Yara ammoniakk

Statkraft og Aker trekker seg fra Yaras prestisjeprosjekt

Bare måneder etter at staten lovet 283 millioner i støtte. Yara vil fortsette alene.

Fra venstre: Auke Lont, styreleder i Hegra og tidligere konsernsjef i Statnett,  Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker, Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara og Christian Rynning Tønnessen, konsernsjef i Statkraft. Bildet er fra lanseringen av Hegra-prosjektet i august 2021.
Fra venstre: Auke Lont, styreleder i Hegra og tidligere konsernsjef i Statnett, Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker, Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara og Christian Rynning Tønnessen, konsernsjef i Statkraft. Bildet er fra lanseringen av Hegra-prosjektet i august 2021. (Foto: Joachim Seehusen)

Bare måneder etter at staten lovet 283 millioner i støtte. Yara vil fortsette alene.

Aker Clean Hydrogen skriver i en børsmelding at både de og Statkraft trekker seg ut av Hegra-prosjektet på Herøya i Porsgrunn, som de har sammen med Yara.

– Av kommersielle og strategiske årsaker er det ikke noe grunnlag for å fortsette prosjektet med den nåværende eierstrukturen, skriver selskapet i meldingen.

Det var DN som først omtalte saken. Aker ønsker ikke å kommentere saken overfor avisen.

Yara skriver i en pressemelding at de vil fortsette prosjektet alene.

Krever massiv statsstøtte

Like før jul fikk prosjektet lovnad på inntil 283 millioner fra Enova. Pengene skal gå til å bygge et elektrolyseanlegg på 24 MW for å produsere hydrogen av vann og strøm. Hydrogenet skal tilsettes nitrogen og bli til ammoniakk, som skal erstatte fossil gass i gjødselproduksjonen i Porsgrunn. 

I forprosjektet skal Yara produsere 20.000 tonn ammoniakk i året. Yaras langsiktige mål er å produsere 400.000 tonn ammoniakk i året på Herøya. Det vil kreve store summer i offentlig støtte, i tillegg til svært mye elektrisk kraft.

Magnus Ankarstrand, som leder Yaras ammoniakk-satsing, avviser overfor DN at det er noe i veien med lønnsomheten.

– Aker må kommentere for seg selv. Men vi har gjennomført den første fasen i prosjektet, og det er ingenting der som ga noe urovekkende i forhold til lønnsomheten, eller noe vesentlig nytt i forhold til det casen vi jobbet med hele tiden, sier han til DN.

Her går grensa mellom dyr og billig strøm i Norge. Siden i høst har forskjellene vært enormt store. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Strømpris ikke del av eierdiskusjonen

Siden Yara og partnerne lanserte satsingen i august i fjor, har strømprisen i Sør-Norge steget dramatisk.

Nylig ble det kjent at Norsk e-Fuel flytter sitt hydrogenprosjekt fra Herøya til Mosjøen. De legger ikke skjul på at strømprisen har vært en viktig årsak.

Men Ankarstrand i Yara avviser at strømpriser har vært en del av diskusjonen rundt eierskapet.

– Strømpriser er selvfølgelig en vesentlig faktor for kraftkrevende industri og et slikt prosjekt. Dette er et prosjekt hvis levetid hovedsakelig ligger etter 2030, og vi er veldig opptatt av at Norge skal drive frem ny, fornybar kraftproduksjon for å drive frem det grønne skiftet – noe vi opplever at det er stor politisk enighet om, sier han til DN.

Vil mangle strøm?

Planen er å rive dagens hydrogenanlegg med dampreformering av gass i 2026, og erstatte dette med vannelektrolyse.

Prosjektet vil kreve omkring 450 MW effekt, i tillegg til de bruker i dag. Totalt vil anlegget trenge inntil 4,4 terawattimer kraft i året.

Sverre Gotaas, daglig leder i Herøya Industripark, har tidligere stilt seg tvilende til om området kommer til å ha nok kraft:

– Industriparken lå an til å trenge 250 MW, om lag 2 TWh i året, allerede før Yaras planer. Det er helt på kanten av det vi har kapasitet til, sa Gotaas til TU for et år siden.

Les også

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå