Sikkerhetsbelte i selvkjørende biler

Selvkjørende biler gir nye sikkerhets-utfordringer

Hvordan skal bilbeltet være hvis ingen i bilen sitter vendt framover?

Et sikkerhetspledd kan være en av morgendagens løsninger på dagens setebelter.
Et sikkerhetspledd kan være en av morgendagens løsninger på dagens setebelter. (Illustrasjon: Volvo Cars)

Hvordan skal bilbeltet være hvis ingen i bilen sitter vendt framover?

  • Motor

Göteborg: – Sikkerhetsbeltet er fremdeles den viktigste oppfinnelsen innen automotiv sikkerhet, sier professor Lotta Jakobsson bestemt.

– Det er det som kobler mennesket til bilen. Vi kan gjøre mye med biler som vil absorbere energi, men hvis ikke mennesket sitter fast, så er alt bortkastet, sier Jakobsson.

Hun er forsker ved Volvo Cars sikkerhetssenter i Göteborg, og skal snart fortelle om fremtiden. Men først skal vi litt tilbake i tid.

Historisk 60-åring

Da en blå Volvo PV544 rullet ut fra samlebåndet torsdag 13. august 1959, var ikke bilen bare på vei til en forhandler i Skåne - den hadde også full fart inn i historiebøkene. Akkurat denne bilen var først i verden med å bli levert med trepunkts sikkerhetsbelte som standardutstyr.

Nils Bohlin brukte egg og en leketralle til å vise alvoret ved å kjøre uten bilbelte. Foto: Volvo Cars

Mannen bak trepunktsbeltet var tidligere katapultseteforsker Nils Bohlin, og han var slett ikke den første i verden som tenkte på sikkerhetsbelter dagen lang.

I 1951 søkte amerikanerne Roger Griswold og Hugh DeHaven patent på et trepunktsbelte der skulderbeltet var festet på gulvet bak setet. Løsningen var knotete - eventuelle justeringer måtte også skje bak seteryggen. I 1958 var Saab først ute med setebelter som standard accessoir i sportsmodellen GT750. Dette var topunktsbelter, som rett nok ville holde hoftepartiet fast i setet ved en ulykke, men som også ville la menneskene i forsetet smadre hode og torso i ratt, rattstamme, dashbord og frontrute.

Litt av en røre

Nils Bohlin skjønte hvor beltet måtte gå for å holde kroppen fast på best mulig vis, og samtidig beskytte vitale organer best mulig. Han hadde heller ingen problemer med å forklare prinsippene sine: Bohlin plasserte et egg på en liten leketøytralle, og sendte trallen bortover en skinne. Da trallen bråstoppet, suste egget videre, og eggerøren var et faktum. Så gjentok Bohlin stuntet, nå med et gummistrikk festet rundt egget. Resultatet? Et egg som var like helt og fint som før bråstoppet.

Bohlins trepunktbelte revolusjonerte bilindustrien, og han selv fikk tilnavnet «mannen som reddet en million menneskeliv».

Like oppsiktsvekkende som selve beltet, var det at Volvo delte patentet med sine konkurrenter - gratis, slik at verdens trafikanter skulle få et tryggere liv.

Bag-in-belt 

60 år etter at den blå PVen ble sendt til Skåne, har bilbeltet blitt en høyteknologisk innretning som gjør alt for at du skal overleve ulykker. Ifølge Jakobsson er setebeltet på ingen måte ferdig utviklet.

– Vi har et kollisjonslaboratorium på over 100 personer. En egen avdeling jobber kun med bilbelter. Det nyeste vi har innført er en reversibel beltestrammer - den strammer før en kollisjon, og går tilbake etter et sammenstøt. Men disse innovasjonene er ikke så lett å få øye på - de sitter jo ikke på utsiden, sier hun.

– Hvor mye bedre kan et bilbelte bli, egentlig?

– Blir beltet så komfortabelt at alle tar det på seg, da har vi en fulltreffer. En rekke land, og flere stater i USA, har ikke krav til bruk av bilbelte i baksetet. Da tar man ikke på seg beltet.

– Ford og Mercedes har hatt kollisjonsputer i selve bilbeltet, er det noe dere har vurdert? 

– Vi har kikket på det. Men det ga oss ikke den forbedringen som vi ønsket. 

Livreddende pledd

Det som virkelig opptar arbeidsdagene hennes, er fremtidens selvkjørende biler. Dagens passive sikkerhet bygger jo på at vi sitter noenlunde rett i ryggen, med blikket fremover. I fremtiden vil man kanskje sitte, eller ligge, på en helt annen måte.

– Selvkjørende biler er en kjempeutfordring, sier professor Lotta Jakobssen ved Volvos testsenter for sikkerhet. Til venstre en av hennes mest kostbare medarbeidere - slike testdukker koster gjerne ti millioner kroner stykket. Foto: Volvo Cars

– Det er en kjempeutfordring, sier hun.

– Vi ser på hvilken prinsipper som vil gjelde for mennesker som ligger mer enn de sitter. Det er ikke så lett - jeg har ingen kollisjonsdukke som fungerer til dette. Vi lager modeller i datamaskinene istedet, sier Jakobsson, og legger til at tradisjonelle testdukker koster flesk - gjerne ti millioner kroner stykket.

– Vi har laget et konsept for folk som ligger, en komfortabelt pledd med bånd i seg. I en ulykke skal sikkerhetpleddet stramme seg til automatisk på de riktige stedene, der kroppen tåler det best, sier Jakobsson.

Hun forteller at det er langt frem, og at Volvo absolutt ikke har løst de tekniske utfordringene.

– Heldigvis har jeg har jo noen år på meg - bilene finnes jo ikke ennå!

Trygghet for både Adam og Eva

Helt siden 1970-tallet har Volvo samlet inn data fra titusenvis av ekte trafikkulykker. Disse enorme datamengdene viser blant annet at kvinner - særlig høye kvinner - har større fare for å bli skadd i trafikkulykker enn menn.

Nils Bohlin - mannen som skal ha reddet over en million liv. Foto: Volvo Cars

En av årsakene, ifølge Jakobsson, er at testdukkene i kollisjonstester er laget etter menns størrelse og vekt.

Nå har fabrikken akkurat lansert prosjektet E.V.A., som står for Equal Vehicles for All. Her har forskningsdata helt tilbake til 1970-tallet samlet i et digitalt kunnskapsbibliotek, til fri bruk for konkurrerende bilprodusenter og andre som vil være med på å gjøre fremtidens biler sikrere - også for kvinner, barn og eldre.

Om Nils Bohlin er ikke lenger blant oss, så svever ånden hans fremdeles rundt i gangene hos Volvo i Göteborg.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå