STRATOLAUNCH

Se gigantflyet løfte på nesehjulene

Video viser hvor nær flyet er jomfruferden. Men prosjektet skaleres ned etter Microsoft-gründerens bortgang.

Stratolaunch-taksinga tidligere i januar nådde 220 kilometer i timen. Nå skal jomfruferden være nært forestående.
Stratolaunch-taksinga tidligere i januar nådde 220 kilometer i timen. Nå skal jomfruferden være nært forestående. (Foto: Stratolaunch)

Video viser hvor nær flyet er jomfruferden. Men prosjektet skaleres ned etter Microsoft-gründerens bortgang.

Det er et av de største flyene som noen gang er bygget, men foreløpig har det holdt seg på bakken.

Nå nærmer det seg jomfruferd for Stratolaunch - et fly som er konstruert for å være en flygende oppskytingsplattform for bæreraketter som skal ta med seg satellitter til lav jordbane.

Siste test før flygning

Stratolaunch melder at de 9. januar gjennomførte taksetesting i høy hastighet («high-speed taxi») på Mojave Air & Space Port. I løpet av testinga nådde flyet en hastighet på 119 knop (220 kilometer i timen) slik at nesehjulene så vidt fikk løftet litt på seg.

Det nærmer seg nå to år siden flyet ble rullet ut av hangaren i California, og deretter startet bakketesting. Nå som denne siste testen er gjennomført, vil det tradisjonelt ikke være så lenge før de er klare for den første flygningen.

Stratolaunch kommer ikke med noen dato, annet enn at jomfruferden vil skje i løpet av 2019.

I luftfarten generelt er man ikke helt ukjent med forsinkelser, heller ikke i dette selskapet. For eksempel opplyste de i mars 2015 at de var i rute for jomfruferd i løpet av et år.

Stratolaunch ble stiftet i 2011 av Paul G. Allen, blant annet kjent for å ha grunnlagt Microsoft sammen med Bill Gates. Den styrtrike filantropen gikk bort 15. oktober i fjor, 65 år gammel, og tre måneder senere varsler flere amerikanske medier at selskapet nå gjør drastiske kutt.

Høyhastighetstaksetest 9. januar i år.

Dropper PGA-motorer

Konkret skal Stratolaunch ifølge Aviation Week ha vedtatt å avblåse sin virksomhet knyttet til å utvikle egne bæreraketter. Geekwire skriver at rundt 50 ansatte sies opp i selskapet, mens kun 20 beholdes for å jobbe videre med flyet og forberede det for den første flygningen.

Stratolaunch har fram til helt nylig jobbet med å utvikle en rakettmotor kalt PGA, etter grunnleggerens initialer, som skulle være utgangspunkt for opp til flere bæreraketter. Denne væskemotoren (hydrogen/oksygen) skulle utvikle en skyvkraft på rundt 890 kN, omtrent halvparten av romfergemotorene som var de sist amerikanskutviklede rakettmotorene av dette slaget. 

Det nærmer seg to år siden Stratolaunch ble rullet ut, og nå skal det omsider snart være klart for lufta. Foto: Stratolaunch

Den første egenutviklede bæreraketten skulle etter planen være klar i 2022 med en kapasitet til å ta 3.400 kg opp til en bane på 400 kilometers høyde og 28,5 grader banehelling.  

I stedet fortsetter selskapet med Pegasus-raketten som har en nyttelastkapasitet på tilsvarende oppdrag på 370 kg. Dette begynner å bli velprøvd teknologi, ettersom Pegasus-raketten allerede i 1990 fløy for første gang etter å ha blitt sluppet fra et Lockheed L1011. Stratolaunch har kapasitet til å ta med seg tre slike bæreraketter om gangen.

Pegasus XL er nå et produkt tilhørende Northrop Grumman etter oppkjøpet av Orbital ATK for litt over et år siden. Også Scaled Composites, som bygger flyet, er et datterselskap av Northrop Grumman. 

Slipper oppskytingsplattformer

Med 117,35 meter (385 fot) fra vingetupp til vingetupp, er Stratolaunch det største flyet, målt i vingespenn, som noensinne er laget. 

Sentervingen mellom de to flykroppene skal tåle å bære minst 227 tonn (500.000 pund). Maksimal avgangsvekt (MTOW) ligger på 590 tonn. 

Motorene er plukket fra to Boeing 747-400-fly som fløy for United Airlines fram til 2008. Det er flere av komponentene fra jumbojetene som gjenbrukes i bæreflyet, blant annet mye av avionikken, førerkabinen og landingsstellet. 

Det enorme vingespennet på Stratolauncher synes godt på dette luftfotoet. Foto: Stratolaunch

Konseptet handler om å fly opp til en marsjhøyde på rundt 35.000 fot, og der slippe én eller flere bæreraketter. På papiret er dette en væruavhengig og relativt kostnadseffektiv måte å bringe nyttelast opp til flere ulike baner.

Stratolaunch påpeker at selv om satellitter blir stadig mindre og rimeligere å bygge, forblir mange av dem på bakken på grunn av knappheten på oppskytingskapasitet. Bæreflyet er naturligvis gjenbrukbart etter kort tid og ikke minst kan det fly fra hvor som helst hvor det finnes en lang nok rullebane.

Da montering og testing av de seks PW4000-motorene pågikk i september 2017, het det at selskapet var i rute til oppskytingsdemonstrasjon i 2019. Dette er nå utsatt til 2020.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå