Forbudet mot glødepærer i EU har redusert strømforbruket til belysning, og dermed behovet for å spare strøm ved hjelp av sommertid.
Forbudet mot glødepærer i EU har redusert strømforbruket til belysning, og dermed behovet for å spare strøm ved hjelp av sommertid. (Illustrasjonsfoto: Tawan Chaisom/Colourbox)

Sommertid fra natt til 31. mars

Sommertid skulle spare strøm - nå kan det bli slutt på å stille klokka

Fra 2021 kan europeiske land selv bestemme om de vil ha sommertid.

Førstkommende søndag 31. mars skal vi stille klokka én time fram, og kan se fram til lysere ettermiddager og kvelder. Men tirsdag denne uka vedtok EU-parlamentet at det skal være opp til hvert enkelt land å bestemme om de vil ha sommertid eller normaltid hele året.

Landene har ett år på å bestemme seg. Deretter vil EU-kommisjonen legge inn 12 måneders forsinkelse, for å forberede seg på problemer som måtte komme i overgangen.

Mange land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare energi. På engelsk heter det derfor «daylight saving time». Energisparing var også hovedargumentet da EU innførte dette som en følge av oljekrisen i 1973.

Nye lyspærer endret effekten av sommertid

Men teknologien har gått framover siden den gang. Særlig har belysning hatt mye å si for strømforbruket i Europa. I de gamle glødepærene gikk cirka 95 prosent av energien ut som varme til omgivelsene.

Men i 2012 ble glødepærer forbudt i EU og erstattet av LED-pærer som bruker 90 prosent mindre energi. Dermed er ikke belysning lenger en stor energifaktor.

Det er også flere årsaker til at sommertid har mindre betydning for energibruken enn før:

  • Før i tiden var deler av industrien avhengig av dagslys og derfor stengt om natten. Slik er det ikke lenger.
  • Besparelsene innen belysning ble oppveid av at folk varmet opp husene sine mer om morgenen.
  • Selv om strømforbruket gikk ned i enkelte undersøkelser, ble miljøfordelene oppveid av økt biltrafikk og forsøpling når folk fikk en time ekstra fritid i dagslys.

Forskning indikerer at det fortsatt er en viss sammenheng mellom sommertid og utslipp av både ozon, NOx og svevestøv. 

Mer aircondition med sommertid

Sommertid

  • Sommertid varer fra kl. 0200 siste søndag i mars til kl. 0300 siste søndag i oktober. Når sommertiden starter stilles klokka en time frem i forhold til resten av året.
  • På 1970-tallet hadde europeiske land ulike regler for når sommertiden begynte og sluttet. For å skape orden innførte EU standardisert sommertid i EU-land, inkludert Norge.
  • Europakommisjonen avholdt sommeren 2018 en spørreundersøkelse blant EUs innbyggere. Av de 4,6 millioner som svarte, ønsket 84 prosent å fjerne sommertiden. Dette ble også Europakommisjonens anbefaling.
  • Norge har hatt sommertid periodevis siden 1916, og fast siden 1980. Svalbard og Jan Mayen har aldri hatt sommertid.
  • Island har ikke hatt sommertid siden 1967. I 2016 gikk Tyrkia over til så beholde sommertid året rundt.

Kilder: Lovdata, timeanddate.no, Wikipedia

En rekke land har forsøkt å finne ut av energieffekten av sommertid:

I 2016 gjorde Bundestagen i Tyskland en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på feltet. De fant at effekten på strømforbruket varierte fra -0.9 til 1 prosent i de forskjellige landene. For Tyskland ga sommertiden til en besparelse på 0,8 prosent.

Mens det var liten effekt på oppvarming (-/+ 0,2 prosent), var effektene større på bruk av aircondition. Der så noen land en negativ effekt på opptil 9 prosent.

Sparer en halv prosent av strømforbruket

Det italienske nettselskapet Terna Group estimerte at Italia i 2013 sparte 544 gigawatt-timer på å ha sommertid. Det tilsvarer forbruket til 180.000 italienske familier og utgjorde 90 millioner euro. Terna Group anslo i 2011 at strømsparing som følge av sommertid kuttet mer enn 300.000 tonn CO2 i året i Italia.

En studie av Sør-Norge og Sør-Sverige fra 2011 viste at de to landsdelene sparte henholdsvis 519 og 882 GWh på å ha sommertid. I kroner og kronor tilsvarte dette 16 og 30 millioner euro.

Europakommisjonen vurderte spørsmålet både i 2007 og 2014. Konklusjonen var at energibesparelsene var relativt små, ca 0,5 prosent av det totale nasjonale strømforbruket.

Kan ha verdi å spre forbrukstoppene

Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft. Foto: Mona Sprenger

Dersom EU-landene går bort fra sommertid, vil også Norge gjøre det samme. Verken Statnett eller Statkraft tror tror at det vil føre til store endringer i strømforbruket.  

Men hva skjer dersom Norge og landene vi utveksler kraft med ikke lenger følger samme klokke? Kan en times tidsforskjell til Tyskland, eller to timer til England, være med å spre forbrukstoppene bedre?

– Det er absolutt et interessant poeng. Dette kan potensielt ha verdi, for eksempel mellom Norge og Sverige. Men i et EU-perspektiv er det viktigere at det er forskjell mellom Frankrike, Tyskland og Storbritannia enn mellom Norden og Tyskland, eller Norden og Storbritannia, sa pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft til tu.no i oktober i fjor.

Håndterer tidsforskjeller allerede

Heller ikke Nordpool, som organiserer handelen av strøm i Norden, tror at det vil ha store konsekvenser hvis det skulle bli tidsforskjeller mellom Norge og handelspartnerne.

– Norge er jo en del av et felles europeisk kraftmarked og Nordpool opererer i dag i 13 ulike markeder, inkludert Storbritannia, Norden, Baltikum og Tyskland. Ulike tidssoner er dermed allerede en realitet i det europeiske kraftmarkedet, skriver Stina Johansen i Nordpool.

Hun sier at forbruksmønsteret er ganske likt i Norge og landene som vi utveksler kraft med.

– I ekstreme situasjoner kan det være en fordel å fordele forbrukstoppene, men vi ser ikke at en eventuell sommertid vil gjøre de helt store utslagene i en normalsituasjon, sier Johansen.

Hun legger til at det er en fordel for utvikling og drift av handelssystemene at landene følger hverandre.

Sommertid er bedre for strømprodusentene

Sommertid kan lønne seg for dem som har solceller på taket. Foto: Bane Nor

I en tysk undersøkelse fra 2016 beregnet man for første gang hvordan sommertid påvirker husholdninger som produserer og selger strøm fra solceller. Undersøkelsen viste at sommertiden ga fem prosent bedre samsvar mellom når solcellene produserte strøm, og når tyskerne brukte strøm.

Altså vil sommertid bedre økonomien i å ha private solcelleanlegg.

PS: Verken EU-kommisjonen eller det tyske beregningsutvalget finner at sommertiden har noen signifikant effekt på helse, turisme eller trafikksikkerhet. Men: Forskningen antyder at mer dagslys på ettermiddag/kveld kan gi en viss positiv effekt på kriminalitet som ran, voldtekt og drap. Kommisjonen påpeker imidlertid at denne forskningen er mangelfull.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå