Fire splitter nye skip skal være klare til å ta imot passasjerer på Kystruten Bergen-Kirkenes fra 1. januar 2021.
Havila Kystruten tok opp konkurransen med Hurtigruten og vant en av tre kontrakter. Mens Hurtigruten skal oppfylle strengere miljøkrav ved å bygge om seks eldre Hurtigruteskip, blant annet med LNG-moter og batterier, har Havyard Group med Per Sævik i spissen, satt seg ned og designet helt nye skip.
Havila-skipene får også LNG-motorer fra Rolls-Royce samt store batteripakker og energigjenvinningssystem. Norwegian Electric Systems (NES) og Norwegian Control Systems skal levere hybridpakkene, som inkluderer det som blir verdens største batteripakker på passasjerskip med 6,1 MWh.
Nå har Havila Kystruten fått 88 millioner kroner i Enova-støtte til energieffektiviseringstiltakene.
Spania og Tyrkia
Men ingen norske verft ville bygge skipene, eller de klarte ikke å stille med byggelånsgarantier.
Det gjorde spanske Hijos de J. Barrera og tyrkiske Tersan. De bygger to skip hver. Administrerende direktør Arild Myrvoll i Havila Kystruten føler seg trygg på at verftene vil levere i tide.
– Barrera er allerede i gang og har kuttet stål en måned før opprinnelig plan. Verftene har også innledet et samarbeid som skal sørge for at de lærer av hverandre, sier Myrvoll.
- Landstrømanlegget for Hurtigruten i Bergen: Har ikke fungert ordentlig siden oppstarten
Unngå Kleven-felle
Havila følger godt med for å sikre seg at verftene ikke går på samme smell som Kleven Verft gjorde med de to ekspedisjonsskipene til Hurtigruten.
MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen er seks måneder forsinket.
Prosjektet viste seg å være langt mer komplekst, var mangelfullt planlagt og tegninger ble endret etter at byggingen var begynt.
.jpg)
Ekspedisjonsskipene er riktignok både større, mer avanserte og komplekse, og derfor ikke direkte sammenliknbare.
Spanske Barrera har erfaring med luksusyachter, mens Tersan mangler den type skipstyper i referanselista.
Myrvoll satt i Kleven-styret i ett år, og ble vitne til forsinkelsene.
– Jeg tror vi har en del lærdom å ta med derfra. Havyard har jobbet i lengre tid med tegningene. Verftene har bedre grunnlag å jobbe ut fra, og det planlegges i større detalj. Vi har mye bedre oversikt, sier Myrvoll.
Havila Kystruten har også satt i bestilling utstyr med lang leveringstid med gitte datoer for levering.
Store investeringer
Enova offentliggjorde 21. desember at Havila Kystruten får 88 millioner kroner for energieffektivisering - ca. 22 millioner kroner til hvert skip. NOx-fondet støtter innkjøp av LNG-motorer og batteripakke.
Støtten kommer godt med, ifølge Myrvoll.
– Det koster å være i front på miljøvennlige løsninger. Vi investerer betydelig i ny teknologi, og har snudd hver stein for å spare energi, sier Myrvoll.
Blant annet er skrogdesignet optimalisert i mange omganger. Vær, strøm og bølgeforhold er analysert.
– Bare i løpet av ett år er skroget endret og justert slik at vi har oppnådd enda noen prosent besparelser, sier Myrvoll.
Enova-støtten går også til et varmegjenvinningssystem. Teknologien er i og for seg kjent, men ikke brukt i denne skala.
– Vi skal bruke energi fra eksosvarme til oppvarming av vann, og av overskuddsenergi lager vi strøm av som vi lagrer på batteriene, sier Myrvoll.
Skipene blir også klargjort for hydrogen og brenselcelle.
– Vi setter av plass, og gjør klar for plassering av tanker, rør og annet utstyr, sier Myrvoll.
I tillegg er skrogene forberedt for å ta i bruk Wavefoil. De er testet i tank hos Sintef Ocean.
– Når teknologien er moden, kan vi montere foiler forut ved baugen, sier Myrvoll.
- Hurtigruten vil ikke bruke skipstunnel: Men her slet de ved Stad
Pilot-E og Enova
Uken før Enova-støtten ble offentliggjort, ble det opplyst at Havyard Group får 41,6 millioner kroner til utvikling av hydrogen/brenselcellesystem til de fire skipene.
Lykkes Havyard Group med å utvikle et nullutslipps energisystem basert på hydrogen, utløses enda mer i Enova-midler.
– Fase 2 trigges i det øyeblikk vi skal installere og teste ut hydrogen og brenselcelle-teknologi, sier Myrvoll.
Det har versert mange ulike tall for hvor mye offentlig støtte som er gitt til de nye Kystruteskipene. Noe av forklaringen er at det er snakk om to selskaper, Havyard Group, som sitter på design og teknologi, og Havila Kystruten, som skal bygge, eie og drifte skipene. Begge er eid av Havila Holding.
Her er oversikten over støtten:
Fase 1:
Enova: Støtter Havila Kystruten med 22 millioner kroner per skip for energieffektivisering
Pilot-E: Støtter Havila Group med 41,7 millioner kroner for utvikling av H2 og brenselcelleteknologi
Fase 2: Enova støtter implementering av H2/brenselscelleteknologi på de fire Kystruteskipene
- – Reduserer hverken reisetid eller ulykkesfare: Hurtigruten kommer ikke til å kjøre sine skip gjennom en eventuell tunnel ved Stad
På vei mot null
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hyller prosjektet i en pressemelding fra Enova.
– Med støtten til Havila er vi nå et skritt nærmere et nullutslippsseilas mellom Bergen og Kirkenes, og samtidig ett skritt nærmere lavutslippssamfunnet og en mer klimavennlig transportsektor. Innovasjonsarbeidet som gjøres her på Havila er nok et eksempel på de sterke tradisjonene vi har i Norge for å være først ute med avansert teknologi og smarte, grønne løsninger innen maritim sektor, skriver Elvestuen.
Enova mener Havila Kystrutens satsing er viktig, fordi satsingen åpner opp for innovative løsninger som ikke har vært utprøvd i bransjen tidligere.
Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova priser Havilas offensive holdning og mål om nullutslippsseilas.
– Uavhengig av om fremdriftssystemene for skip er basert på batteri, hydrogen eller en kombinasjon av energibærere, så må fartøyene bli mer energieffektive. For at Enova skal nå sitt mål om få fram konkurransedyktige nullutslippsfartøy, er derfor slike prosjekter uhyre viktige.
- Per Sævik: Nullutslipp om noen år
