Geotekniske eksperter undersøker nå om Nordenga bru har fått setningsskader som må utbedres. (Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

NORDENGA BRU

Vegvesenet slår setnings-alarm etter sprekk i den hvite prestisjebrua i Bjørvika

Brua som skal løse trafikkaoset i Bjørvika kan måtte forbli stengt.

Nordenga bru

  • Lengde: 306 meter (ståldelen over sporområdet er 160 meter).
  • Høyde: 35 meter.
  • Bredde: 23,6 meter.
  • Byggekostnad: 550 millioner kroner.
  • Forventet gjennomsnittstrafikk: 15-20 000 biler i døgnet (etter at hele Bjørvika-utbyggingen er ferdig).
  • Kjørebanen ligger 7 meter over bakken på det høyeste punktet.
  • Stålkonstruksjonen alene veier 1970 tonn.
  • Består av to adskilte deler; én for biltrafikk og én for gående og syklende.

Teknisk Ukeblad har de siste ukene skrevet en rekke artikler om hvordan grunnen i Bjørvika synker raskere enn ekspertene noen gang kunne forestilt seg.

Bakken har også forskjøvet seg horisontalt. Geotekniske eksperter har pekt på den massive byggeaktiviteten som årsak.

Hittil har fagfolkene og utbyggerne understreket at nyere bygninger som Barcode, Operaen og Dronning Eufemias gate uansett står trygt, siden alt dette er fundamentert med pæler til berg.

Bekymringene har handlet om annen bebyggelse og infrastruktur som ikke står på fjell. Vegvesenet sa til Teknisk Ukeblad i begynnelsen av mai at de var sikre på at også Nordenga bru sto trygt, siden også den var fundamentert til fjell, og skulle tåle slike påkjenninger.

Bjørvika synker: Bjørvika synker

Undersøker brua

Nå er tryggheten byttet ut med usikkerhet. Vegvesenet hasteinnkalte denne måneden geoteknikere til å se på brua etter at det ble oppdaget en sprekk i betongen på sjøsiden av konstruksjonen.  

– Vi har satt våre rådgivere til å undersøke brua, for å se om dette har med setningene og sideforskyvingene å gjøre. Det kommer en rapport i neste uke. I etterkant av den må vi vurdere hvilke tiltak som må gjøres, sier prosjektleder Grete Tvedt i Statens Vegvesen.

Tvedt har selv vært på stedet og sett sprekken som utløste de akutte geotekniske undersøkelsene. Med bakgrunn i setningene og sideveisbevegelsene som er målt i Bjørvika, har vegvesenet satt i gang ekstra undersøkelser der blant annet fuger og lagre inspiseres. 

Da Teknisk Ukeblad tok en befaring i området i går ettermiddag var betongen skalet av der sprekken hadde vært.

– Det er en sprekk i nærheten av et lager på landkaret. Det ble oppdaget nå i mai, forteller Tvedt.

For de uinnvidde er landkaret det samme som endestøtten for brubanen.

Les også: Et synkende Bjørvika kan stoppe Oslos nye superstasjon

Sprekken som nå er blitt til denne avskalingen rundt et av lagrene på endestøtten på Nordenga bru har bekymret Vegvesenet. Per-Ivar Nikolaisen

Skal løse trafikkfloken

Nordenga bru har kostet en halv milliard kroner, og åpnet første gang i august i 2011.

Brua, som gjerne går under navnet “Den hvite bru”, består av fire stålseksjoner på til sammen 2000 tonn.

De enkelte delene er sveiset sammen, og så blitt løftet og trukket over de 25 sporene på Oslo sentralbanestasjon. Bua er 158 meter lang over sporområdene. Jernbanetrafikken ble stanset i seks helger under arbeidene.

Brua har nå vært stengt siden i vinter fordi Statens vegvesen arbeider med å ferdigstille krysset mellom Bispegata, Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5s gate.

Den er planlagt åpnet 5. juni, og er viktig for at trafikken i Bjørvika skal kunne flyte.

Det har de siste dagene vært store køproblemer i området etter at Vegvesenet la om trafikkmønsteret i forbindelse med åpningen av Dronning Eufemias gate.

– Det virker jo presserende å åpne brua. Vil dere kunne rekke åpningen 5. juni, eller forventer dere forsinkelser?

– Vi må lese rapporten og se hva som det eventuelt er behov for å gjøre, sier Tvedt.

– Hva er dere redde for at skal skje, at den skal kollapse?

– Det vil jeg ikke spekulere i før vi har lest rapporten som kommer i neste uke. Våre rådgivere går nå over brua, måler inn brua og sammenligner med tidligere målinger, sier Tvedt.

Les også: Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner

Skaden på Nordenga bru er i betongen øverst på landkaret på Nordenga bru. Per-Ivar Nikolaisen

Satellitter viser setninger

På en konferanse hos Norsk Romsenter denne uken offentliggjorde Norut Her ser romradaren at bygningene synker . Forsker Yngvar Larsen påpekte at målingene kunne tyde på at bruene over sporområdene på Oslo sentralbanestasjon hadde sunket mer på den siden enn på den andre siden de siste månedene.

Dette var inn mot Grønland, ikke i den enden Vegvesenet nå har oppdaget den nevnte sprekken.

På konferansen presenterte han data som viste til dels store setninger i områdene rundt Bjørvika og innover Grønland i Oslo, men også andre steder i byen.

Norsk romsenter hadde også vært ute i felten på noen av stedene som har sunket mest. Der har de observert sprekker og skjevsetninger på bygninger og infrastruktur.

– Vi kan se setninger på millimeternivå, med under en meter mellom punktene med data fra TerraSAR-X-satellitten. Denne overvåkingen kan være verdifull for både utbyggere, forsikringsselskaper og andre involverte, sa seniorrådgiver Dag Anders Moldestad i Norsk romsenter til Teknisk Ukeblad.

Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere

Ferske målinger fra radarsatelllittene kan tyde på at det pågår setninger på bruene over sporområdene på Oslo sentralbanestasjon.
Ferske målinger fra radarsatelllittene kan tyde på at det pågår setninger på bruene over sporområdene på Oslo sentralbanestasjon. Norut, NGI, Norsk romsenter

Har varslet erstatningskrav

Før den siste utviklingen med sprekken på Nordenga bru har vegvesenet vært mest bekymret for overgangene mellom veisystemene og brua.

Årevis med kontinuerlig høy setningshastighet vil kunne utløse store vedlikeholdskostnader.

Vegvesenet har som omtalt tidligere her i Teknisk Ukeblad, varslet et erstatningskrav overfor det kommunalt eide selskapet Oslo S Utvikling, som står bak Barcode.

En geoteknisk rapport ført i pennen av Kjell Karlsrud ved Norges geotekniske institutt la hovedansvaret for at grunnen hadde sunket opptil 50 centimeter og forskjøvet seg 15 centimeter på fire år på byggemetoder brukt ved fundamenteringen av prestisjebyggene langs Dronning Eufemias gate.

«Den vesentligste årsak ligger antagelig i drenerende effekt av installerte stag, borede peler og stålkjernepeler, og derved endringer av pore­trykk ved overgangen til berg. Forstyrrelsen av leira som følge av stagboring synes også å ha bidratt til en del setninger som er oppstått nærmest denne byggegropen,» skrev Karlsrud.

Uenige I går var det lite folk på gangdelen av Nordenga bru over sporområdene på Oslo S, men desto mer trafikk i gatene foran Barcode. Per-Ivar Nikolaisen

Uenige

Oslo S Utvikling har overfor Teknisk Ukeblad sagt at de avventer videre undersøkelser, og presisert at de ikke er enig at årsakssammenhengen er så klar.

Ingen benekter imidlertid at det pågår unormalt store bevegelser i grunnen i Bjørvika-området, langt mer enn det fagfolkene hadde forventet seg på forhånd.

Plan- og bygningsetaten har tidligere presisert overfor Teknisk Ukeblad at utfordringene med at grunnen synker og forskyver seg mer enn forventet ikke vil forsinke de videre planene for utbyggingen av området.

Les også:

Disse byene synker

Denne eldgamle tunnelmetoden skal hindre katastrofe på Follobanen

Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler