Regjeringen besluttet søndag å bevare høyblokka, men å rive Y-blokka, S-blokka og R4. (Bilde: Eirik Helland Urke)

REGJERINGSKVARTALET

Slik kan Høyblokka bli et moderne miljøbygg

Søndag ettermiddag kunngjorde regjeringen at planene for regjeringskvartalet lå klare.

– Vi har valgt det som heter «konsept Øst», sa statsminister Erna Solberg (H).

Konsept øst innebærer at Høyblokka får stå, mens Y-blokka, S-blokka og R4 i Grubbegata, som alle er omfattet av store skader, rives.

Høyere tilbygg

Regjeringen vil beholde fasaden på Høyblokka, men åpner for å reise et høyere tilbygg på baksiden. Mens Y-blokka, som i dag ligger som et lokk over Arne Garborgs plass, erstattes av en åpen plass.

Avgjørelsen er ifølge Solberg i tråd med anbefalingen fra konseptvalgutredningen, som i fjor sommer anbefalte at Regjeringskvartalet flyttes østover og gjøres mer kompakt.

Beslutningen om at Y-blokka rives, begrunnes med sikkerhetsvurderinger, og at det faktum at den relativt lave bygningen gir dårlig utnyttelse av tomtearealene.

– Jeg mener det er en god løsning å bevare Høyblokka. I tillegg til antikvariske hensyn er det også fornuftig å gjenbruke et eksisterende bygg på denne måten ut fra hensyn til energi- og materialbruk, sier Tor Arvid Vik, rådgiver i seksjon VVS i Rambøll.

Les også: Vegvesenet slår setnings-alarm etter sprekk i den hvite prestisjebrua i Bjørvika

Fult mulig med passivhusnivå

I konseptvalgutredningen for regjeringskvartalet som ble levert i fjor, er det presentert en klimagassberegning for Høyblokka som konkluderer med at rehabilitering til passivhusnivå kommer klart best ut i et 60-års perspektiv. Nybygg på passivhusnivå kommer nest best ut.

– Det er fullt mulig å oppnå passivhusnivå for høyblokka. Man kan kompensere for kuldebroene i fasaden ved å ha en god lufttetthet og god varmegjenvinning på ventilasjonsanlegget, sier Vik.

Beregninger viser også at bygget kan oppnå energiklasse B med fjernvarme som energiforsyning.

For å bedre byggets energibehov er det ifølge Rambøll behov for nye vinduer og vakumpanel.

Det forventes at vinduene må være trelags vinduer med sikkerhetsglass. På grunn av vernehensyn kan ikke byggets fasade isoleres på utsiden.

– Det må derfor isoleres på innsiden. Isolering på innsiden av bygget vil «stjele» en del gulvareal i forhold til tidligere. Noe man eventuelt kan unngås ved bruk av vakuum-paneler i yttervegger, som oppnår samme varmetap som tradisjonell isolasjon, sier Vik.

Les også: Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner

Sikker og robust

For å kunne rehabilitere høyblokka til TEK10- eller passivhusnivå vil også et balansert mekanisk ventilasjonsanlegg med tilstrekkelig kapasitet, lavt trykkfall, god varmegjenvinning og god behovsstyring, være avgjørende, ifølge Vik.

Det innebærer vesentlig større plass til tekniske rom, og større og flere sjakter enn i eksisterende bygg.

Den lave romhøyden på 2,7 meter, er en utfordring som gjør det krevende å få frem ventilasjonskanaler til kontorarealene langs fasadene.

Den beste måten, som også kan gjennomføres uten å senke romhøyden i fasadesonene, er å benytte tilluftsventiler som blåser luften inn horisontalt, forlenge fronten på tilluftsventilene og plassere dem under dragerne, ifølge Rambøll.

I en rapport som Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottok i februar, kom det også frem at Høyblokka er en robust konstruksjon som kan tilfredsstille dagens krav til konstruksjonssikkerhet.

– Vi har laget en rapport tidligere som sier at det er mulig å få bygget opp i TEK 10-standard. Men hvordan det skal gjøres, og hvilke krav som skal følges kan vi ikke si noe om før vi vet hva bygget skal romme og hvordan det skal være, sier informasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Les også: Denne eldgamle tunnelmetoden skal hindre katastrofe på Follobanen

Positiv til restaurering

Kjetil Torsen i Snøhetta er positiv til regjeringens beslutning om å bevare høyblokka.

– Det er mye bundet energi i eksisterende bygg i form av arbeid og materialer. Å restaurere høyblokka fremfor å rive og bygge vil dermed gi den mest miljøvennlige bygningsmassen, sier han.

Hvordan bygget bør bygges for å bli mest mulig miljøoptimalt er Torsen likevel usikker på.

– Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan restaureringen bør løses. Før det bestemmes må vi se på hvilke betingelser som vil legges til grunn og hva regjeringen ønsker, sier han.

Når det kommer til funksjonalitet sier Torsen det ikke er sikkert tilgjengelighetskrav og isoleringskrav nødvedngivis vil gi færre kontorplasser.

– Det kommer helt an på hvordan man velger å løse utvidelsen. Om man supplerer med et nybygg kan tilgjengelighetskravene skje gjennom dette. Om man samtidig med restaureringen velger å gå over fra enkeltkontorer til åpent eller semiåpent landskap kan det hende det blir plass til flere kontorplasser enn i dagens bygg, sier han.

Les også: – At vinduene ble knust kan ha reddet høyblokka

Forventer plusshusstandard

Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i Zero, er svært positiv til regjeringens planer om å beholde høyblokka.

– Vi er veldig glade for at Sanner flere ganger har vært ute på Powerhouse Kjørbo og sett hvordan et gammelt bygg kan gjøres om til et moderne miljøriktig bygg. Nå håper vi de bruker Kjørbo som et godt eksempel, og går enda lenger i rehabiliteringen av høyblokka, sier hun.

Da statsminister Solberg søndag presenterte regjeringens planer for regjeringskvartalet sa hun at regjeringen ønsket å benytte seg av den beste praksisen på miljø under restaureringen.

– Jeg synes signalene fra Solberg var veldig gode. Og håper med dette at regjeringen vil gå foran og bygge et godt signalbygg. Det er viktig å huske at klimaforliket og byggmeldingen sier at standarden i 2020 skal være nær "nullenergibygg". Skal man gå lenger enn minstenivå i 2023 - 2025 er det slik sett naturlig å tenke plusshus, sier Spjelkavik.

Utfordrende med pluss

Spjelkavik får støtte fra Vik.

– Dette er et viktig bygg i både nasjonal og politisk sammenheng, og vil kunne ha en svært stor virkning som forbilde. Man bør derfor strekke seg langt både når det gjelder krav til energi, inneklima og miljø, sier han.

Om det er mulig å få Høyblokka til å bli et plusshus, er han derimot ikke helt sikker på.

– Jeg tror man kan få Høyblokka et godt stykke på vei mot et energipositivt bygg, men det vil være utfordrende å komme helt i mål. Et energipositivt bygg innebærer at all energibruk knyttet til bygget skal gå i pluss over bygningens levetid. For å få dette til må det produseres så mye fornybar energi i eller ved bygget, at det tilsvarer all energibruk i forbindelse med produksjon av materialer og bygging, og energibruk i driftsfasen. Det innebærer at man blant annet må gjenbruke materialer og komponenter mest mulig, sier han.

Siden man her skal gjenbruke råbygget ligger man allerede godt an i forhold til et nybygg.

– Men det kan bli utfordrende å produsere tilstrekkelig med fornybar energi til å komme på plussiden. Solceller og varmepumpe og kjøling basert på energibrønner, vil i utgangspunktet være energimessig fornuftige løsninger. Med de kravene som stilles til vern av fasadene, vil det være utfordrende å få tilstrekkelig areal med solceller. Det kan også være krevende å få plass til tilstrekkelig mange energibrønner i et så tettbygd område, sier Vik.

Les også:

Posthuset kan få 4000 kubikkmeter is i kjelleren

Dette energisluket kan bli et plusshus

Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år