Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Wavefoil regner med å oppnå drivstoffbesparelser på minst fire prosent for de nye hurtigruteskipene. – Større foiler ville gitt større besparelser, sier Bøckmann.
Wavefoil regner med å oppnå drivstoffbesparelser på minst fire prosent for de nye hurtigruteskipene. – Større foiler ville gitt større besparelser, sier Bøckmann. (Mona Sprenger/GEMINI)

Hurtigruten - Wavefoil

Nye hurtigruteskip kan få vinger montert i baugen

Wavefoil tester modell av Havilas nye kystruteskip med vinger som skal spare drivstoff og gi mer behagelig reise.

  • Skip

TRONDHEIM: I løpet av juli og august har Sintef Ocean gjennomført flere tester av en skalamodell av Havila Kystrutens nye skip.

Modellen har også montert foiler i baugen. Foilteknologien er utviklet av gründerbedriften Wavefoil, som TU har skrevet om tidligere. 

– Nå ser dere foilene komme ut, sier Audun Yrke, CTO i Wavefoil.

I over 150 år har det vært kjent at det kan være gunstig å plassere en vinge – eller en foil – langt forut ved baugen på skip. Foto: Mona Sprenger/GEMINI

Han peker på to vinger/foiler som folder seg ut av baugen på det gule og hvite modellfartøyet. I det blågrønne vannet i skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim, ser de hvite vingene både små og unnselige ut, men øyet kan bedra.

I over 150 år har det vært kjent at det kan være gunstig å plassere en vinge – eller en foil – langt forut ved baugen på skip. Det både reduserer skipets energiforbruk og gir økt komfort for passasjerer om bord, men ingen har klart å utnytte denne kunnskapen i det virkelige liv. Før nå.

Startupselskapet Wavefoil har klart det.

Nye hurtigruteskip

I mars i år ble det kjent at Hurtigruten ikke lenger får ha kystruten mellom Bergen og Kirkenes for seg selv. Fra 2021 får rederiet selskap av Havila, som vil bygge fire nye miljøvennlige skip til strekningen. Denne muligheten tok Wavefoil umiddelbart.

– Vi tok kontakt med Havyard, som designer de nye båtene, for å høre om de kunne være interesserte i å bruke vår teknologi i de nye skipene. Det syntes de hørtes interessant ut og sendte oss tegningene av de nye skipene, smiler daglig leder i Wavefoil, Eirik Bøckmann. 

Lovende resultater

Det siste halvåret har det gått fort i svingene. I sommer har Havila og SINTEF Ocean testet skrogene til de nye skipene i skipsmodelltanken i Trondheim. På baugen har modellen to vinger/foiler. De endelige resultatene etter testingen er ennå ikke klare.

– Men resultatene ser lovende ut og i tråd med forventningene. Vi regner med å oppnå drivstoffbesparelser på ruta Bergen-Kirkenes t/r på i gjennomsnitt fire til fem prosent. Vi klarer i hvert fall fire, sier Bøckmann.

Han føyer til at det er mulig å oppnå høyere besparelser med større foiler, men det var det ikke plass til i de planlagte skrogene.

– En annen stor fordel med foilene er at de demper stampebevegelsen, og vil øke komforten ombord på hurtigruteskipene utaskjærs. Komfort er veldig viktig for passasjerer på Kystruten og det kan også bidra til økt omsetning.

Gründeren medgir at det hadde vært stas, hvis selskapets første leveranse blir til skip som skal gå langs kystruten.

– Det ville vært fantastisk stort for oss.

Basert på NTNU-forskning

Historien til Wavefoil startet for åtte år siden, da begynte Bøckmann å forske på en bølgefoil som kan spare drivstoff. I 2015 fullførte han sin doktorgrad på emnet, gikk over til en postdoktor-stilling ved NTNU og ble kjent med masterstudent Audun Yrke. Han kom opp med den tekniske løsningen, for hvordan vingene kan bli en inkludert del av skipsskroget. 

– Løsningen er basert på at vingene er foldet inn vertikalt i baugen. De sitter i et skinnesystem. Når foilene foldes ut, vris de og låses i riktig posisjon, forklarer Yrke.

Sammen dannet Yrke og Bøckmann selskapet Wavefoil og med seg på laget fikk de investeringsselskapet Cofounder.

Ambisiøse mål

Mange modellforsøk har vist at løsningen fungerer i praksis og at det er mulig å oppnå energibesparelser opp til 20 prosent. Besparelser må beregnes for hvert enkelt skip og er avhengig av blant annet skipets lengde, bredde, dypgang, fartsområde, driftsprofil og type operasjoner.

Wavefoil har beregnet at foilene skal tåle opp til seks meter signifikant bølgehøyde. Blir det over det, foldes foilene inn. Er det flatt hav, har foilene heller ingen funksjon. Selve foilen lages i en spesiell type glassfiber, som er sterkere enn vanlig glassfiber men fortsatt noe elastisk.

Kystruteskipene til Havila skal ha LNG-motorer og 6 MWh batteripakker. Foto: Havila

– Det er for så vidt ingen begrensing på type fartøy og størrelse, men mellomstore passasjer- og cruiseskip, fiskefartøy og ferger i utsatte farvann er mest aktuelle. Vårt mål er at alle nye passasjerskip om fem år skal ha vår foilmodul installert, sier Bøckmann.

– Litt ambisiøst?

– Ja, det er det.

Klar for fullskala produksjon

Startupen har fått støtte både fra blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NTNU Discovery. Nå er Wavefoil klar for å produsere sin første fullskala enhet hos selskapet Delprodukt AS på Kvål i Trøndelag.

– Vi har planlagt produksjonsstart i september. I første omgang blir det en liten fullskala enhet som blir 3,5 meter høy. Det er passelig for et skip på omlag 40 meter, sier Bøckmann.

Nå ansetter Wavefoil flere:

– Vi har ansatt Erlend Vastveit, som holder nå på å gå gjennom alle produksjonstegningene våre. Vi vil skru opp kvaliteten på utviklingsarbeidet vårt og skjære ned på antall feilspor gjennom nyansettelser, sier Yrke.

Han medgir at det er mye å holde styr på i en oppstartsfase.

Satser på folkefinansiering

Mye tid går blant annet med til å få finansieringen på plass. Nå frir Wavefoil til helt vanlige folk.

Den 24. august vil selskapet ha en egen kick-off hos NTNU Accel i Trondheim. Her åpnes det for å kjøpe aksjer gjennom folkefinanseringsplattformen Folkeinvest, som er en webplattform utviklet nettopp for at startups skal kunne innhente kapital.

– Vi håper på denne måten å hente inn mellom to og fire millioner kroner, sier Bøckmann.

Han håper at mange kan tenke seg å investere i teknologi for en mer miljøvennlig skipsfart.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)