Kvadraturen i Oslo (til venstre i bildet) består av mange eldre murbygninger fundamentert på treflåter. Foto: Norge i bilder, Kartverket, GE (Bilde: Norge i bilder, Kartverket, GEOVEKST og kommunene)

BJØRVIKA

Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner

 

I flere artikler har Teknisk Ukeblad skrevet om hvordan Bjørvika synker og forskyver seg raskere enn ekspertene noen gang kunne forestille seg.

Massiv byggeaktivitet de siste årene får skylden for at grunnen har sunket opptil 50 centimeter og forskjøvet seg 15 centimeter.

Barcode, Operaen og deler av veisystemet er fundamentert med pæler til fjell og står således trygt. Problemet er at flere av de eldre byggene og infrastrukturen i området ikke er fundamentert på denne måten.

Når setningshastigheten øker, vil det kunne få store konsekvenser for disse byggene. Dette kan for eksempel gjelde Østbanehallen og den gamle godsterminalen som nå huser Tollvesenet.

At terrenget synker, har også betydning for sporområder, veier, tekniske anlegg i grunnen og overgang mellom terreng og inngangspartier til bygg pelet til berg.

Les også: Et synkende Bjørvika kan stoppe Oslos nye superstasjon

Bekymret for grunnvannet

Noen av landets mest erfarne geotekniske eksperter har vært bekymret over utviklingen i Bjørvika.

Boring for stag og peler fra et nivå som ligger under grunnvannsspeilet virker drenerende. Grunnvann kan strømme opp langs borehullet.

Hydrogeolog Hans de Beer er teamleder for grunnvann og urbangeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), og frykter nå at byggeaktiviteten kan ha senket grunnvannet til et nivå som kan bli alvorlig for den eksisterende bebyggelsen.

– Grunnvannet stopper ikke ved tomtegrensen til et prosjekt. Så byggeaktiviteten kan påvirke et større areal, sier de Beer.

Nedbør, drenering og grunnforhold bestemmer hvordan grunnvannet oppfører seg. Noen masser er tette, andre mindre tette.

I et byområde som Bjørvika er det dessuten mange små og større kanaler og grøfter i grunnen.

De Beer viser til at en senking et sted kan påvirke grunnvannsnivået flere hundre meter oppstrøms og nedstrøms, avhengig av grunnforholdene og infrastruktur i bakken

– Grunnvannet vil alltid velge enkleste vei, så ukjente grunnforhold gjør dette ganske komplekst, mener hydrologgeologen.

Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere

Geotekniske eksperter hevder at utbyggingen av Barcode kan ha forårsaket økte setninger, noe utbyggeren sår tvil om. Per-Ivar Nikolaisen

Rammer murgårdene

Ekspertene har vært særlig bekymret for hovedstadens mange gamle murgårder hvis grunnvannet synker.

– Mange murgårder er fundamentert på treflåter. De som bygde dette visste at disse måtte holdes våte for at de ikke skulle råtne, og flåtene ble opprinnelig lagt 40 centimeter under grunnvannsnivået. Det kan bli alvorlig dersom grunnvannet synker, sier de Beer.

Nylig skrev han et leserinnlegg i Aftenposten, der han og forskere fra Norsk institutt for by- og regionforskning stilte spørsmål ved om kommunene har tilstrekkelig kunnskap for å hindre fremtidige katastrofer.

Eksempelet med grunnforholdene i Oslo ble brukt som eksempel. De Beer etterlyser en systematisk overvåking av grunnvannet i Oslo. På denne måten kan man se hvilke naturlige og menneskeskapte faktorer som påvirker grunnvannet.

– Slik kan man forstå situasjonen og estimere konsekvensene, og gjøre tiltak utfra dette, påpeker hydrogeologen.

Les også: Disse byene synker

Kan synke uten at noen reagerer

Ved store prosjekter måler man gjerne grunnvannet systematisk både i tiden før og under selve prosjektet.

Oslo kommune har en poretrykksdatabase som ble opprettet av det geotekniske kontoret som nå er lagt ned. Tidligere ble tusentalls av punkter overvåket. Enkelte punkter overvåkes fortsatt. Men oversikten er ikke den samme som før, ifølge de Beer:

– Grunnvannet kan synke uten at noen reagerer, inntil man begynner å se sprekker i bygninger og infrastruktur.

Han viser til en undersøkelse fra Multiconsult som viste setningsskader på flere gamle murgårder som var fundamentert på treflåter. Her hadde fundamentet begynt å råtne fordi grunnvannsnivået hadde sunket.

De Beer forteller hvordan stokkene som er pakket inn i tett leire begynner å råtne når grunnvannet synker. Leira tørker, krymper inn og danner sprekker.

– Når oksygenet slipper til, begynner forråtnelsesprosessen. Når treverket står over vann, kan det være snakk om uker før forråtnelsen begynner.

Mange av de gamle murgårdene er vernet, men dersom setningsskadene blir for store, må man i verste fall rive bygningene, ifølge de Beer.

En rekke eldre murgårder i Oslo er fundamentert på treflåter som kan råtne dersom grunnvannet synker.
«Undergrunnsprosjekt»En rekke eldre murgårder i Oslo er fundamentert på treflåter som kan råtne dersom grunnvannet synker. Byantikvaren

«Undergrunnsprosjekt»

En av grunnene til at Oslo kommune opprettet det såkalte “Undergrunnsprosjektet” var nettopp bekymringen for de gamle murbyggene. Prosjektet begynte i fjor og går frem til 2016.

Målet er å samordne undergrunnsdata og få oversikt over det som er under bakken i hovedstaden. Undersøkelsene vil også gi svar på hvilke områder hvor det er viktig å være på vakt, og hvilke områder man ikke trenger å følge like godt med på.

– Men i Bjørvika bygges det jo intenst, og dette prosjektet er ferdig først i 2016. Burde ikke denne kunnskapen vært på plass først?

– Det er trolig ingen som har tenkt skikkelig gjennom hvordan den samlede byggeaktiviteten vil påvirke grunnforholdene over tid. Alt som må rettes opp etter setninger og bevegelser i grunnen kommer til å koste vanvittig mye. Man burde tenkt mer systematisk i forkant, særlig på tekniske løsninger, sier de Beer.

– Men burde man visst dette på forhånd, eller er det bare etterpåklokskap å komme med dette nå?

– Geoteknikere har visst dette, og jeg regner med at de har sagt i fra. Men den sentrale beliggenheten og politikk har styrt mye av denne utviklingen. Da hjelper det lite at Norge er ledende på geoteknikk.

Han viser til at også den gamle sagflisa som er i utfyllingen i Bjørvika vil råtne dersom grunnvannet synker.

– Det organiske materialet forsvinner nærmest i løse lufta.

Les også: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år

Reddet Bryggen

De Beer var med på “redningsaksjonen” av Bryggen i Bergen. Han kaller det et skoleeksempel på hva som skjer dersom grunnvannet synker.

– Alle de arkeologiske lagene under Bryggen er nesten hundre prosent organiske. Det gir et enormt setningspotensial. Opptil ti meter med gamle fundamenter av organisk materiale begynner å råtne, og bygningene mister bærekraften.

I tilfellet Bryggen var hovedårsaken parkeringskjelleren på nabohotellet som ble bygget i 1979. Dreneringen lå dypt, og spuntveggen var ikke vanntett. Utbyggingen påvirket grunnvannet i større områder, med en influens på flere hundre meter.

For å redde Bryggen ble det gjort flere tiltak. Ekspertene sørget for å heve dreneringsnivået under hotellet. Man tettet spuntveggen. En infiltrasjonsløsning styrer vann ned i grunnen. Ved hjelp av “demninger” i bakken har man nå fått opp grunnvannet til ønsket nivå.

Det finnes også enklere tiltak. Grøntarealer som kan ta i mot regnvann, slik at nedbøren ikke bare går rett til havs via avløp eller asfalterte områder, kan bidra til å holde grunnvannsnivået oppe. Problemet er at dette gjerne ikke er tatt høyde for i byplanene, og at det her til lands er tradisjon for å sende nedbøren ned og ut gjennom avløpssystemet.

– Internasjonalt er det blitt mer og mer vanlig å velge slike løsninger fremfor å bygge nye, store og kostbare avløpsrør, sier de Beer.

Les også:

Operahuset gulner

Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler

Se arkitektenes forslag til fremtidens Vippetangen