Slik vil det se ut når Norges nye paradegate står ferdig. (Bilde: ViaNova/Statens vegvesen)
Skissen viser hvordan pelene holder oppe kjørebanen på Dronning Eufemias gate. (Bilde: ViaNova/Statens vegvesen)

DRONNING EUFEMIAS GATE

Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler

DRONNING EUFEMIAS GATE

Dronning Eufemias gate vil binde sammen Bispegata i Gamlebyen og Prinsens gate i kvadraturen. Sammen med disse to gatene dannes en byakse i Oslo sentrum på 1400 meter.

Når Dronning Eufemias gate åpner i 2015, flyttes Ekeberg-trikken hit og blir et viktig element i gaten og bydelen. Gaten blir møblert med sykkelstativ og benker av ulik størrelse.

Det er Statens vegvesen som står som utbygger for en god del av det nye gatenettet knyttet til den nye bydelen i Bjørvika.

I tillegg til Dronning Eufemias gate som vil gå midt mellom rekken av nye høyhus Oslo S og Operaen, dukker det opp andre nye gatenavn som Kong Håkon 5. gate, Langkaigata og Nylandsveien. Også Nordenga bru og Havnelagerkrysset inngår som en del av vegvesenets samlede ansvar for å forme denne nye bydelen i Oslo.

1. mai, 1. juni og 1. oktober. Alle datoene er dager for åpninger av Oslos nye praktgate, Dronning Eufemias gate. Den 750 meter lange gata åpnes litt etter litt, etterhvert som arbeidet sluttføres.

– Gaten åpnes etappevis i løpet av 2014. Det er i all hovedsak beplantning som gjenstår av arbeider i 2015, sier byggeleder Geir Sorte i Statens vegvesen.

Les også: Nytt Nasjonalmuseum blir Norges dyreste kulturbygg etter nesten 50 års planlegging

42 kilometer med peler

De øverste lagene av Bjørvikas grunn består av løsmasser. For at ikke Dronning Eufemias gate skal synke, hviler gaten på en gedigen betongplate som er fundamentert til fjell via 30–60 meter lange pæler.

Det er tilsammen brukt rundt elleve hundre pæler som utgjør en lengde på 42 kilometer. I prinsippet blir derfor Dronning Eufemias gate en bru som strekker seg fra Bispegaten til Oslo S.

– Det er første gang i norsk historie en så omfattende fundamentering av grunnen er gjennomført, sier Sorte.

Drammensbrua, som er Norges lengste bru, har til sammenligning rundt halvparten av pelelengden.

Les også: NTNU vil vrake Dragvoll og samle alt rundt Gløshaugen

kostnadskrevende trafikkomlegging

Sorte forteller at det har vært en rekke utfordringer knyttet til byggingen av den nye praktgata.

– Det bygges næringsbygg og kulturbygg i alle retninger, som grenser inn i vårt område. Det krever samordning og koordinering og det har blitt gjort en rekke avtaler om hvordan vi avslutter anlegget i grensesnittet. Eksempler på prosjekter som har måttet samordnes er Barcode, Sørenga, Midtgardsormen og Deichmanske bibliotek, forklarer han.

Biler og kollektivtrafikk har også vist seg å være en utfordring under utbyggingen.

– Vi ser at antallet trafikkomlegginger og mindre tilpasninger er vesentlig mer omfattende enn det som vi la til grunn. Dette er både tids- og kostnadskrevende, sier Sorte.

Bygging i et område med nye eksisterende infrastruktur har i tillegg ført til ekstraarbeid.

– Vi finner gamle kabler og ledninger og veier i flere etasjer i bakken, sier Sorte.

Les også: – I bygg- og anleggsbransjen har organisert kriminalitet nå fått fotfeste

Mindre forsinkelser enn forventet

Siden deler av anleggsområdet ligger i et område med maritime kulturlag med et stort potensiale for skipsfunn, har det også blitt brukt tid på omfattende oppfølging av arkeologer.

– I den sammenheng er det blitt benyttet en relativt ny metode for å avdekke anomalier i de aktuelle områder. Metoden kalles geofysisk registrering og kan kort forklares som en registrering av ohmsk motstand i det aktuelle kulturlaget. Det utføres ved at det settes anoder i bakken og eventuelle skipsfunn vil fremstå som en anomali i det bildet som kan fremkommer, forklarer Sorte.

Ut fra bildet kan arkeologer konsentrere arkeologiske utgravinger til de områdene som det er mest sannsynlig å gjøre funn i.

– Samarbeidet med arkeologene har vært et spennende og lærerikt aspekt ved dette prosjektet. Vi etablerte dessuten en effektiv rutine for hvordan vi skulle håndtere mulige funn, og fikk dermed langt mindre forsinkelser enn ha vi kunne forventet, sier Sorte.

Grønn gate

Sorte har stor tro på Dronning Eufemias gate, når gata er ferdigstilt.

– For oss er et viktig perspektiv at vi gjennom å bygge et nytt hovedvegnett i Bjørvika, har fått bilene ned i senketunellen, og bidratt til å fjerne gjennomgangstrafikk. Slik sett har vi gitt Oslo muligheten til å få en paradegate med et grønt fokus, der trikker, busser, syklende og gående vil dominere gatebildet, sier han.

Les også:

Nå starter forberedelsene til nytt regjeringskvartal  

Oslo inviterer byggenæringen til OL-planlegging

Nå må byggene være enda bedre enn passivhus for å få Enova-støtte