Yme måtte til slutt skrotes. Her er plattformen klar for å komme seg på land på Lutelandet.
Yme måtte til slutt skrotes. Her er plattformen klar for å komme seg på land på Lutelandet. (Bilde: Tor Gjertsen)

YME-SKANDALEN

Skal gi industriskandalen nytt liv: Her er historien om Yme-fadesen

En skraphaug fra ørkenen. Et naziskip. Og Ola Borten Moe.

Oljeselskapet Repsol og partnere har levert utbyggingsplanene for Yme-feltet til norske myndigheter. Ifølge E24 fikk olje- og energiminister Terje Søviknes den nye planen i dag.

Dette er tredje gang et oljeselskap forsøker å utvinne oljen på feltet: Den første gangen ble feltet stengt ned på grunn av manglende lønnsomhet og den andre gangen ble en helt ny plattform skrotet fordi den var ubrukelig.

Nå vil det vise seg om Nye Yme – eller Yme New Development – vil bli en suksess eller ikke. Repsol og partnere skal bruke i overkant av åtte milliarder kroner på den nye utbyggingen, ifølge selskapet selv.

Ble bygget i ørkenen

Fortellingen om Yme fram til nå er nemlig ikke spesielt oppløftende, selv om det egentlig kunne blitt en gladhistorie: Da den kanadiske operatøren Talisman valgte å bygge ut feltet, skulle det bli det første oljefeltet på norsk sokkel som ble åpnet på nytt etter nedstengning.

Men slik gikk det aldri:

Her er Yme-plattformen i ørkenen i Abu Dhabi, der de fleste problemene startet.
Her er Yme-plattformen i ørkenen i Abu Dhabi, der de fleste problemene startet. Bilde: Talisman

Plattformen som ble bygd midt i ørkenen i Abu Dhabi ble flere år forsinket og hadde nærmest tilstand som en skraphaug.

Under en elektro- og instrumenteringsinspeksjon på plattformen ble det funnet så store mengder feil, at da man var kommet til 22.000, stoppet man rett og slett å telle.

– Vi gikk på med krum hals og var i utgangspunktet veldig optimistiske, fortalte Vidar Nedrebø, daværende advokat i oljeselskapet Talisman i 2014.

Han er i dag administrerende direktør i Repsol Norge – det spanske oljeselskapet som etter hvert slukte Talisman, og fikk med seg Yme-fadesen på kjøpet.

Det var i 2007 at Talisman overtok operatørskapet på Yme. Planen var å få olje på dekk den 3. februar 2009.

Det var i overkant optimistisk. Byggingen av plattformen gikk overhode ikke som planlagt, og først i 2010 – to år etter planen – kom plattformen til Rosenberg-verftet i Stavanger.

Ti uker ble ti måneder

Yme kom til Stavanger på en lekter. Plattformen var blitt så mye tyngre enn planlagt at man ikke tok sjansen på å la den flyte selv, slik den egentlig var designet for.

– Da vi fikk plattformen til Rosenberg i september 2010 så vi for oss at den måtte installeres i vinterhalvåret. Da er det mye større sjanse for dårlig vær og vi kunne risikere å slepe plattformen ut og inn flere ganger fordi man ikke hadde værvindu godt nok til å gjennomføre installasjonen, fortalte Nedrebø i 2014.

Men dette ble ikke noe problem: Yme skulle egentlig bare være på verftet i ti uker. Men på grunn av svært liten grad av dokumentasjon på arbeidet som ble utført i Abu Dhabi, tok det heller ti måneder.

Yme-plattformen ble aldri klar til å produsere olje.
Yme-plattformen ble aldri klar til å produsere olje. Bilde: Maiken Ree

– Dette var noe vi hadde slitt med hele veien. Mens leverandøren hele veien tok innretningen til neste steg i utbyggingen. Dermed fikk vi et voldsomt overheng av manglende dokumentasjon, fortalte Nedrebø.

I juli 2011 kom et vendepunkt for prosjektet. Lagringstanken var blitt installert på havbunnen, og tiden begynte å renne ut for lekteren som Yme lå på.

– Klassen på lekteren ville gå ut i august samme år, og det var usikkert om leverandøren kom til å få godkjent ny klassing. I tillegg fikk vi et værvindu, ifølge Nedrebø.

Da ble det besluttet å ta plattformen ut på feltet for å få den i produksjon.

Fikk fire timer på å forlate plattformen

Men også etter installeringen, fortsatt problemene for plattformen: En nærmest evigvarende rekke av feil og manglende dokumentasjon, førte til at Talisman leide inn Aker Solutions for å finne ut hvor mye som gjenstod før Yme var klar. Resultatet var brutalt: Over tre millioner arbeidstimer gjenstod.

Dessuten, i mai 2012, parallelt med arbeidet fra Aker Solutions, ble det gjort en årlig inspeksjon av plattformbeina.

– Det viste seg at sementen som festet plattformbeina i hylser på tanken på havbunnen hadde begynt å sprekke opp. Man kunne se at det var et stort frispenn mellom beina og sementen som skulle stabilisere plattformen.

