De norske klima­utslippene må kuttes med 12 millioner tonn innen 2020, dersom man ikke tar med skogtiltak. Foto: colourbox

KLIMAKUR

Så lite har Norge gjort med klimautslippene

Klimakur 2020

  • Innen 2020 skal de norske utslippene­ av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn.
  • Rapporten Klimakur vurderte virkemidl­er og tiltak for å oppfylle dette klimamålet. Utredningen ble lagt fram i februar 2010.
  • Både Vegdirektoratet, SSB, Olje­direktoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat var involvert i den prestisjetunge utredningen­.

En stolt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim hadde pyntet seg i sin fineste­ stas – grønn skjorte med striper og grønt slips med innslag av gull og blått.

Klimakur

Flere års tverretatlig arbeid hadde resultert i den omfattende rapporten Klimakur – en smørbrødliste av tiltak som sa hvordan Norge kunne klare å kutte utslippene så mye som Stortinget hadde vedtatt.

– Så vidt meg bekjent er det intet annet land som har gjort en så grundig gjennomgang av hva man nasjonalt kan gjøre for å få ned utslippene på alle områder, både samferdsel, energiforsyning, olje og industri, sa han, og erklærte at Klimakur var «en rapport i verdensklasse».

Utredningen viste at man må gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til 1500 kroner per tonn for å nå målet partiene på Stortinget har blitt enig om i to klimameldinger.

Problemet nå fire år etter festfremleggingen i det daværende Klima- og forurensningsdirektoratets lokaler på Helsfyr er at svært få av pillene i Klimakuren er fortært.

En gjennomgang Teknisk Ukeblad har gjort – med hjelp fra Miljø­direktoratet, Oljedirektoratet, Zero, Cicero og Naturvernforbundet – avslører at mange av de viktigste tiltakene ikke har kommet i gang.

Torsdag kom nye tall fra Statistisk Sentralbyrå som viste at utslippene står på stedet hvil i 2012.

Les også: Miljøvernministeren vil ha debatt om de norske utslippene

Tregt i petroleum

Norge ligger særlig bakpå i petroleums­industrien. Denne sektorens såkalte utslippsintensitet, altså hvor mye den produserer i forhold til utslippene, er samlet sett det samme som i 1990, viser utslippstallene fra SSB.

Klimakur utredet her tiltak som samlet kunne redusere utslippene med 5,5 millioner tonn CO2 årlig, ti prosent av de samlede norske­ utslippene. Elektrifisering kunne kutte 4,6 millioner tonn og CO2-rensing 600.000 tonn.

«Månelandingen» på Mongstad var i utgangspunktet regnet med i bunnlinjen, siden allerede politisk vedtatte tiltak ikke skulle tas med blant de nye tiltakene i «kuren».

Så da den rødgrønne regjeringen skrinla prosjektet med rensing i fullskala i fjor høst, rygget petroleumssektoren bakover fra startstreken­ i kappløpet om å kutte utslippene frem mot 2020.

Elektrifisering kan gi utslippskutt som transportsektoren bare kan drømme om, og blir i Klimakur omtalt som et av de viktigste­ tiltakene for at Norge skal klare sine klima­mål.

Dersom man skulle fått tilsvarende utslippskutt i transportsektoren, måtte regjeringen begynt å lefle med dobling og tredobling av bensinprisene, viser tallene i Klimakur­rapporten.

Dog har det Statoil: Vi er forsinket, rett og slett . Det pågår en hektisk og intens dragkamp om elektrifisering av den såkalte Utsirahøyden i Nordsjøen. Her skal feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen bygges ut, og Stortinget har ønsket kraft fra land.

Konseptvalget for det desidert største feltet­, Johan Sverdrup, har imidlertid blitt utsatt fra desember 2013, til en gang i første kvartal i år.

Statoil og partnerne har funnet ut at kostnadene for fellesløsningen for kraft fra land har økt betraktelig – noe som kan tyde på at det kun er Sverdrup som vil få en slik løsning.

Les også: Edvard Grieg-plattform ikke forberedt på elektrifisering tross krav fra myndighetene

Ikke overraskende Teknisk Ukeblad

Ikke overraskende

Nestleder Kari Elisabeth Kaski i Zero er ikke overrasket over resultatene i gjennomgangen­ Teknisk Ukeblad har gjort av Klimakur.

– Den rødgrønne regjeringen har gjort en altfor svak klimajobb, mener Kaski.

Hun hevder at utslippene vil øke frem mot 2020 hvis denne politikken fortsetter, stikk i strid med hva Stortinget har blitt enig om. Det vil være alvorlig for en Høyre/Frp-regjering­ som har sagt at den skal styrke Klima­forliket.

Kaski understreker at det har skjedd posi­tive ting under de rødgrønne, slik som de vellykkede virkemidlene for å øke antall elbiler.

Noen flere tusener nye elbiler enn man hadde trodd, blir imidlertid lite sammen­lignet med en større elektrifisering som kunne gitt kutt tilsvarende utslippene fra 400.000 biler.

Både Zero og Naturvernforbundet mener den rødgrønne regjeringen har vært for opptatt av kvotekjøp i stedet for nasjonale kutt.

– Kvotesystemet ligger med brukket rygg i Europa, og utløser verken tiltak eller ny teknologi, sier nestleder Kaski i Zero.

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener den rådende ideologien hos de to største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har skylden:

– Det har vært en ensidig tro på at kvote­systemet vil løse problemet. Systemet kunne ha fungert, men da måtte taket på utslipp i EU vært satt lavere. Nå er det billig å forurense, og kvotesystemet står i veien for de nødvendige tiltakene.

Les også: Her er verdens nye utslippsverstinger

Bare nok en rapport

Nedgangen i utslippsintensitet for landet samlet sett siden 1990 skyldes i hovedsak at tjenesteytende sektor har vokst, mens industrien har krympet de siste årene, ifølge SSB. Teknologisk utvikling i industrien står for en mindre del av reduksjonen i klimautslipp per produserte enhet.

Haltbrekken fryktet allerede da Klimakur ble lagt frem, at dette skulle bli nok en rapport som endte i den nedstøvede skuffen med dokumenter som viser hvordan Norge kan redusere sine utslipp.

– Siden 1992 var det lagt frem 6,5 kilo offentlige utredninger om hvordan klimautslippene kunne kuttes. Nå ser det ut til at det har kommet en kilo til, uten at man har kommet videre denne gangen heller. Det er tragisk, mener han.

Både Naturvernforbundet og Zero tror det kan være mulig å nå målet for 2020 dersom myndighetene handler raskt.

– Da må man starte med de tiltakene som er lettest å gjennomføre og får størst effekt. Elektrifisering av sokkelen er viktig, og vi må ha et karbonfangstanlegg innen 2020, sier Kari Elisabeth Kaski.

Les også: Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent

Spiser ikke hele menyen

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet påpeker til politikernes forsvar at Klimakur var å anse som en meny med ulike tiltak.

– Det har aldri vært meningen at man skal gjennomføre alle tiltakene i Klimakur, på samme måte som man ikke bestiller alle rettene i en meny, påpeker han.

Regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å kartlegge hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene il 2020, samt se på mulige tiltak.

– Vi vil for eksempel utarbeide krav om at nye offentlige kjøretøy skal bruke teknologi som gir null utslipp eller lave utslipp. Det samme gjelder nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog, når det finnes slik teknologi, sier den politiske rådgiveren.

Et annet tiltak er å øke avkastningen på klima- og teknologifondet, for å stimulere til teknologiutvikling.

Elektrifisering viktig

– Hvor viktig blir det å få i gang elektrifiseringsprosjektene som nevnes i Klimakur?

– Elektrifisering er et viktig klimatiltak. Enkelte av prosjektene er imidlertid også kostbare og er utfordrende av andre grunner, som for eksempel begrensninger i nettkapasitet, sier Frølich Holte.

– Hvor viktig blir det å få i gang karbonfangstprosjektene som nevnes i Klimakur?

– Det er avgjørende at verden lykkes med fangst og lagring av CO2. Det er derfor først og fremst viktig at teknologien utvikles så raskt som mulig og tas i bruk over hele verden i størst mulig grad, sier han.

Regjeringen lager nå en ny strategi for karbonfangst.

– Ambisjonen er et fullskalaanlegg på plass før 2020. Det er ambisiøst.

Les også:

Norge prøver å unngå rettssak om luftforurensning

Nytt verktøy beregner bærekraftighet for teknologi

Nå vil de gjøre mer ørken grønn