Offisielt navn for Reinertsens pilotanlegg: Mobile test unit for hydrogen production with CO2 capture (Bilde: Tore Stensvold)

Tjeldbergodden

Nå er pilotanlegget i gang med å produsere hydrogen

Kan bli en fremtidig energigullgruve.

En liten strøm av syntesegass fra Statoils anlegg på Tjeldbergodden går nå innom pilotanlegget til Reinertsen.

I noen uker har Reinertsen fått testet en ny membranteknologi som fjerner CO2 fra syntesegassen fra Statoil-anlegget.

Målet er å sitte igjen med ren hydrogen og CO2. Hydrogen brukt i brenselceller kan dermed produsere ren energi. CO2 tas hånd om og kan injiseres under havbunnen.

Prosjektleder Frode Roness i Reinertsen sier at de lærer noe hele tiden.

– Vi har startet opp etter planen, men vil gjøre noen justeringer og endringer for å optimalisere pilotanlegget, sier Roness til TU.

Skrur opp volum

Pilotanlegget:

Mobile test unit for hydrogen production with CO2 capture

Formål: Produsere ren H fra gass – med utskilling og håndtering av CO2

Teknologi: Palladiummembran (2-2,5 mikrometer) på perforerte rør (Ø 2,5 Cm, L: 2,5 m)

Kapasitet testanlegg: 5-10 kilo/time

Kostnad: Ca. 100 millioner kroner (Gassnova/Climit: 70 mill. Reinertsen: Ca. 30 mill.)

Planen var å sette i gang veldig forsiktig med en liten strøm syntesegass. Det viste seg at strømmen ble for liten til å få de ønskede resultater, så nå økes denne.

I laboratorietester har separasjonsteknologien fungert 100 prosent. Nå er målet å få pilotanlegget til å fungere like bra.

Reinertsen har gjort en avtale med Statoil om å få lov til å teste pilotanlegget i ett år på Tjeldbergodden.

– Vi er overbevist om at teknologien også vil fungere i fullskala, men dette er aldri gjort før, så dette må kjøres inn og justeres etter hvert som vi gjør erfaringer. Det er jo hensikten med et pilotanlegg. Det blir noen stopp og tenkepauser underveis, sier Roness.

Palladium

Prinsippet for membranseparasjonsteknologien på Tjeldbergodden. Syntesegassen består av CO2 og Hydrogen. Palladium ligger tynt utenpå perforerte rør. Kun hydrogenmolekyler slipper igjennom og fanges opp inne i rørene og føres videre. CO2 håndteres separat og kan lagres eller håndteres på annen måte.
Prinsippet for membranseparasjonsteknologien på Tjeldbergodden. Syntesegassen består av CO2 og Hydrogen. Palladium ligger tynt utenpå perforerte rør. Kun hydrogenmolekyler slipper igjennom og fanges opp inne i rørene og føres videre. CO2 håndteres separat og kan lagres eller håndteres på annen måte. Foto: Kjersti Magnussen/TU

Nøkkelteknologien i anlegget er syltynne palladiummembraner trukket over perforerte rør med 2,5 cm i radius. Sintef har utviklet teknologien for å lage tynne membraner av grunnstoffet palladium.

Reinertsen har sammen med Sintef utviklet teknologien for å legge de 2,5 mikrometertynne palladiumflakene på rørene.

Palladium er 100 prosent effektiv og slipper bare H-molekyler igjennom.

– Utfordringen er å få alle sammenføyninger helt tette slik at vi ikke får forurensning i hydrogen-strømmen, sier Roness.

Testanlegget skal etter hvert kunne produsere 5-10 kilo hydrogen i timen.

– Produksjonskapasiteten på fullskalaanlegg økes ved å sette sammen anlegg med flere membrantårn, sier Roness.

Testanlegget består av en membranmodul med tilhørende rør og ventiler for å ta i mot syntesegass med et trykk på 30 BAR og en temperatur på rundt 320 grader. Inni et 2,5 meter høyt tårn befinner det seg 19 rør med membran.

Syntesegass består av karbonmonoksid (CO) og hydrogen (H). Når H fjernes, sitter man igjen med ren CO2, eventuelt med noen rester av metan.

Skandale-feltet etterlater seg en potensiell stinkbombe: Må fjerne mellom 200 og 400 tonn bløtdyr

Fjernstyring

Anlegget fjernstyres fra Trondheim.

Reinertsen har allerede folk på plass på Tjeldbergodden. Selskapet har en vedlikeholds- og modifikasjonsavtale på anlegget. Reinertsen kan også sende ut folk fra Orkanger når det er behov for å gjøre fysiske tiltak og utskifting av komponenter.

Morselskapet Reinertsen AS innledet før nyttår gjeldsforhandlinger med sine kreditorer.  Det har så langt ikke hatt noen innvirkning på arbeidet med pilotanlegget. 

Offisielt navn for Reinertsens pilotanlegg: Mobile test unit for hydrogen production with CO2 capture (Bilde: Tore Stensvold)
(Bilde: Tore Stensvold)
Prosjektleder Frode Roness, Reinertsen. (Bilde: Tore Stensvold)
Pilotanlegget på Sttaoils anlegg på Tjeldbergodden blir lite der det står i en blå containerramme til venstre. (Bilde: Tore Stensvold)
Palladium utenpå perforerte rør slipper bare H-molekylene igjennom. (Bilde: Sintef/Reinertsen)
Konseptskisse for en hydrogendrevet ferge. Hydrogen fra Tjeldbergodden kan kanskje brukes i hydrogen-ferger i framtida. (Bilde: Multi Maritime/Fiskerstrand)
Prinsippet for membranseparasjonsteknologien på Tjeldbergodden. Syntesegassen består av CO2 og Hydrogen. Palladium ligger tynt utenpå perforerte rør. Kun hydrogenmolekyler slipper igjennom og fanges opp inne i rørene og føres videre. CO2 håndteres separat og kan lagres eller håndteres på annen måte. (Bilde: Kjersti Magnussen/TU)
Prosjektleder Frode Roness (Reinertsen, oransje jakke) med prosesstekniker Ken Tommy Lium (Statoil) ved membrantestanlegget på Tjeldbergodden. (Bilde: Tore Stensvold)

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)