Knut Pettersen og Erling Kolltveit følger med når kablene i asfalten fanger opp informasjon når lastebilen kjører forbi på E8 i Troms.
Knut Pettersen og Erling Kolltveit følger med når kablene i asfalten fanger opp informasjon når lastebilen kjører forbi på E8 i Troms. (Foto: Statens Vegvesen)

INTELLIGENTE TRANSPORTSYSTEMER

Slik skal Vegvesenet varsle sjåfører om farer bak neste sving

Bruker live data fra lyttekabler i veien.

Statens Vegvesen tester ut ny teknologi langs E8 i Skibotndalen i Troms. 

Ved hjelp av lyttekabler skal etaten samle opp trafikkinformasjon som kan bedre trafikksikkerheten på de mest uoversiktlige veiene.

– Jeg har stor tro på potensialet i denne teknologien. Den vil kunne gi veioperatørene en bedre forståelse for hva som skjer på veien. Men ved å gi sjåførene varsel kan det ha stor påvirkning på trafikksikkerheten, sier Peter Thomas, seniorforsker ved Christian Michelsens Research som samarbeider med Statens Vegvesen om prosjektet.

Lover godt 

Løsningen er en del av Borealisprosjektet. Et prosjekt der Statens Vegvesen, i samarbeid med det finske veivesenet, tester ut en rekke ulike intelligente transportløsninger.

Slik ser det ut, signalet Knut Pettersen fra Statens vegvesen og Peter Thomas fra Christian Michelsen Research analyserer etter at kjøretøyet har passert. Foto: Statens Vegvesen

Knut Pettersen i Statens Vegvesen forteller at resultatene så langt ser lovende ut.

Forrige uke testet forskerne hvor mye som faktisk blir fanget opp. De har sendt både lastebiler og personbiler langs strekningen. De har kjørt sakte, de har kjørt raskt, stanset, tatt u-svinger og gjort forbikjøringer.

– Vi har vært spent på hvor mye informasjon vi klarer å hente ut av kablene. Selv om vi er i en tidlig fase lover det godt, sier han. 

Målet er å kunne hente ut informasjon om stopp i trafikken, om trafikkmengde og om hastigheten på kjøretøyene som kjører over eller i nærheten av kablene. 

Signaler som analyseres

Vegvesenet la ned kablene på forskjellige måter i mikrogrøfter flere steder langs den travle vinterveien i oktober. De ligger noen få centimeter nede i asfalten og lytter på bilene som kjører forbi.

De akustiske fiberkablene fungerer ved at det går lys gjennom dem som blir forstyrret av vibrasjonene hver gang et kjøretøy passerer.

Lyssignalet varierer etter blant annet retning, størrelse og hastighet på kjøretøyene.

– Det er små endringer i bakgrunnsstøyen som vi detekterer og så måler endringen på, forklarer Thomas.

Den store utfordringen er å ta den store mengden rådata som de får inn, analysere det og så produsere relativt enkle resultater. Den største delen av jobber der da å utvikle algoritmer som klarer å identifisere hva signalene betyr.

Store mengder datakraft

– Brukerne her vil jo vite hva og hvor og hvor fort trafikken går. Det krever ganske store mengder datakraft for å få til, forklarer Thomas.

De jobber fortsatt med å analysere dataene fra testene, men så langt ser de at de klarer å identifisere de ulike kjøretøyene, hvilken fart de har og om de gjør endringer i farten.

– Vi ser også om de plutselig stopper, som vil være viktig. Men vi er ikke ferdig med analysene, sier Thomas.

Eksisterende fiber

En del av arbeidet er nå å finne den optimale metoden for å utplassere kablene. Metoden for utplassering kan bety ganske store forskjeller i kostnad ved en evnetuell framtidig implementering.

– Vi har nå testet både å ha løse fiberkabler i tuber og å faktisk legge de ned i asfalten. Så skal vi se hva som gir best signalkvalitet.

Men de håper at en del av de kablene som allerede er lagt ut langs norske veier skal kunne brukes i framtiden.

– Når vi bygger ny vei i dag, så legger vi i en del tilfeller fiberkabler ved siden av veien for kommunikasjon. Så vi håper at de eksisterende strekkene skal også kunne brukes til å lytte som vi tester i dette forsøket, bekrefter Pettersen.

Men de har allerede klart for seg hvordan informasjonen kan brukes.

Informasjon rett inn i bilen

– I første omgang kan denne trafikkinformasjonen benyttes av Vegtrafikksentralen og formidles på informasjonstavler langs veien, forteller Knut Pettersen.

På sikt er målet at informasjonen skal kunne sendes direkte til bilene langs strekket, så sjåføren får opp nyttig trafikkinformasjon.

– Neste steg i teknologien blir nok en form for direktevarsel til biler som nærmer seg, sier Pettersen.

Thomas påpeker at når man kan identifisere potensielt farlige situasjoner vil det være mulig for dem å gripe inn og hindre ulykker.

– For eksempel hvis en tungtransport må stoppe på grunn av is i en bakke, eller det er en bil som kommer over i feil kjøreretning.

To nye testerunder i sommer

Strekene på veien avslører stedet der kablene ble lagt ned i asfalten i oktober. Bilde: Lisbeth Nilsen/ Statens Vegvesen

Neste skritt i prosjektet er to testerunder i sommer.

Da vil de også se hvor mye isen og snøen som lå på veien nå har å si for singalene og om de kan klare å identifisere ismengden.

Men ved Christian Michelsens Research ser de også for seg andre potensielle anvendelsesområder for løsningen.

– Vi ser blant annet på å kunne bruke de til å lytte etter endringer i de geologiske formasjonene man lagrer CO2 i på norsk sokkel, forteller Thomas.

Da vil de kunne varsle operatørene om det skjer endringer i formasjonene som holder CO2-en fanget under havbunnen.

Tester ulike metoder

Siden forskningsprosjektet er pågående vet ikke Pettersen helt hvordan den endelige løsningen kan eller vil bli.  

Heller ikke prisen kan han si spesielt mye om før de har kommet lengre i arbeidet. 

– Prisen kommer veldig an på hvilken metode man må bruke for å legge kabelen. Vi er helt avhengig av resultatene fra prosjektet før vi kan si hvilken metode som egner seg best, og dermed hva det vil koste, sier han. 

Men understreker ta tanken er å utvikle en løsning som enkelt kan implementeres på vanskelige vinterveier. 

I første omgang regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente intelligente transportsystemer (ITS) på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.

Tester ulik teknologi

Fiberkablene er bare ett av mange tiltak Statens vegvesen tester ut i Borealisprosjektet. 

I fjor monterte også Statens Vegvesen sensorer på to lastebiler som kjører langs E8 mellom Skervøy og Troms til Helsinki i Finland. 

Sensorene gjør at de to trailerne kommuniserer med bakkesystemer, som igjen skal dele informasjon til trafikanter ute på veien. 

Dette er kjennetegnet på disse intelligente systemene, at de skal sørge for kommunikasjon mellom bil til bil, mellom bil til vei, fra vei til bil eller fra veien til en sentral som kan analysere dataene.

I tillegg til dette har etaten montert opp mye vanlig teknologi som værstasjoner, kameraer, tellepunkter og reisetidsantenner langs strekket. 

De ser for seg å teste ut sanntidsinformasjon om føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.

Målet er både å gjøre kjøreturen tryggere for de som bruker veien, men de håper også kunne bruke informasjonen for å kunne planlegge vedlikehold smartere.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)