31. oktober 2014: Det er et tragisk tilbakeslag for kommersell romfart når VSS Enterprise havarerer under testflygning over Mojave-ørkenen.
Men i det rike luft- og romfartsmiljøet i Mojave air and space port i California går utviklingsarbeidene ufortrødent videre.
Ett eksempel er Scaled Composites Stratolaunch som er i ferd med å ferdigbygges og klargjøres for jomfruferd innen et år.
Dette er et bærefly for raketter og blir det største flyet, målt i vingespenn, som har fløyet noen sinne.
SpaceShipTwo
Først noen flere ord om ulykken som rammet romturisme-selskapet The Spaceship Company og morselskapet Virgin Galactic for fem måneder siden.
Deres mål er å frakte betalende passasjerer til suborbitale baner.
Farkosten som havarerte var det første av fem planlagte SpaceShipTwo-romfartøy, Scaled Composites Model 339.
Den ene av de to flygerne omkom.
Den amerikanske havarikommisjonen NTSB gransker fortsatt ulykken, men foreløpige funn indikerer at den dreibare halen, et luftbremsesystem, løftet seg utilsiktet og bidro til å rive fartøyet i stykker.
Les også: SAS venter på levering: Den mest avanserte A330-en hittil
Størst vingespenn
Flyet som nå er under bygging heter Scaled Composites Model 351 Roc og er oppkalt etter fabeldyret rokk, en hvit kjempefugl.
Den todelte flykroppen har det til felles med SpaceShipTwos bærefly White Knight Two, Scaled Composites Model 348, som for øvrig landet trygt på ulykkesdagen i fjor høst.
Tvillingskrogene er forbundet av den største vingen som har fløyet. Vingespennet er 117,3 meter.
Under de enorme vingene skal det henge seks PW4000-motorer, plukket fra to Boeing 747-400, hver med cirka 250 kN skyvekraft.
Scaled Composites har kjøpt to jumojeter fra United Airlines og skal i tillegg til motorene benytte landingsstell, hydraulikk og en del andre komponenter i kjempeflyet.
Les også: Predator er USAs dødeligste drone - så mye flyr den
Tar form
Stratolaunch Systems, med Microsoft-gründeren Paul Allen i spissen, står bak prosjektet.
Selskapet ble grunnlagt i 2011 og holder til i Huntsville, Alabama.
Hangaren der flyet er i ferd med å bygges ble ferdig oppført i mars for to år siden og ligger i Mojave air and space port.
De har alliert seg med Scaled Composites, som bygger flyet, og Orbital ATK (Orbital Sciences Corporation før sammenslåingen med ATK i februar) som bidrar med raketteknologien.
Det har vært bemerkelsesverdig stille rundt prosjektet. Den siste oppdateringen kom i en reportasje hos den lokale tv-kanalen KGET-TV i februar.
Scaled Composites-direktør Kevin Mickey forteller i intervjuet at de nå har satt sammen drøyt 90 tonn komposittmaterialer og tv-bildene viser at det enorme flyet er i ferd med å ta form.
Planen nå er første jomfruferd tidlig i 2016.
Les også: Airbus tilbyr "tjukkas-seter"
Fleksibelt og effektivt
Målet er å etablere et fleksibelt og kostnadseffektivt system for oppskyting av satellitter, men også potensielt bemannede romfartøy.
Bæreflyet får en maksimal avgangsvekt (MTOW) på 590 tonn, skal kunne bære 225 tonn og bidra til å frakte seks tonn nyttelast til lav jordbane.
Oppskytingen vil være lite utsatt for vær og vind og bæreflyet er selvsagt gjenbrukbart. Det krever riktignok minst 3 800 meter rullebane.
Mottoet er: «en hvilken som helst bane, når som helst».
Satellittoppskyting med kampfly
Orbital er veteraner med luft-til-bane-konseptet. Allerede i 1990 fløy Pegasus-raketten for første gang etter å ha blitt sluppet fra et Lockheed L1011.
Det amerikanske forsvarsdepartementets avdeling for teknologiutvikling, Darpa, står bak et ferskere program.
Det heter Airborne Launch Assist Space Access (Alasa) og dreier seg om å sette småsatellitter i lav jordbane ved hjelp av F-15E Strike Eagle kampfly som først frakter nyttelasten opp til 40 000 fot, før to rakettrinn gjør den siste jobben.
Planen er å gjennomføre de første flytestene mot slutten av året og de første forsøkene på å sette satellitter i bane i løpet av første halvår 2016.
Les også: Sikorsky starter opp det «revolusjonerende» helikopteret
An-225 Mrija
The Roc får altså et vingespenn på 117,3 meter MTOW på cirka 590 tonn («over 1.300.000 pounds»).
For å sammenligne med noen mer kjente luftkjemper, er vingespennet på Antonov An-225 88,4 meter, Boeing 747-8 68,5 meter og Airbus A380-800 79,75 meter.
Når det gjelder MTOW har A380 575 tonn og B747 448 tonn.
Det er flere måter å definere størrelsen på fly. Det som er tyngst, lengst og har størst bæreevne er An-225 Mrija som besøkte Norge for første gang i fjor.
Det har en maksimal avgangsvekt på 640 tonn, er 84 meter langt og har ved et tilfelle hatt med seg over 253 tonn last.
Ifølge Antonov selv har flyet opp gjennom årene satt 240 verdensrekorder.
Les også:
Slik skal den amerikanske presidenten fly i framtiden
Her nødlander flyet med fallskjerm
