Oljearbeidere på norsk sokkel har en gunstig arbeidstidsordning sammenliknet med oljearbeidere i andre land. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

2-4-ORDNINGEN PÅ SOKKELEN

– Halvparten av lønna offshore er overtidsbetaling

Tips oss!

w240

Har du erfart spesielle fordeler eller ulemper med å jobbe offshore?

Ta kontakt med våre journalister Peder Qvale og Lars Taraldsen.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at regjeringen blåser støv av Åm- og Reiten-rapportene for å se på hvordan man kan redusere kostnadene på norsk sokkel.

Reiten-rapporten – som ble laget av et ekspertutvalg for å se på hindringer for å få nok rigger til norsk sokkel – konkluderte blant annet med at 2-4-ordningen er meget kostnadsdrivende.

Halvparten overtid

Eivind Reiten, som ledet riggutvalget, sier til Teknisk Ukeblad at han er glad for at regjeringen har hentet frem rapporten igjen. Han mener ordningen skaper et unødvendig høyt kostnadsnivå i Norge.

– Problemet med 2-4-ordningen er kostnadene. Alt som skjer offshore blir dyrt på grunn av denne ordningen. Da vi analyserte dette i forbindelse med utvalgsarbeidet, ble det tydelig at det er vanskelig å få gjort ting på sokkelen uten at det blir tatt ut mye overtid.

Reiten peker spesielt på voldsomme overtidsutbetalinger.

– Med så korte sekvenser på jobb, viser det seg at det er lite endringer i arbeidsdynamikken. Man ender opp med å ta ut mye av lønna i overtid. Etter at man gikk fra 2-3 til 2-4, har man ikke gått ned i arbeidstimer, men ender med å jobbe mer enn 1460 timer. Jeg mener dette har kommet opp til rundt 1700 timer nå. Det vil si at omkring halvparten av lønna er overtidsbetaling, sier han.

Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben

Dugnad: Eivind Reiten, som ledet riggutvalget, mener dugnadsånden må frem - slik at man kan få endret på 2-4-ordningen. Øyvind Lie

– Oljeselskapene er bekymret

Da Teknisk Ukeblad forsøkte å lodde stemningen hos forskjellige oljeselskaper, var det lite å hente. Ingen av oljeselskapene ville kommentere – og henviste til bransjeforeningen Norsk olje og gass.

Eivind Reiten forteller dog at arbeidsgivere er svært bekymret for utviklingen.

– Det er vanskelig for arbeidsgiver å få dette til å fungere godt uten store lønnskostnader. Dette bekymrer oljeselskapene dypt, fordi de ser at kostnadene per meter brønn, eller per fat olje, går rett til værs. Dette går ikke i lengden, sier utvalgslederen.

Han understreker at dette ikke er noe oljeselskapene har blitt tvunget til. Men at det nå er på tide å se nærmere på ordningen.

– Oljeselskapene har ikke blitt påtvunget dette. Det er noe man har kommet frem til sammen. Jeg vil derfor på det sterkeste forsøke å appellere til fornuften hos partene i arbeidslivet. Kostnadene blir hårreisende høye og ressurser blir liggende igjen, sier han, og utdyper;

– Kostnadsnivået er drepende. Virkeligheten er faktisk slik at det hele tiden vurderes hvilke prospekter som skal bores. Dette er en nøye kalkyle. Nå droppes flere og flere prospekter. Men det som er enda verre er haleproduksjonen på eksisterende felt som går mot slutten. Her kan borekostnadene blir så dyre, at ressursene heller blir liggende i bakken fordi det blir for dyrt.

– Dette dreier seg så til de grader om økt utvinning, og er en samfunnsøkonomisk utfordring, sier Reiten.

Les også: Derfor må mobilene bo på hotell

2-2 i Storbritannia

I rapporten som kom i kjølvannet av utvalgets arbeid, pekes det særlig på forskjellen i personellkostnader mellom Norge og Storbritannia.

Ifølge rapporten er forskjellen på mellom 50.000 og 70.000 amerikanske dollar per dag for en rigg med tilnærmet lik bemanning. Dette tilsvarer henholdsvis 305.000 kroner og 458.000 kroner i skrivende stunds dollarkurs.

Den relative forskjellen i personellkostnader mellom Norge og Storbritannia er ifølge rapporten om lag 85 prosent og høyere.

Direkte lønnsforskjeller forklarer bare en mindre del av differansen ettersom lønna til en boreassistent i Storbritannia er om lag 10 prosent lavere enn for en lignende stilling på norsk sokkel.

Rapporten peker også på arbeidstidsordningene og de tarifferte tilleggene som de viktigste grunnene til det høye kostnadsnivået i Norge.

Basert på 2-2 rotasjon i Storbritannia og 2-4 rotasjon i Norge utgjør dagens arbeidstidsordning 63 prosent av forskjellen i personellkostnader for operasjon av en innretning i Storbritannia sammenlignet med Norge.

Ordningene gir, ifølge rapporten, en forskjell på 32 000 amerikanske dollar per dag, eller rundt 195.000 kroner. Endrer man rotasjonsordningen fra 2-4 til 2-3 vil offshorearbeidere jobbe 168 timer på fem uker.

Det gir en arbeidsuke på 33,6 timer, som er det samme antallet for ansatte i landbasert industri med helkontinuerlig drift.

Ekspertgruppen mener dette vil halvere forskjellen til 16 000 amerikanske dollar per dag, eller 98.000 kroner, som på årsbasis vil utgjøre 35 millioner kroner per rigg.

Med dagens riggflåte vil man dermed spare én milliard kroner, mens man i 2015 vil spare to milliarder basert på den riggflåten man antar vil være i drift da.

Les også: – Oljenæringen pælmer penger etter folk

– Mer jobb, mindre hvile

Eivind Reiten sier til Teknisk Ukeblad at det er viktig at dette temaet blir hentet opp på regjeringsnivå, selv om det er lite konkret regjeringen kan gjøre. Han synes også det er naturlig at fagforeningene vegrer seg for å diskutere dette.

– Det er forståelig at fagforeningene er steile. Dette er en gunstig ordning. Men det som ble brukt som argumentene da ordningen ble endret, var sikkerhetshensyn. Det er et tøft arbeid, og man står på jobb i 12 timer om dagen, sier han.

– Men det viser seg jo at man ikke tar seg mer hvile. Man jobber faktisk mer, bare til en høyere pris. Dette bidrar sterkt til todelingen i økonomien, og da må det appelleres til fornuften. Men takk og pris har vi ikke et system der noen kan diktere disse ordningene, sier han.

Vil ha dugnad

Han vil derfor henstille til at man setter seg ned ved forhandlingsbordet for å komme frem til en løsning.

– Jeg har så stor respekt for partene i arbeidslivet, at jeg tar ikke til orde for annet enn en sterk henstilling om å sette seg ned for å komme frem til en endring. Regjeringen bør være med på å smøre denne prosessen. Det må gjøres en dugnad, sier Reiten.

Han sier videre at riggutvalget brukte en 2-3-ordning som alternativ til dagens ordning.

– Med en 2-3-ordning vil man nærme seg normen i andre land. Sikkerhetsmessig er dette også bedre. Når man har vært på jobb i to uker, for så å ha fire uker fri, kommer man ut av rutiner, og ut av trening. Dette vil bli mer likt som for eksempel i Storbritannia. Vi kunne ikke finne noe annet land i verden der man har en ordning som i Norge. Vi skiller oss ut fra alle land, og det gjelder også kostnadsmessig, sier Reiten.

Neste utvikling i saken: Slik påvirker 2-4-turnusen arbeiderne

Les også:

Erik Haugane om røykerom på Ivar Aasen: – Et antifremskritt og noe forbannet tøv

Stanser innføring av program for å «overvåke» de ansatte

– Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass