Edvard Grieg-plattformen er i dag prosjektert med to gassturbiner som skal generere varme, men mangler løsninger for å omdanne kraft fra land til varme. (Bilde: Lundin)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Edvard Grieg-plattform ikke forberedt på elektrifisering tross krav fra myndighetene

Politikere skjønner ikke hva Lundin driver med.

Oljedirektoratet (OD) mener at Lundin, som er operatør for utbyggingen av Edvard Grieg-feltet på Utsirahøyden, har satt myndighetene «i en vanskelig situasjon».

Årsaken er at oljeselskapet ikke skal ha informert myndighetene om flere forhold ved designet som gjør det vanskelig å koble den planlagte Edvard Grieg-plattformen til en kraftkabel fra land.

Muligheten for dette var et klart krav fra myndighetene da utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent av Olje- og energidepartementet.

Kritikken kommer frem i et referat Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, fra et møte mellom Lundin og Oljedirektoratet 15. november.

Les også: Dette er bekymringene rundt Utsira-elektrifiseringen

Edvard Grieg skal tilkobles

Da PUD-en for Edvard Grieg ble godkjent krevde myndighetene at plattformen skal få kraft fra land hvis muligheten for dette åpner seg.

«Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet», heter det i PUD-godkjenningen.

Les også: Statoil nekter for at kraft fra land forsvinner fra Sverdrup

To gassturbiner

Men designet som lå til grunn i utbyggingsplanen for feltet, ville ikke gjøre det mulig å få dekket hele kraftbehovet til feltet med kraft fra land.

Problemet er at plattformen i dag er prosjektert med to gassturbiner som skal generere varme, men mangler løsninger for å omdanne kraft fra land til varme.

I møtereferatet går det frem at Lundin på et tidlig tidspunkt var klar over at vilkåret ikke kunne oppfylles. I så tilfelle måtte plattformen tegnes om.

Les også: Synes det er merkelig om Utsirahøyden ikke blir elektrifisert

Meldte ikke fra

Myndighetene har godkjent en løsning der innretningen skal få kraft fra to gassturbiner frem til en eventuell kraft fra land-løsning er på plass. Dersom den kommer på plass, kreves det imidlertid at plattformen skal få dekket hele kraftbehovet fra land. Slik tolker Lundin myndighetenes vilkår, ifølge møtereferatet.

Likevel skal Lundin ha valgt ikke å melde fra om behovet for redesign til myndighetene, og valgte samtidig å beholde designet som lå til grunn i PUD-en, ifølge referatet.

– OD spurte hvorfor operatøren ikke hadde tatt opp dette med myndighetene på et tidlig tidspunkt. Lundin svarte at dette var for ikke å forstyrre fremdriften i prosjektet, heter det i møtereferatet.

Les også: Her løftes 1100 tonn boligkvarter

To ugunstige alternativer

Lundin har bedt Aker om å finne mulige løsninger på hvordan myndighetenes vilkår om all kraft fra land til Edvard Grieg kan oppfylles. I referatet fremgår det at to løsninger blir vurdert:

Alternativ A er en delelektrifisering av installasjonen der en av de to gassturbinene fortsatt må drives etter at et eventuelt kraftkabelanlegg er i drift. Løsningen vil ikke oppfylle vilkåret om at all kraften skal komme fra land.

Det andre alternativet kan oppfylle kravet. Alternativ B innebærer å installere en kjel som erstatning for en varmegjenvinningsenhet som drives av turbinene. Utfordringen er plassmangel på installasjonen.

– Det nærmer seg at man har brukt opp ledig vekt- og plasskapasitet på Edvard Grieg. Ved å installere en gassfyrt kjele, vil dette mest sannsynlig gå på bekostning av økte utvinningsprosjekt og fremtidig tredjepartsinnfasing til Edvard Grieg, heter det i referatet.

Les også: Frykter for fremtiden til norske verft

Dyrt

Løsningen kan også bli kostbar.

– Studien viser at selv ved å fjerne varmegjenvinningsenheten på den ene turbinen er det 50 prosent sjanse for at man ikke har nok vektkapasitet tilgjengelig til en kjel, og at man da eventuelt måtte demontere en turbin i tillegg. Lundin påpekte også at denne studien ikke er detaljert nok til at man kan være sikker på at det ikke kommer ytterligere kostnads- og vektøkninger, heter det i referatet.

Kostbar løsning, dårlig utnyttelse

Videre fortalte Lundin at en eventuell gassfyrt kjel vil kunne installeres rimeligst under revisjonsstans i 2019 og at valg av konsept da kan vente til sommeren 2016.

– Lundin foreslo at alternativ A skal ligge som basecase frem til det. OD slo fast at alternativ B er basecase i forhold til PUD-vilkåret, heter det videre i møtereferatet.

Oljedirektoratet mener Lundin og de øvrige lisenspartnerne har skapt vanskeligheter for myndighetene fordi kravet om all kraft fra land nå vil bli svært dyrt.

