TRENGER FOKUS: For å sikre at naiviteten ikke fortsetter er det nødvendig at statsministeren tar styring og koordinerer sikkerhetstenkningen, mener Anders Grønli. FOTO: Håkon Jacobsen (Bilde: Håkon Jacobsen)

SIKRING AV REGJERINGSKVARTALET

– Byråkrati kan ikke stå i veien for et sikkert regjeringskvartal

Pulverisering av ansvar er til hinder for en effektiv sikkerhets­strategi i Norge, mener sikkerhetskonsulent. Statsministeren mener det er tydelig hvor ansvaret ligger.

– Det har nok vært en altfor sterk trygghetsfølelse i Norge, sier Anders Grønli, senior sikkerhets- og risikokonsulent i det rådgivende ingeniørfirmaet Arup i London.

Reell trussel

Rett etter 22. juli i fjor listet han og kollegene opp Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres her i Teknisk Ukeblad. Tiltak som alle ville gjøre regjeringskvartalet sikrere etter gjenoppbyggingen.

Da Gjørv-kommisjonens rapport ble lagt frem for to uker siden, ble det pekt på Sju år gamle planer hadde holdt ved politisk gjennomføringsevne og ansvarsfordeling rundt sikkerhetstiltak.

– Man er nødt til å se trusselen som reell selv om Norge hadde vært skånet for angrep frem til i fjor. Det er myndighetenes ansvar å sikre de ansatte, men rapporten viser at ingen har hatt ansvar for å ta risikoen. Det er uholdbart. Byråkratiske årsaker er ingen akseptabel grunn til å la være å sikre, sier Grønli.

Les også: Regjeringskvartalet er fortsatt terrorutsatt

Ansvar for risiko

Han mener at Norge bør legge det strategiske ansvaret for nasjonalt sikkerhetsarbeid under Statsministerens kontor (SMK).

– SMK må vite hvilke trusler vi står overfor og hvilke tiltak som kan vurderes for å redusere risikoen for angrep. Det bør være deres ansvar å bestemme hvilken risiko man er villig til å akseptere for sentraladministrasjonen i Norge, og til syvende og sist bør statsministeren stå ansvarlig for denne beslutningen, sier Grønli, og fortsetter:

– Når risikoarbeidet og sikkerhetsfunksjonene er fordelt utover i departementene, får vi «departementssiloer» med altfor tette skott seg i mellom. Det hindrer effektivt sikkerhetsarbeid.

TU mener: Ansvaret er ditt, Stoltenberg

Riktig tilnærming

Grønli får støtte fra Frp og Høyre.

– Det er helt tydelig at alternative organiseringsløsninger må vurderes, og da kan det være en riktig tilnærming å forankre ansvaret for samfunnssikkerhet hos Statsministerens kontor. Det har man modeller for både i Sverige, Danmark og Storbritannia, sier justispolitisk talsmann i Høyre, André Oktay Dahl.

Hans Frode Asmyhr er en av Frps representanter i justiskomiteen på Stortinget, og mener 22/7 med tydelighet viser at sikkerhetsansvaret må ligge ett sted:

– Om det opprettes et eget sikkerhetsdepartement eller en egen avdeling hos SMK må vurderes, men det er ingen tvil om at det frem til nå har vært for lite fokus på sikkerhet og beredskap på alle nivå, og at koordineringsansvaret må sentreres rundt SMK, sier han.

Les Anders Grønlis kommentar: Hvilken sikkerhetsrisiko aksepterer statsministeren?

Nasjon foran sektor

For å nå målet om et nytt regjeringskvartal som er trygt og sikkert uten å være stengt for publikum, mener de alle tre at det er avgjørende å få hjelp fra flere ulike fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt.

– Mange land har allerede gjennomført tiltak vi kan ta lærdom av. Derfor er internasjonal kompetanse like viktig som den norske, sier Asmyhr.

– Vi må trekke inn utenlandsk kompetanse som har opplevd ulike typer terror, ikke minst for å lære om deres måte å tenke på. I tillegg er det nødvendig med en mer tverrfaglig gruppe nasjonale fagfolk, hvor for eksempel Forsvaret må få en sentral rolle. Vi trenger ansvarsmodeller hvor det rett og slett skjæres igjennom. I så måte blir Politiets nye beredskapsbase bygges på Alnabru en test på om vårt samfunn klarer å sette nasjonale sikkerhetshensyn foran sektorhensyn, sier Dahl.

Statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo etter redegjørelsen i Stortinget om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.
STÅR PÅ SITT: Det er Justisdepartementet og Grete Faremo (t.h.) som har sikkerhets- og beredskapsansvaret. Slik skal det fortsatt være, sa statsminister Jens Stoltenberg under sin redegjørelse i Stortinget i går. FOTO: NTB Scanpix NTB scanpix

Statsministeren er uenig

Jens Stoltenberg vil ikke samle sikker­hetsansvaret under Stats­ministerens kontor.

– Kommisjonen anbefaler ikke det. Det er tette koblinger mellom politioppgavene og samfunnets generelle sikkerhet og beredskap, og derfor har både denne og den forrige regjeringen valgt å legge dette ansvaret til Justisdepartementet, sa Stoltenberg under sin 22. juli-redegjørelse i Stortinget tirsdag.

Statsministeren understreker at han har det øverste ansvaret for beredskapen, men at det ikke fritar andre for deres ansvar. Sikkerhets- og beredskapsansvaret ligger hos Justisdepartementet, og det vil det fortsatt gjøre.

I det videre arbeidet er statsministeren enig i at vi må hente erfaringer fra andre land og lære av dem.

– Men vi ser fra land med vesentlig mer sikringstiltak rundt myndighetsmål, at terroren da isteden rammer mer ubeskyttede mål, sier han.

Stoltenberg mener det er vel så viktig å hente lærdom fra andre sektorer med god kultur for sikkerhet og beredskap her hjemme, og nevner petroleumssektoren spesielt.

Fikk du med deg disse sakene?

Sju år gamle planer hadde holdt

Regjeringskvartalet ett år etter  

Riksalarm stoppet av intern krangel

PST-ansatte mener terrorangrep kunne vært unngått

Politiets nye beredskapsbase bygges på Alnabru  

Britiske rådgivere: Slik bør regjeringskvartalet sikres  

Stortinget blir skuddsikkert