være nødt til å vurdere 2-4-ordningen, dersom man skal se nærmere på kostnadsnivået på sokkelen.

– Regjeringen ønsker å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel blant annet gjennom oppfølging av Reiten-utvalget. Vi mener dette er et viktig arbeid. Dersom man skal se nærmere på kostnadsnivået, kommer vi ikke utenom å vurdere dagens rotasjonsordning som, i tillegg til lønnsnivået, er en av de viktigste forklaringene til det norske kostnadsnivået, sier Solberg.

– Norges Rederiforbund ønsker å bidra konstruktivt inn i prosesser den nye regjeringen vil ta initiativ til på dette området, sier han videre.

Forhandlingene ikke klare

Men det har vært vanskelig å få andre til å kommentere dette. Både Statoil, Shell og GDF Suez henviser til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass (Norog).

Kommunikasjonssjef for arbeidsliv i Norog, Thina Hagen, sier til Teknisk Ukeblad at det er mange faktorer som gjør at det er et høyt kostnadsnivå på norsk sokkel. Om arbeidstidsordninger kommer til å komme på agendaen i forhandlingene neste år, er ikke noe hun kan si noe om nå.

– Kostnadsnivået er sammensatt. Det er mange faktorer som i sum medfører at vi har et høyt kostnadsnivå. Hva som blir tema i forhandlingen til neste har vi ikke klart nå, kommenterer hun til Teknisk Ukeblad.

– Når det gjelder arbeidstid ønsker vi oss mer fleksibilitet og bedre utnyttelse av årsverkene. Forhåpentligvis vil det kunne medføre mer effektiv drift og forhåpentligvis også lavere kostnad, sier hun.

På spørsmål om hva som ligger i «mer fleksibilitet og bedre utnyttelse», sier hun at det ikke er noe de ønsker å gå videre inn på nå.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

– Felles forståelse

Direktør for arbeidsliv i Norog, Jan Hodneland, sier at dersom det skal gjøres en endring i arbeidstidsordningene, så må det gjøres i dialog med fagforeningene.

– Men fra mitt ståsted er det nok viktigere om man ser på mer fleksible løsninger for hvordan man benytter et arbeidsår. For eksempel kan man jobbe litt mer i perioder, og så få noe mer fri senere. Eksempelvis ved at man kommer tilbake etter to uker, og ikke fire, sier Hodneland.

Han understreker at 2-4-ordningen er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og at dette forholder man seg til.

– Det er samme årsverk offshore, som på land. Derfor må vi ha en felles forståelse for hvilke alternative løsninger vi kunne hatt, sier han.

– Som en sommerferie

Oskar Grimstad, som er en av Fremskrittspartiets to representanter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier at det er liten tvil om at rotasjonsordningen på norsk sokkel er en viktig del av kostnadsbildet.

Han mener friperioden er sammenlignbar med en sommerferie.

– Jeg har hørt at det på plattformer ved turnusskifte, oppleves som å få folk tilbake fra sommerferie. Jeg mener dette er sammenlignbart, og tror nok at man kan være litt feriegroggy når man går på igjen, sier Grimstad.

Dette vil i så fall si at offshore-arbeidere med 2-4-rotasjon vil ha omkring åtte sommerferier i året.

Grimstad understreker at han på nåværende tidspunkt ikke kan utelukke at man vil se nærmere på 2-4-ordningen. Men dette må i så fall gjøres i samarbeid med fagforeninger, mener han.

– På det vurderingsstadiet vi er i nå, vil jeg ikke utelukke at man går inn og ser på denne ordningen. Men det må være i nær dialog med fagforeninger, sier Grimstad til Teknisk Ukeblad.

– Når vi ser på britisk sokkel og norsk sokkel, er det liten tvil om at dette er en av de tunge faktorene som gjør at vi har det kostnadsnivået vi har, sier han.

På spørsmål om han personlig, og isolert sett, skulle ønske det ble gjort noe med ordningen, vil han ikke være kontant.

– Jeg har både naboer og venner som jobber slik, og skal være forsiktig med å uttale meg for mye om dette, sier Grimstad.

Les også: – Oljenæringen pælmer penger etter folk

Vil ikke diskutere dette

Men en dialog med fagforeningen Industri Energi om akkurat dette, blir mest sannsynlig ikke aktuelt.

Forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, sier til Teknisk Ukeblad at det ikke er noe å diskutere.

– Nei, hvorfor skulle vi det? Det er jo samme timeantall på sokkelen som ellers i Norge. Men hvis målet er en konflikt, så kan man gjerne ta opp igjen dette. Jeg mener det vil være viktigere å se på aktiviteten på sokkelen, og ukritiske inngåelser av kontrakter, om man vil få ned kostnadene, sier han.

Sande har tidligere vært svært kritisk til både Åm-rapporten og Reiten-rapporten, men sier at også Industri Energi ser med bekymring på kostnadsnivået i Norge.

– Men dette har ikke har noe med lønn eller arbeidstid å gjøre. Og jeg er heller ikke sikker på om det er dette regjeringen ønsker å ta tak i når de skal hente frem rapportene igjen, sier Sande.

Han tror for øvrig ikke at arbeidstiden blir en del av de neste lønnsforhandlingene.

– Våre motparter har ikke tatt opp dette før, og jeg tror ikke de kommer til å gjøre det nå, sier Sande.

Vil ikke: Forbundsleder i Industri Energi vil ikke diskutere 2-4-ordningen. Scanpix

– Utidig

Leder av fagforeningen Safe, Hilde-Marit Rysst, mener det vil være ugreit av politikerne å blande seg inn i arbeidstidsordningene, da dette er fremforhandlede avtaler som har kommet gjennom årenes løp.

– Det vil være en utidig innblanding om de skal komme inn fra sidelinjen. Disse avtalene kom ikke en sen vinternatt, men har blitt forhandlet frem over tid, sier Rysst til Teknisk Ukeblad.

Hun sier likevel at hun synes det er greit om man henter frem Åm- og Reiten-rapportene igjen. Men ikke for å ta i bruk konklusjonene.

– Det er greit å blåse støvet av rapportene for å lære. Vi mener jo at rapportene skulle ha vært lagt døde, da de ikke har noen tyngde. Det har kun en tyngde fra den ene siden. Men om man har dette i mente, og tar frem rapportene for å komme frem til et bedre grunnlag, da er det greit, sier hun.

Arbeiderpartiet er helt klare på at dette ikke bør være en politisk sak.

– For oss er det uaktuelt å gå inn i en politisk diskusjon om dette, da dette er regulert av avtaler mellom partene i arbeidslivet, sier Anna Ljunggren som representerer Arbeiderpartiet i miljø- og energikomiteen.

Neste utvikling i saken: – Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling

Les også:

Erik Haugane om røykerom på Ivar Aasen: – Et antifremskritt og noe forbannet tøv

Stanser innføring av program for å «overvåke» de ansatte

– Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass