Smelteverket bruker restvarmen til å dyrke alger og utnytter eksosvarme til el-produksjon

Finnfjord smelteverk har satt i gang flere tiltak for å bli mer energieffektive. 

Bedriften har installert Norges største industrielle dampturbin som utnytter eksosvarmen til el-produksjon. 

I tillegg benyttes restvarme til dyrking av alger – som spiser CO2.

Norges smarteste

Bedriften trekkes nå fram av Norsk Industri og Siemens som et godt eksempel på en bedrift som tenker nytt og tar i bruk ny teknologi på en smart måte.

I år promoteres konkurransen Norges smarteste industribedrift av den erfarne gründeren Ola Tronrud og fjerdeårsstudent ved NTNU, Frida Berglund.

Besøket på Finnfjord imponerte Frida.

– Jeg hadde aldri vært på et smelteverk, men hadde en idé. Jeg ble imponert over energieffektivtetstiltakene, kreativiteten og omstillingsevnen, sier Frida Berglund til TU.

Frida går på Energi- og miljøteknikk. Det Finnfjord har gjort de senere årene for å redusere energibruk og utslipp, er midt i blinken.

• CO2-fangst: Denne konstruksjonen skjuler det som kan bli en fremtidig energigullgruve

Dampgenerator og alger

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Finnfjord er et privateid smelteverk i Finnsnes i Troms. Det hevder selv å være verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsent av ferrosilisium. Selskapet har tre smelteovner med en samlet produksjonskapasitet på 100.000 tonn ferrosilisium i året og 20.000 tonn microsilica.

Blant annet har bedriften installert Norges største industrielle dampturbin som utnytter eksosvarmen til el-produksjon. Den kan produsere opp til 340 GWh elektrisk kraft.

Nå er Finnfjord også med på et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Tromsø der restvarme benyttes til dyrking av alger. Algene tar opp CO₂ fra røykgassen. Algene kan i sin tur utnyttes til produksjon av laksefôr og kosttilskudd.

Ola Tronrud, som står bak Tronrud Engineering, er lite kjent med smelteverksindustri og enda mindre med algedyrking. Han lot seg imponere over kreativiteten og samarbeidet mellom tung industri og biologibasert forskning.

– De er veldig framoverlente. Det var en blanding av gammel og ny teknologi og et spennende samarbeid med Universitetet i Tromsø, sier Tronrud.

• Norge etter oljen: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

CO₂-spisende alger

Administrerende direktør Geir Henning Wintervoll fortalte på Enova-konferansen i februar hvordan smelteverket har hårete ambisjoner om å halvere CO₂-utslippene, fra dagen 300.000 tonn til 150.000 tonn, ved hjelp av alger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

Lykkes forsøkene, kan bedriften om noen år fjerne all CO₂.

Algene trenger imidlertid ikke bare CO₂fra røykgassen, men også fosfat. Det kan skaffes fra avfallet i et oppdrettsanelgg. Wintervoll ser derfor for seg at smelteverket om noen år både har algeproduksjon og lakseoppdrett.

– Da snakker vi virkelig om sirkulærøkonomi, sa han på konferansen.

• Her ble den norske elbilen produsert: Nå kommer en ny og større elbilsatsing

Rundreise

Ola Tronrud og Frida Berglund skal i løpet av mars og halve april reise landet på kryss og tvers og besøke flere bedrifter som ligger langt framme.

– Målet er å vise frem norske industribedrifter og inspirere flere til å se at digitalisering skaper store muligheter, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde.

Norsk Industri og Siemens arrangerer i år konkurranse  Norges smarteste industribedrift for fjerde gang.

- Jeg er sikker på at flere kan lære av hverandre og at vi med konkurransen Norges smarteste industribedrift kan bidra til at flere lærer og blir inspirert, sier administrerende direktør i Siemens, Anne Marit Panengstuen.

Syv av ti norske industribedrifter tror digitalisering er avgjørende for å kunne være konkurransedyktige om fem år, men syv av ti har mener selv de ikke har en god nok strategi for å klare det, viser en undersøkelse som bransjeorganisasjonen Norsk Industri og Siemens gjennomførte i 2016.

– En høy grad av digitalisering i industrien gjør at systemene snakker bedre sammen, og utvikling, produksjon og vedlikehold kan gjøres raskere. Dermed blir det lettere å tilby skreddersydde løsninger, sier Panengstuen.

• Tjeldbergodden: Nå er pilotanlegget i gang med å produsere hydrogen

Nødvendig digitalisering

I følge Norsk Industri og Siemens er det viktigere enn noen gang at industribedriftene satser på utvikling og digitalisering.

– Det er ikke noe nytt at verden er i forandring, men nå går alt raskere enn tidligere. Gamle storheter falmer raskt når de utfordres i det globale markedet, sier Knut E. Sunde.

Han håper jakten på Norges smarteste industribedrift kan avdekke noen innovative måter å jobbe på, som kan påvirke de som enda ikke har tatt steget ut i den digitale verden.

Mandag 13. mars besøker Ola Tronrud og Frida Berglund Plasto i Åndalsnes. Dagen etter grå turen til  thrusterprodusenten Brunvoll i Molde.

Vi gjør oppmerksom på at administrerende direktør og ansvarlig redaktør i TU Media, Jan M. Moberg, sitter i juryen.

• Ny trend: Norske bedrifter flytter hjem produksjonen fra lavkostland