Etterlyser: Øystein Løset etterlyser beregninger som viser om Høyblokka kan stå, eller må rives. Statsbygg svarer at beregninger gjort, men de er graderte. (Bilde: Scanpix)

REGJERINGSKVARTALET

– At vinduene ble knust kan ha reddet høyblokka

– Det ser ut som om bærekonstruksjonene i høyblokka er glemt. De har ikke vært fremme i debatten, og de tilfredstiller med stor sannsynlighet ikke dagens krav.

Det sier Øystein Løset, ekspert på konstruksjonsteknikk hos det rådgivende ingeniørselskapet Dr. ing. Olav Olsen.

Han er kritisk til den rådende holdningen som har spredt seg: Tilsynelatende små skader på bærende konstrusjoner, følgelig er alt greit.

Han mener en renovert og oppgradert høyblokk kanskje ikke vil tåle et tilsvarende angrep som det Breivik gjennomførte 22. juli 2011.

Vinduene kan ha reddet blokka

Løset hevder en av grunnene til at høyblokka klarte seg så godt var at alle vinduene røk og at det var noen kulverter og kjellere. Dette tok ganske store deler av trykket fra eksplosjonen.

– Men man kan ikke ha vinduer som ryker i et moderne regjeringsbygg. Glassplinter kan skade eller til og med drepe folk som befinner seg i bygget. Med slike vinduer ville det blitt helt andre belastninger på bygget.

Ifølge Løset er det meste av dette beregninger som kan gjøres forholdsvis enkelt.

– Men i konseptvalgutredningen er det ikke forevist noen slike beregninger. De må gjøres. Da vil vi få vite om det er behov for og mulig å forsterke bygget. Grunnforholdene spiller også en rolle.

Les også: – Vi må bygge verdens mest respekterte regjeringsbygg

Rif høstmøte 2013Øystein Løset
Øystein Løset mener det er fare for at en renovert Høyblokk blir et sekunda bygg. Han etterlyser åpne beregninger av børekonstruksjonene i forhold til dagens krav. Joachim Seehusen

Kun vurderinger

Konseptvalgutredningen ble ledet av Svein Olaussen i Metier. Han kan ikke bekrefte at beregningene Løset etterlyser er foretatt.

– Det er gjort vurderinger av tilstand og kostnader ved å sette bygget i stand, sier Olaussen.

– Men er det gjort beregninger for hvilke laster de bærende konstruksjonene skal tåle, etter TEK10?

– Det er gjort vurderinger, jeg kan ikke svare mer presist enn det. Nå er jo vår rapport til kvalitetssikring.

Hemmelig rapport

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim løfter litt mer på sløret, og røper at problemstillingen Løset tar opp har vært diskutert.

– Statsbygg og Forsvarsbygg har sammen vurdert at slik bygget står nå, helt strippet, er det mulig å bruke det som grunnlag for å bygge det opp igjen, sier Njaa Aschim.

Hun sier at disse vurderingene er unntatt offentlighet, og at de derfor er lite kjent. I en sms skriver hun til Teknisk Ukeblad at dokumentet er gradert etter sikkerhetsloven og unntatt innsyn etter offentlighetsoven.

Derfor kan Statsbygg ikke vise konstruksjonsmessige forhold eller beregninger knyttet til departementslokaler.

Men også Njaa Aschim snakker konsekvent om "vurderinger", det er vanskelig å få bekreftet om beregningene Løset etterlyser er gjort.

– Det er ennå ikke besluttet hvordan høyblokka eventuelt skal benyttes. Det er ikke gitt at den blir brukt som kontorbygg. Det kan hende den blir stående fritt, men det er også mulig at man velger å bygge noe inntil. Derfor er det helt åpenbart at det er en rekke beregninger som må gjøres, sier Njaa Aschim.

Men hun avviser å uttale seg om de bærende konstruksjonene er vurdert i forhold til dagens byggtekniske krav, ut over at det duger som "utgangspunkt for oppbygging".

Les også: – Byråkrati kan ikke stå i veien for et sikkert regjeringskvartal

Bilde klippet fra en video som viser krateret / hullet i bakken under bilen med bomben som eksploderte utenfor høyblokka i regjeringskvartalet fredag. Bildet viser situasjonen bare minutter etter eksplosjonen.
Både kjelleren under der Breivik hadde parkert bilen med bomben og alle de knuste vinduene tok av for mye av lastene ved eksplosjonen. Det er ikke gitt at det ville gått like bra om bygget hadde mer sikkert glass og Breivik hadde valgt et annet sted å parkere bilen. Scanpix

Frykter sekunda bygg

Løset peker på at ved en rehabilitering av høyblokka så vil kravene i TEK10 gjelde. Da kommer blant annet krav til at bygget skal stå imot jordskjelv.

– Alle bygg som føres opp i dag er dimensjonert for jordskjelv, det var ingen som stilte slike krav da Høyblokka ble ført opp. Kravene til nyttelast for kontorbygg er også økt med 50 prosent, fra 200 til 300 kg/m2. Dette må summeres for hver etasje. I tillegg kommer kravene til vindlast, i dag er det orkan styrke som er dimensjonerende.

Løset har også andre kritiske kommentarer til høyblokka, og sier at også energibruken byr på problemer.

Det er mange kuldebroer som ikke uten videre lar seg fjerne og mye areal vil gå tapt en under oppgradering.

– I ingeniørmessig forstand er levetiden til bygget over etter 50 år. Det er stor fare for at renovering vil gi et sekunda bygg med skavanker både på bærekonstruksjonene og energibruken. Grundige tekniske undersøkelser må komme først. Hvis bærekonstruksjonene og energibruken er ok, da kan man begynne å diskutere om bygget skal rives eller bevares, men først da.

Les også:

Slik sikres de terrorskadde vinduene

Kan sprenge Y-blokka fra Ring 1

Seks av ti offentlige bygg må utbedres