VIDEO: Her går raketten opp fra Andøya.

NAMMO NUCLEUS

Været skapte spenning. Men Norges første romrakett ble avfyrt til slutt

Nammo Nucleus-oppskytingen var en suksess.

Alt gikk etter planen da den historiske oppskytningen av Nammo Nucleus ble gjennomført fra Andøya Space Center torsdag ettermiddag.

Etter å ha ventet lenge på optimale værforhold ble Norges første romrakett — som også er den første europeiske hybridraketten som når verdensrommet — sendt opp litt over klokka 14 torsdag ettermiddag. Da var den en drøy time forsinket. TU sendte oppskytingen direkte på våre nettsider, og vil om litt legge ut et opptak av oppskytingen her.

Dette var første gang en rakettoppskyting fra Norge ble overført direkte, og lederen for Nammos tekniske team, Terje Vesterås var glad og lettet etter oppskytingen.

– Det var en skikkelig bør som ble løftet av skuldrene mine, da jeg så raketten stige i stabil flukt. Det var et utrolig syn, sa han til intervjueren fra Nammo.

Vesterås kunne melde at raketten hadde nådd en høyde på 107 kilometer, og  dermed fulgt den planlagte oppstigningen.

Like før direktesendingen ble avsluttet fortalte han at Nammo nå vil jobbe for å utvikle enda større rakettmotorer, slik at man kan bruke rakettene til å skyte opp satellitter og utstyr til forskningsformål. 

Avhengig av stabil vind

Etter å ha nådd makshøyde ble ferden til Nammo Nucleus avsluttet i Norskehavet. 

Nammo testet tirsdag og forberedte oppskytning med blant annet fylling av raketten onsdag, men ble forhindret av ustabilt vær.

– Raketten er spinstabilisert og har ikke egne styresystemer, så vi er avhengige av stabile vindforhold hele veien opp, forklarer kommunikasjonsdirektør Endre Lunde i Nammo.

Onsdag sendte de en værballong opp for å få mer detaljer info, og den hadde en frisk tur der den målte 50 sekundmeters vind tusen meter opp.

Torsdag formiddag ble det sendt opp ytterligere to værballonger, og det så etter hvert bra nok ut til å gjennomføre oppskytningen.

Nucleus-raketten på plass på Andøya. Foto: Nammo

Hybridmotor

Nucleus er designet og bygget i Norge. Dette er ikke bare en stor dag for norsk romindustri, men også europeisk. Det er flere tiår siden det ble skutt opp en rakett i Europa med signifikant ny teknologi, har sjefingeniør for Nucleus-prosjektet, Adrien Boiron, tidligere uttalt.

Mens sonderakettene som skytes opp fra Andøya i dag bruker fast brensel, bruker Nucleus en hybridmotor. Drivstoffet består av både en fast og en flytende del: Fast brensel fast brensel (syntetisk gummi, HTPB) og flytende oksidasjonsmiddel (hydrogenperoksid, H2O2).

Den kommende North Star-familien. Énmotorsraketten Nucleus er først ut.

I motsetning til faststoffrakettmotorer kan hybridmotoren skyvekraftreguleres og dessuten stoppes og startes opp igjen underveis. Under forbrenning produserer motoren kun karbondioksid og vann og den leverer 30 kN skyvekraft. Hele raketten er ni meter lang og veier rundt 800 kg. Den har med seg en nyttelast på 45 kg.

Hybridmotoren er blitt utviklet siden 2010 og er første medlem av det som skal bli en ny familie sonderaketter med modulær oppbygging som kalles North Star.

Nammo har gjennomført en rekke testfyringer de siste årene, både med forsterkede motorer og med flygbare motorer med optimaliserte og lette komponenter - såkalt «flight weight»-utgaver.

Opprinnelig var planen at rakettmotoren skulle i lufta første gang høsten 2016. Ikke helt utypisk for denne typen utviklingsprosjekter har det altså blitt noen forsinkelser. De siste og vellykkede bakketestene ble gjennomført på Raufoss i juli.

Rakettoppskytingen på Andøya var langt fra så spektakulær som de man har sett fra Cape Canaveral og lignende steder. På bildet ses Nammo Nucleus-raketten som en strek over fjellet til høyre i bildet. Foto: Skjermdump fra direkteoverføringen av oppskytingen

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)