Papirsortering – Norsk Gjenvinning

Sorteringsanlegget er inspirert av hvordan ferdigmaten blir produsert

Papiravfallets kjøkken: Dette sorteringsanlegget mates med ulike kvaliteter papir som om det var ingredienser i en middagsrett.

Her kommer renovasjonsbilene inn og tømmer lasten i soner de får anvist basert på hvor ren papirsorteringen pleier å være på ruten de kommer fra. Hjullasteren du kan skimte til høyre får beskjed fra anlegget når det må mates med mer papir, og hvilken sone dette skal hentes fra. Deretter går alt automatisk. Nærmest ser du et bånd med papp. Det sorteres ut allerede i de første mekaniske siktene i papirlinjen, som videre styres av kunstig intelligens og maskinlæring.
Her kommer renovasjonsbilene inn og tømmer lasten i soner de får anvist basert på hvor ren papirsorteringen pleier å være på ruten de kommer fra. Hjullasteren du kan skimte til høyre får beskjed fra anlegget når det må mates med mer papir, og hvilken sone dette skal hentes fra. Deretter går alt automatisk. Nærmest ser du et bånd med papp. Det sorteres ut allerede i de første mekaniske siktene i papirlinjen, som videre styres av kunstig intelligens og maskinlæring. (Foto: Mona Strande)

Papiravfallets kjøkken: Dette sorteringsanlegget mates med ulike kvaliteter papir som om det var ingredienser i en middagsrett.

En skuff fra sone 1 og tre skuffer fra sone 2. Det er beskjeden hjullastersjåføren får når Norsk Gjenvinnings papirsorteringslinje på Haraldrud i Oslo trenger mer «å spise».

– Vi ble inspirert av Findus sin ferdigvareproduksjon, og tenkte vi også kunne skreddersy produkter vi leverer til nedstrømskundene våre etter deres smak og behov, sier produksjonsdirektør Adis Cengic i Norsk Gjenvinning.

Papirlinjen deres, som er en av verdens mest avanserte, ble startet opp i april i fjor, men det var først nå i oktober de tok over linjen fra leverandøren Bulk Handling Systems. Da TU besøkte dem sist var det en drøy måned til installasjonen skulle starte. Før oppstart var ambisjonen at anlegget automatisk skulle sortere til 99 prosent renhet, men det har vist seg å være en sorteringsgrad som ikke er lønnsom i praksis med dagens teknologi.

– Vi hadde spesifisert veldig tøffe krav, og valgte den leverandøren vi gjorde fordi vi trodde på at de var dem som mest sannsynlig kunne møte kravene vi hadde satt. De har bygget om linjen i to omganger for å komme så nær som mulig, og fortsatt er vi ikke der vi ønsker, men nå jobber vi sammen dette året og neste år for å komme oss mot målet sammen. Utfordringen er at anlegget siden mai i år har klart å sortere til ønsket renhet, men ikke uten at det går altfor mye utover utbyttet, sier Cengic.

Prosesstap

Forklaringen på det, er at man i et sorteringsanlegg skiller mellom renhet og utbytte. For papirproduksjon for eksempel, ønsker man at det som Norsk Gjenvinning selger som deink (aviser, magasiner, lesestoff), ikke skal være blandet med melkekartonger, Grandiosa-bokser og pappesker. Det gir høy renhet.

Samtidig ønsker man så høyt utbytte som mulig i sorteringsanlegget, slik at ingenting av det som kommer inn i prosessen går til spille. Men skal du ha høyt utbytte, vil de avanserte maskinene i anlegget kvitte seg med hver eneste konvolutt med plastluke, samtlige plastkledde pappesker og alle melkekartonger med kork – fordi en liten brøkdel av produktet ikke passer inn i kategoriene deink, bølgepapp eller blandet papir.

– For hvert sorteringstrinn du forbedrer kvaliteten på, fjerner du mer forurensning. Men når maskinen skyter bort en konvolutt fordi den har plastvindu, da mister du alt papiret du egentlig ønsket å ta vare på og som sikkert utgjorde 99 prosent av det ene produktet, og vi får det vi kaller et prosesstap, forklarer Cengic.

Prosesstap på 18,5 prosent

På Haraldrud har de kjørt tester som viser at de ved 99 prosent renhet får et så lavt utbytte som 50 prosent – altså 50 prosent prosesstap. Ved 95 prosent renhet er utbyttet 93 prosent, og ved 97,5 prosent renhet er utbyttet 82 prosent.

– Vi har lagt oss på 97,5 prosent renhet, som er den internasjonale standarden for toppkvalitet. Men det betyr også at vi har et prosesstap på 18 prosent, sier Cengic.

Seniorrådgiver Kjell Ø. Fredriksen i Mepex Consult, som spesialiserer seg på rådgivning innen avfall og gjenvinning, er ikke så bekymret:

– Det Norsk Gjenvinning har erfart viser at ny teknologi ikke alltid lever opp til forventningene. Det er kjent at høy renhet gir lavt utbytte og omvendt. Man kan ikke få i både pose og sekk. Men det er viktig å huske på at små forurensninger som konvolutter med vindu ikke utgjør noe problem for gjenvinningsprosessen, selv om maskinene og robotene oppfatter det slik. Når papiret gjenvinnes løses papirfibrene opp i vann, og alt av plast og andre forurensninger fjernes fra papirmassen før det blir nytt papir. Dermed er det ikke nødvendig å tenke på denne lille plastmengden, sier Fredriksen.

I oktober tok produksjonsdirektør Adis Cengic og Norsk Gjenvinning endelig over sin nye papirlinje fra leverandøren, etter mange måneder med testing og tilpasning. I november ble anlegget på Haraldrud i Oslo kåret til Årets Lean-virksomhet av Lean Forum Norge. Foto: Mona Strande
Les også

Tilpasset kvalitet

Det kan supplysjef i Norske Skog Skogn, Sigbjørn Dalen, bekrefte:

– Vi merker tydelig at kvaliteten vi får fra Norsk Gjenvinning har blitt mye bedre, særlig de siste seks månedene. Det er mye mindre plast og annen forurensing inn til oss, og vi må brenne mye mindre som avfall etter å ha skilt ut papirfibrene, sier han.

Og her er vi tilbake ved de mange fordelene ved det nye anlegget, til tross for at utbyttet ikke er slik fabrikksjefen hadde ønsket seg ved høyest mulige renhet. I tillegg til optiske sensorer og videosensorer er hvert eneste transportbånd, hver motor og bevegelige del utstyrt med sensorer som måler alt fra strømtrekk og dreiemoment til vibrasjon, temperatur og luftfuktighet.

20 prosent av kundene kan ødelegge 80 prosent av kvaliteten

I begynnelsen lagret de alle sensordata hver gang det oppsto en situasjon som gjorde at de måtte justere ned effektiviteten fra normale 22 tonn i timen, for å kunne samle nok informasjon til en stordataanalyse som skulle gjøre at anlegget kunne lære symptomer på trøblete papir i systemet. Det kunne for eksempel være økt luftfuktighet, som et symptom på vått papir.

På dette båndet kommer ferdig sortert papir ut av sorteringsanlegget klart for komprimering og bunting, før det lastes på biler og får nytt liv hos Norsk Gjenvinnings nedstrømskunder, som for eksempel Norske Skog Skogn. Foto: Mona Strande

Isolerer verstingkundene

Men de fant raskt ut at det var en mye mer komplisert analyse enn nødvendig:

– Istedenfor å kartlegge alle disse symptomene, og gi systemet regler for hvordan det skal oppføre seg dersom ett eller to parametre avviker fra normalen, har vi all informasjon vi trenger for å heller kartlegge kundene våre. Vi vet at 20 prosent av kundene kan ødelegge 80 prosent av kvaliteten, og bestemte oss for å heller isolere verstingkundene fra de normale og gode kundene. På den måten kan vi kjøre 80 prosent av tiden på høy effektivitet i anlegget, og kjøre det resterende på lav effektivitet når vi har ekstra bemanning eller ekstra tid, sier Cengic.

