Sivilingeniøren ble sagt opp fra Rambøll etter at han sendte en epost med denne ordlyden til en konkurrent.
Sivilingeniøren ble sagt opp fra Rambøll etter at han sendte en epost med denne ordlyden til en konkurrent. (Foto: Colourbox/tu.no)

SIVILINGENIØR OPPSAGT RAMBØLL

Rambøll tapte ankesaken: Dømt til å betale 450.000 kroner til sivilingeniør som ble sagt opp etter én epost

En sivilingeniør vant nok en gang i retten mot det rådgivende ingeniørfirmaet Rambøll. Fredag ble selskapet dømt til å betale mannen 450.000 kroner i erstatning og oppreisning for usaklig oppsigelse.

Bakgrunnen er at sivilingeniøren sendte én epost til en sjef hos Rambølls konkurrent Asplan Viak.

Mannen ble oppsagt av rådgivningsselskapet i januar 2017.

Sivilingeniøren har gjennom hele prosessen fått juridisk hjelp av ingeniørorganisasjonen NITO.

– Lagmannsrettsdommen er korrekt, og vårt medlem er svært fornøyd med avgjørelsen, forteller NITO-advokat Farah Ali, som hjalp mannen gjennom andre runde i retten.

– Medlemmet er spesielt glad for å blitt trodd på alle sentrale punkter i saken, legger advokaten til.

– En belastning

Det har vært en lang prosess for sivilingeniøren, som saksøkte Rambøll våren 2017.

Dommen fra lagmannsretten er nok et rettslig nederlag for Rambøll. 

Først ble Rambøll dømt for usaklig oppsigelse i tingretten, der ble de dømt til å betale mannen 789.000 kroner i erstatning og oppreisning. Den dommen ble imidlertid avsagt med dissens. Fagdommeren mente at oppsigelsen var saklig.

Rambøll mente saken var prinsipielt viktig og valgte å anke.

– Selv om medlemmet har vunnet frem både i tingrett og lagmannsrett, har saken vært en belastning for han. Han ønsker nå å legge saken bak seg, forteller mannens advokat.

I lagmannsretten krevde sivilingeniøren et høyere erstatningsbeløp enn det han ble tilkjent av tingretten. Han krevde 1,3 millioner kroner i erstatning fra Rambøll.

Skjebnesvanger epost

Bakgrunnen for at sivilingeniøren ble sagt opp var at han sendte en epost med denne ordlyden til en sjef hos konkurrenten Asplan Viak:

«Anse dette som en uformell henvendelse. Vi er et større vegmiljø (...). Grunnet økende misnøye med ledelsen snakker vi om å forlate skuta. Er dette noe som kan være interessant for dere å diskutere?»

(enkelte opplysninger om sted er fjernet i andre setning, for ikke å bidra til å identifisere sivilingeniøren, red.anm)

Den skjebnesvangre eposten ble sendt i januar 2017, og samme måned ble sivilingeniøren sagt opp fra Rambøll.

– Konkurransesensitiv informasjon

Helt sentralt i konflikten er den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold.

«Mailen var med sitt innhold svært kompromitterende for Rambøll», slo selskapet fast i referatet fra drøftelsesmøtet med sivilingeniøren før han ble oppsagt.

Rambøll mente opplysningene om den interne misnøyen med ledelsen og at man snakket om å «forlate skuta» var konkurransesensitiv informasjon. De viste i retten til at verdien i slike firmaer er fullt ut knyttet til personalet.

To ganger tidligere hadde ingeniørfirmaet opplevd at en samlet gruppe ansatte gikk over til konkurrenter, kommer det frem i dommen.

Selskapet mente at skadepotensialet ved å sende eposten var så stort, at det var en korrekt reaksjon å si opp medarbeideren. 

– Uforsvarlig arbeidsmiljø

NITO-advokaten pekte i retten på at lojalitetsplikten går begge veier i et arbeidsforhold.

Hun mente Rambøll hadde forsømt sin lojalitetsplikt overfor sivilingeniøren, ved å ikke sikre ham et forsvarlig arbeidsmiljø.

Advokaten mente at eposten måtte ses i lys av blant annet dette.

Advokaten argumenterte videre for at eposten var sendt i frustrasjon og affekt, kun for å finne en ny arbeidsgiver til seg selv.

NITO-advokaten avviste også at hensikten var å ta med seg noen av de andre i avdelingen over til ny arbeidsgiver eller å skade arbeidsgiver.

Ble syk

I dommen viser lagmannsretten innledningsvis til at terskelen for å si opp ansatte er høy.

De viser også til at både sivilingeniøren og Rambøll var enige i at eposten krenket lojalitetsplikten i arbeidsforholdet.

Her stoppet imidlertid enigheten i saken. Sivilingeniøren mente at en advarsel ville vært tilstrekkelig reaksjon – Rambøll var helt uenig i det.

Lagmannsretten mener det rettslige utgangspunktet er at en arbeidstaker som er misfornøyd med ledelsen og egen arbeidssituasjon ikke av den grunn har rett til å opptre illojalt overfor arbeidsgiver. Men de mener at også arbeidsgivers handlemåte må trekkes inn, og viser til at arbeidsgiver har en omsorgsplikt overfor sine ansatte.

Retten legger til grunn at arbeidssituasjonen for sivilingeniøren ble krevende fordi han ikke ble brukt i prosjekter som forventet og at han ikke fikk den oppfølgingen fra ledelsen som han hadde krav på.

De legger til grunn at han ble syk på grunn av hvordan han opplevde arbeidssituasjonen sin.

«Arbeidsgiveren foretok seg lite for å få kartlagt-hans psykososiale situasjon», slår retten fast.

Retten trekker frem følgende bakteppe for at eposten ble sendt: Da sivilingeniøren kom tilbake etter et lengre sykeopphold, opplevde han at en fungerende seksjonssjef forsøkte å gjøre noe med arbeidssituasjonen hans. Da den fungerende sjefen ikke fikk den ledige stillingen som fast seksjonssjef, var frustrasjonen på avdelingen så stor at det ble sendt et fellesbrev til ledelsen i Rambøll.

Det «toppet seg»

Fire av fem dommere i lagmannretten mener Rambøll ikke hadde belegg for å si opp sivilingeniøren på saklig grunnlag.

Flertallet legger til grunn at det «toppet seg» for sivilingeniøren den formiddagen da han sendte eposten.

De peker på hans opplevelse over tid av hvordan han var blitt behandlet og stemningen med frustrasjon blant kollegaene. Flertallet mener dette gjorde at han sendte eposten i affekt. De mener han skrev eposten til en ny potensiell arbeidsgiver som en første kontakt for å lodde interessen.

De mener videre at eposten ikke var planlagt, men at det var «en uoverveid og spontan reaksjon som han raskt angret på».

De mener det heller ikke er sannsynlig at sivilingeniøren startet noen form for «vervekampanje» til ny arbeidsgiver, slik Rambøll hevdet.

Flertallet av dommerne peker også på at sivilingeniøren straks fortalte arbeidsgiver om hva han hadde gjort. De peker også på at eposten ikke fikk praktiske konsekvenser for de ansatte i Rambøll.

Advarsel ville vært nok

«Slik lagmannsrettens flertall ser det har arbeidsgiver tillagt handlingen overdrevne skadevirkninger», heter det i dommen.

Likefullt slår de fast at sendingen av eposten var illojal og et tillitsbrudd mot Rambøll.

Rettens flertall mener imidlertid at en advarsel ville vært en riktig og tilstrekkelig reaksjon.

Mindretallet, bestående av én meddommer, mente at tillitsforholdet mellom sivilingeniøren og bedriften ble så ødelagt, at det var riktig å si opp personen.

Etter en samlet skjønnsmessig vurdering fastsetter lagmannsretten erstatningen til 400.000 kroner. De fastsetter også oppreisningen etter skjønn til 50.000 kroner.

Rambøll må også dekke mannens saksomkostninger på 273.000 kroner.

– Som en stor arbeidsgiver ønsket vi en nøye rettslig gjennomgang av lojalitetsprinsippet i et arbeidsforhold. Vi tar dommen til etterretning, og er fornøyde med at vi igjen får full støtte i at arbeidstagers opptreden var illojal og i strid med Rambølls interesser, skriver Pernille Berg, pressekontakt Rambøll.

– Uenighetene dreier seg om reaksjonen på tillitsbruddet. Rambøll er, og skal være, en god og trygg arbeidsplass. Vi jobber aktivt for at alle ansatte har et godt arbeidsmiljø. Nå skal vi ta en nøye gjennomgang av dommen og saken som helhet, også for å se på områder hvor vi kan forbedre rutinene våre, fortsetter hun.

Dommen er ennå ikke rettskraftig, fordi ankefristen ikke har gått ut.

Teknisk Ukeblad er delvis eid av NITO, som sivilingeniøren har fått juridisk bistand fra i denne saken.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)