Da det ble gjort inspeksjoner på Yme, ble det klart at beina hadde strukturelle problemer. Plattformen ble derfor tømt for folk og ble stående ubeamannet i Nordsjøen.
Da det ble gjort inspeksjoner på Yme, ble det klart at beina hadde strukturelle problemer. Plattformen ble derfor tømt for folk og ble stående ubeamannet i Nordsjøen. Bilde: Jesper Holm, kaptein Esvagt Don

– Dette gjorde at plattformen fikk en utilsiktet svingningssyklus i både godt og dårlig vær. Plattformen ble utsatt for krefter den ikke var dimensjonert for, fortalte Nedrebø.

Ifølge rettsdokumenter som Teknisk Ukeblad har tilgang til, mente Talisman at Yme-prosjektet ville bli minst åtte år forsinket.

Det ville i så fall bety at over halvparten av plattformens levetid ville vært brukt opp.

I juli 2012 meldte Talismans strukturingeniør ifra om at disse problemene gjorde plattformen til et høyst usikkert sted å oppholde seg.

– Da gikk vi til det skritt å avbemanne plattformen.

Mannskapet fikk kun fire timer på seg til å pakke sammen og forlate plattformen.

Nødlanding og nazi-ingeniør

Deretter ble Yme stående forlatt i Nordsjøen. En spøkelsesplattform som ikke hadde produsert en eneste dråpe olje.

En av de eneste gangene Yme-plattformen faktisk gjorde nytte for seg, var høsten året etter. Den 4. oktober 2013 måtte et Sikorsky S-92A-helikopter fra Bristow Norway nødlande. Helikopteret var på vei til Valhall med 12 personer om bord, men fikk problemer og måtte nødlande på den forlatte Yme-plattformen.

Ingen ble skadet under nødlandingen.

Et halvt år før nødlandingen, ble det bestemt at Yme-plattformen var ubrukelig og måtte hugges opp. I den forbindelse skulle en spektakulær manøver gjøres: Beina på Yme-plattformen skulle kappes, og et gigantisk løftefartøy skulle løfte av plattformen, før den ble sendt til opphugging.

Men også her ble det bråk. Fartøyet som skulle ta seg av jobben var splitter nytt, og hadde blitt døpt Pieter Schelte.

Årsaken til at dette var kontroversielt er at ingeniøren Pieter Schelte Heerema, som skipet ble oppkalt etter, var nazist og SS-soldat. Han ble dømt etter krigen.

Tungløftefartøyet som skulle fjerne Yme skulle egentlig hete Pieter Schelte, etter den avdøde ingeniøren og SS-soldaten Pieter Schelte Heerema. Navnet ble til slutt endret til Pioneering spirit.
Tungløftefartøyet som skulle fjerne Yme skulle egentlig hete Pieter Schelte, etter den avdøde ingeniøren og SS-soldaten Pieter Schelte Heerema. Navnet ble til slutt endret til Pioneering spirit. Bilde: Allseas

Kontroversen førte til at skipet endret navn til Pioneering Spirit. 

Kostnadene i forbindelse med den forrige Yme-utbyggingen gikk i været. Store forsinkelser, og ekstreme mengder ekstraarbeid gjorde at prislappen steg fra under fem milliarder til rundt 15 milliarder kroner.

Med så mye penger kastet ut vinduet, er det også en rekke interesser i kjølvannet av saken som har sitt de skal ha sagt.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt rettssaken som ventes i 2018, der eieren, SBM, krever 10 milliarder kroner fra forsikringsselskapene. 

Borten Moe og Yme

Sent på høsten i 2015 tok Yme-historien en ny vending. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe og tidligere Det norske-direktør Erik Haugane hadde tidligere startet oljeselskapet Okea.

20. november kunne Teknisk Ukeblad, gjennom flere kilder, fortelle at oljeselskapet ønsket å overta deler av skandaleprosjektet.

Selv om Borten Moe den gang ikke ønsket å kommentere saken, ble det på nyåret i 2016 offisielt.

– Vi fikk Yme såpass billig at vi syns det var en skikkelig god deal, uttalte Erik Haugane til Teknisk Ukeblad den gang.

Egentlig var ambisjonen at Okea skulle overta operatørskapet på Yme, men dette har det foreløpig ikke blitt noe av.

Derfor er det fortsatt det spanske oljeselskapet Repsol som er operatør for feltet.

I en pressemelding fra Repsol går det fram at den endrede PUDen (utbyggingsplanen) er så langt som mulig basert på bruk av eksisterende installasjoner, en ny brønnhodemodul plassert på toppen av eksisterende caissong og innleie av en flyttbar bore- og produksjonsinnretning.

— De komponenter som skal brukes på nytt er lagringstank, caissong, rørledninger, bunnrammer og lossesystem. Eksisterende brønner skal brukes, men det er også planlagt boring av nye brønner, skriver Repsol.

Rettighetshavere er Repsol (55 prosent), Lotos Exploration and Production Norge AS (20 prosent), OKEA AS (15 prosent) og KUFPEC Norway AS (10 prosent).

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)