Det er bakgrunnen for fordelingen i ulike ingredienser i middagsretten nevnt tidligere. Kunder som alltid leverer ypperste kvalitet papir får tømme sine biler i sone 1. Dette er mulig fordi samtlige biler som kjører inn på anlegget spores fra de kjører inn til de forlater anlegget, slik at de har kontroll på at avfallet tømmes der det skal. Deretter rangeres kundene fra sone 2 til sone 4, hvor sistnevnte gjerne er våt kartong iblandet alt fra plastsekker til matavfall.

Når anlegget er helautomatisert har de mye større muligheter enn andre til å optimere kvaliteten etter ønske

Sigbjørn Dalen, Norske Skog

Det var etter denne oppdagelsen de startet et pilotprosjekt med Norske Skog, både for å stabilisere kvaliteten generelt – og åpne for muligheter for å tilpasse papirkvalitet etter hva nedstrømskunden planla å produsere de neste ukene. Om Norsk Gjenvinning nå vet at Norske Skog skal produsere forbedret avispapir den neste uken, blander de ingenting annet enn noen kilo fra sortering 1 og 2.

– Dette er spennende. Når anlegget er helautomatisert har de mye større muligheter enn andre til å optimere kvaliteten etter ønske, noe som er veldig nyttig for oss. I utgangspunktet vil vi ha så høy renhet og kvalitet som mulig, men vi er også åpne for å ha for eksempel A-, B- og C-kvaliteter på lager for å kunne ha en miks i vår produksjon, om råstoffet er godt i utgangspunktet. Vi har samarbeidet med Norsk Gjenvinning siden oppstarten, og dette er muligheter som løfter samarbeidet til et nytt nivå for begge parter, sier Sigbjørn Dalen i Norske Skog.

Les også

Kartlegger hele byen

Også Oslo kommune har fått nyte godt av analysemulighetene til den nye papirlinja. Tidligere har de kun gjort stikkprøver av papiravfallet i kommunen for å vurdere sorteringsgrad og kvalitet, men nå har de kunnet samle opp alt innsamlet avfall for en hel uke og kjørt det gjennom anlegget uten avbrudd – og uten innblandet avfall fra andre kunder.

– Det gir et mer korrekt resultat for vår del. Sammenlignet med forrige analyse i 2012 ser vi en naturlig nedgang i kategorien ukeblader og aviser, og en betydelig oppgang i papp og kartong. Mens andelen aviser og blader har gått ned fra 73 til 44 prosent, har andelen papp økt med 10 prosent av vår totale ukemengde innsamlet papir, som ligger mellom 90 og 110 tonn. Da er det jo også viktig å huske på at papp veier mye mindre enn avispapir, så vi har stor forståelse for at mange opplever at papirbeholderne blir fullere nå enn tidligere, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

Han understreker at testen ble gjort midt i pandemien, noe som kan ha påvirket andelen papp og kartong grunnet økt netthandel.

På dette båndet kommer ferdig sortert papir ut av sorteringsanlegget klart for komprimering og bunting, før det lastes på biler og får nytt liv hos Norsk Gjenvinnings nedstrømskunder, som for eksempel Norske Skog Skogn. Foto: Mona Strande

– Kjempesteg i riktig retning

– Men andelen netthandel øker raskt uansett, så det kan være fornuftig å teste på nytt så raskt det blir normalsituasjon etter pandemien. Vi satser på at det ikke blir åtte år til neste gang, sier Bakke Fredriksen, og understreker at hovedårsaken til at de gjennomfører analysene er en kombinasjon av muligheter for å kunne spisse kampanjer mot innbyggerne, og å kunne formulere kravspesifikasjoner ved konkurranseutlysninger.

Adis Cengic er veldig glad for at kommunen ser mulighetene det nye anlegget gir.

– At de har tatt initiativ til å kartlegge hele byen er et kjempesteg i riktig retning. Vi føler de er veldig villige til å gjøre det som skal til for å forbedre levert kvalitet til en sorteringsgrad som i neste ledd sikrer bedre råvarer til papirprodusenten. Det gir økt andel resirkulerte råvarer i produksjon av nye produkter, og er rett og slett sirkulær økonomi i praksis, sier han.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå