Wavefoil og Eirik Bøckmann (t.v) og Audun Yrke (t.h) har leid inn Sven Kolstø (i midten) fra CoFounder til å jobbe med forretningsutvikling. (Bilde: Wavefoil)

WAVEFOIL

Ingen har klart å utnytte vingeprinsippet. Disse tre mener de har funnet løsningen

Prinsippet har vært kjent i 160 år.

I 2010 begynte Eirik Bøckmann å forske på en bølgefoil som kan spare drivstoff, men manglet noen praktiske detaljer. I 2015 kom Audun Yrke opp med den tekniske løsningen.

Modellforsøk har vist at det fungerer i praksis.

Nå har Eirik og Audun dannet selskapet Wavefoil og fått støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NTNU Discovery.

Investeringsselskapet Cofounder føler seg også overbevist om at teknologien skal fungere i praksis og er blitt med på eiersiden og bidrar med råd og forretningsutvikling.

Prinsippet har vært kjent i 160 år, men hittil har ingen klart å løse de tekniske utfordringene som gjør oppfinnelsen anvendbar i det virkelige liv. Bøckmanns hydrodynamiske forskning har blant annet vært støttet av Rolls-Royce.

En foil  - eller vinge – plassert langt forut ved baugen, vil i bølger dempe stampebevegelsen og i stedet gi et bidrag til framdrift. Energibesparelsen er på 10-20 prosent.

Stamping bidrar normalt til at skip mister fart framover og i stedet må «gi mer gass» om hastigheten skal opprettholdes. Med en baugfoil oppnås altså to fordeler.

Bølgefoilprinsippet ble grundig studert av Eirik Bøckmann da han tok sin doktorgrad ved NTNU 2010-2015. Han gikk over i en postdoktor-stilling på NTNU og ble kjent med Audun Yrke, som holdt på med en mastergrad.

Eureka!

Wavefoil AS

· Utvikler innfellbare bølgefoiler

· Plasseres i baugen på skip

· Demper stampebevegelse

· Bidrar til framdrift – sparer 10-20% energi

· Basert på 160 år gammel kunnskap

· Patentsøkt mekanisme for inntrekking og utfolding

· Finansiell støtte: Forskningsrådet/NTNU Discovery/Innovasjon Norge

Audun Yrke med skipsmodellen med fungerende bølgevinger. Han fikk ideen til foldemekanismen i 2015 mens han skriblet og skisset i en bok på en forelesning.
Audun Yrke med skipsmodellen med fungerende bølgevinger. Han fikk ideen til foldemekanismen i 2015 mens han skriblet og skisset i en bok på en forelesning. Foto: Wavefoil

Bøckmann manglet en god løsning på å trekke inn bølgefoilen når den ikke skulle være i bruk. Konseptene han jobbet med var lite praktiske. Sidestabilisatorer som er vanlig på cruise- og passasjerskip, har en lite elegant løsning for å felles inn og foldes ut. Det er heller ikke plass foran i baugen til en slik løsning.

Høsten 2015 satt Audun Yrke på en forelesning og kjedet seg. Som vanlig skriblet og skisset han litt i en bok. «Eureka». Plutselig hadde han tegnet noe som han straks skjønte kunne være løsningen på kameratens tekniske utfordring.

– Jeg skjønte straks at dette var en teknisk løsning vi kunne jobbe videre med, sier Bøckmann.

De laget seg en isopormodell og så at det fungerte. Deretter bygget de en skipsmodell på 1,6 meter med fungerende mekanisme for foilinntrekking og testet denne både utendørs og i bassengene til Marintek (nå Sintef Ocean).

Løsningen er patentsøkt.

– Løsningen er basert på at vingene er foldet inn vertikalt i baugen. De sitter i et skinnesystem. Når foilene foldes ut, vris de og låses i riktig posisjon. Vi har lagt stor vekt på å gjøre konseptet så enkelt som mulig, forklarer Yrke.

Karbonfiber

Selve foilene vil lages i karbonfiber og innfestingsdetaljer i høyfast stål.

– Karbonfiber er et helt ideelt materiale. Foilene vil utsettes for store utmattingskrefter og stålfoiler av normal stålkvalitet vil ikke tåle tidens tann, sier Bøckmann.

Slik virker opptrekksmekanismen.

 

Simuleringene de har gjort er på et skip med 100 meters lengde. Systemet kan imidlertid designes for både større og mindre fartøy.

– Det er for så vidt ingen begrensing på type fartøy og størrelse, men vi ser for oss mellomstore passasjer- og cruiseskip, fiskefartøy og ferger i utsatte farvann som mest aktuelle, sier Bøckmann.

Besparelser må beregnes for hvert enkelt skip og er avhengig av blant annet skipets lengde, bredde, dypgang, fartsområde, driftsprofil og type operasjoner.

Eirik Bøckmann og Audun Yrke har bygget modellen selv.
Eirik Bøckmann og Audun Yrke har bygget modellen selv. Foto: Wavefoil

– Foilene vil bli serieprodusert i 3-4 forskjellige størrelser, og kun små tilpasninger er nødvendig for hvert enkelt skip, sier Yrke.

Wavefoil har beregnet at foilene skal tåle opp til seks meter signifikant bølgehøyde. Blir det over det, foldes foilene inn. Er det flatt hav, har foilene heller ingen misjon.

Partnerjakt

Eirik Bøckmann har beholdt en 60 prosentstilling som postdoktor på Institutt for marin teknikk på NTNU og bruker resten av uka på å være daglig leder i Wavefoil. Audun Yrke jobber på heltid som teknisk leder i selskapet.

I tillegg til de to, er Sven J. Kolstø i CoFounder innleid som finansdirektør. Han har en master i industriell økonomi fra NTNU.

De har presentert konseptet for flere aktuelle skipsutstyrsleverandører og produsenter.  Noen rederier er også blitt kontaktet.

– Vi har fått anerkjennelse for løsningen fra sentrale aktører i næringen. Nå er vi på jakt etter flere samarbeidspartnere, særlig redere som har lyst å teste ut denne grønne teknologien, sier Bøckmann. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)