– OD kommenterte at rettighetshaverne har satt myndighetene i en vanskelig situasjon ved at den eneste mulige løsningen nå for å tilfredsstille vilkåret blir veldig kostbar, og i tillegg vil kunne hindre god ressursutnyttelse i området rundt Edvard Grieg og Ivar Aasen, heter det i referatet.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Kan spare penger

I PUD-en som Stortinget opprinnelig godkjente sto det altså at Lundin fikk lov til å ha to gassturbiner på plattformen slik de hadde søkt om.

Grunnen til det var at Utsiraprosjektet ble forsinket. En kilde som kjenner til prosjektet sier til Teknisk Ukeblad at forsinkelsen kom nettopp fordi Lundin og de andre partnerne trenerte prosessen på bakgrunn av at de ikke var interessert i elektrifisering.

Kilden karakteriserer Lundins Edvard Grieg-utbygging for et spill. Et spill som er satt i gang for å slippe en gigantregning ved å elektrifisere Utsirahøyden. Partnerne som skal bygge ut feltene på høyden må nemlig betale en andel for strømtilkoblingen.

Nå er det fortsatt ikke sikkert hva elektrifiseringen av hele området vil koste, men Oljedirektoratet har tidligere konkludert med at de samlede investeringskostnadene for kraft fra land er 9,2 milliarder kroner. Løsningen vil gi besparelser på 3,2 milliarder kroner i forhold til en referansecase med lokal gasskraft.

Dermed blir netto investeringskostnader på 6 milliarder kroner. Lundins andel kan dermed bli betydelig.

Les også: Vil erstatte turbiner med gassmotorer

– Må bygge for elektrifisering

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (Krf) satt frem til september i år i Stortingets energi- og miljøkomité. Han har fulgt elektrifiseringsprosjektet for Utsirahøyden tett, og sier til Teknisk Ukeblad at det er merkelig om Lundin ikke følger myndighetenes krav.

– Man må bygge plattformen slik at den er klar for elektrifisering. Stortinget har vedtatt at det skal være slik, så da plikter selskapene å følge det. Hvis de ikke gjør det et det i så fall et brudd, fastslår han.

– Jeg vil si at det er særdeles skuffende dersom Regjeringen ikke er tydelige på at Edvard Grieg-feltet skal være en del av elektrifiseringsprosjektet. Det er ikke alle felt som er like fornuftige for elektrifisering, men potensialet for Utsirahøyden er stort. Man bør ikke skusle bort denne muligheten fordi oljeselskapene ikke innretter seg etter Stortingets vedtak. I møter med meg har de sagt at de skal koble seg på et eventuelt strømnett, så noe annet ville vært veldig merkelig, sier Ropstad.

Les også: Lundin har nå det tredje største budsjettet på sokkelen

– Jeg blir provosert

Siri Meling (H), som også er tidligere medlem av energi- og miljøkomiteen, liker ikke det hun hører.

Hun blir provosert av opplysningene om innholdet i møtet mellom Oljedirektoratet og Lundin.

– Dersom det du referer til stemmer, er dette veldig beklagelig. Jeg kjenner faktisk at jeg blir provosert. Det viser dårlig dømmekraft fra Lundins side, sier hun.

Les også: Vet størrelsen på Johan Sverdrup

Arbeiderpartiet: Særdeles merkelig

Per Rune Henriksen (Ap) i energi- og miljøkomiteen sier til Teknisk Ukeblad at han ikke kjenner til detaljene som kommer frem i Lundins møte med OD. Han er overrasket.

– Jeg synes dette høres særdeles merkelig ut. Dette er noe Lundin gjør på egen risiko. Stortinget har behandlet planen ut fra de vilkårene, og vi har gitt vårt samtykke. Vi har også vært tydelige på hva som er løsningen. Det er krystallklart at dersom det blir en løsning med kraft fra land til området, så skal Lundin koble seg på. Om Lundin velger å se bort fra dette, er det Lundins ansvar, sier Henriksen, som ikke tror at departementet kan godta en slik løsning.

Les også: Det skal bli lettere å flytte og ta i bruk borerigger på norsk sokkel

– Lojale

Det har foreløpig ikke lykkes Teknisk Ukeblad å komme i kontakt med Lundin.

Teknisk Ukeblad forsøkte gjentatte ganger tirsdag ettermiddag og kveld å innhente en kommentar fra Lundin til innholdet i referatet uten å lykkes. Selskapet ba om å få tilsendt spørsmålene på epost da Teknisk Ukeblad forsøkte å stille dem til en talsperson på telefon i onsdag formiddag.

Selskapet har imidlertid tidligere uttalt til Upstream at de er lojale til elektrifiseringsprosjektet.

– Vi har alltid vært 100 prosent lojale. Men vi jobber med alternativer for en ekstra varmekilde, uttalte en talskvinne i Lundin til Upstream i forrige uke.

Oljedirektoratet har tidligere fortalt Teknisk Ukeblad at de ikke kommenterer denne typen møter.

– Vi uttaler oss ikke om innholdet i arbeidsmøter med enkeltselskaper. Det gjelder generelt, har pressekontakt i OD, Bjørn Rasen sagt til Teknisk Ukeblad.

Les også: 1000 milliarder kroner å tjene på norsk sokkel

Slik kan norsk sokkel bli billigere