Dual fuel-motoren DF 50 har en ISO virkningsgrad på 49 prosent, mot cirka 37 prosent for turbiner. (Bilde: Seilo Ristimäki)

WÄRTSILÄ

Vil erstatte turbiner med gassmotorer

Wärtsilä fremmer et tredje alternativ ved elektrifisering av Utsirahøyden.

Dual fuel-motor

  • Gassmotor som trenger ca. 1 % diesel til å starte antenning av gassen. Kan sømløst gå fra gass til diesel/HFO som brennstoff.
  • Wärtsilä har levert DF-motorer til over 100 LNG-tankskip og flere hundre motorer til landbaserte kraftverk. 6 DF-motorer levert til FPSO P63 (Petrobras, Brasil).
  • DF50: Største LNG-motor fra Wärtsilä på 17,5 MW.

Elektrifisering

  • Tiltak for å redusere utslipp av klimagassen CO2, samt helseskadelig SOx, NOx og sot. Kabel fra landnett legges ut til plattformer for at de skal få nødvendig strøm. Erstatter gassturbiner, som i gjennomsnitt har en virkningsgrad på kun 20–30 %. Norsk strøm er i hovedsak produsert av vann og vind, bortsett fra i underskuddsperioder da kraft importeres fra Danmark/Tyskland (kull og gass).
  • Utsirahøyden: Ca. 200 km vest for Kårstø i Rogaland. Feltene Edvard Grieg (operatør: Lundin), Ivar Aasen (operatør: Det norske), Dagny og Johan Sverdrup (operatør: Statoil). Samlet kraftbehov fra 2018: 300–350 MW
  • Prosjektet: Omfatter offshore distribusjonsplattform (nær Johan Sverdrup), likestrømskabler fra land til distribusjonsplattform, vekselstrømskabler til mottaksplattformene, nødvendige omformere og transformatorer på distri­busjonsplattformen og på land, samt vekselstrømskabler og utvidelse av bryterstasjon for tilkobling til nettet på land.

Ifølge regjeringens planer skal de fire planlagte plattformene på Utsirahøyden forsynes med strøm fra land. Men debatten pågår fortsatt om framdrift og realiseringsmulighet for landstrøm.

Edvard Grieg, med Lundin som operatør, skal i drift i løpet av 2015 og vil lage strømmen om bord med gassturbiner.

Riktig nok skal plattformen være klargjort for å bytte til landstrøm etter hvert, men diskusjonen­ har ikke lagt seg om framdrift for kabel, tilgjengelig kapasitet i distribusjonsnett på land og om det virkelig er så stor miljø­gevinst.

Spor tre

– Vi følte at debatten gikk i stå med bare to alternativer, strøm fra land eller gassturbiner. Vi har derfor sendt brev til Olje- og energidepartementet og foreslått gassmotorer som et tredje alternativ, sier sjef for forretningsutvikling Olje og gass i Wärtsilä, Lars Torstveit.

Foreløpig har departementet bare sendt et høflig svarbrev til Wärtsilä uten å antyde hvor realistisk de ser på det. I mellomtiden har Statoil, som leder prosjektgruppa som utreder og lager beslutningsgrunnlaget for kraft fra landløsning, bedt om utsatt frist.

Det betyr at landstrøm ikke vil være tilgjengelig for plattformene på Utsirahøyden før første Johan Sverdrup-plattform trenger elektrisk kraft. Ifølge gruppa vil installasjon til havs skje i 2017 med idriftsettelse i 2018.

Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene

Teknologioverstyring

Administrerende direktør Odd Jørgen Guldsten i gassturbinleverandøren Dresser Rand argume­nter i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblads papirutgave for at politikerne bør sette politiske mål framfor å spesifisere teknologi.

Det mener­ han at politikerne har dårlige forutsetninger for.

Han vil la teknikere/ingeniører utvikle de beste løsningene ut fra mål om å redusere samlede utslipp.

Elektrisitet fra land kan komme fra CO2-spyende kullkraftverk, for alt vi vet, hevder han, og slår et slag for kortreist gass, effektive turbiner og kraftvarmeverk ettersom plattformene også krever mye varme til prosesser om bord.

Motor slår turbiner

Wärtsilä kan være enig i Guldstens argumenter, men konkluderer med at moderne gassmotorer er et bedre valg enn gassturbiner.

Direktør for forretningsutvikling i Wärtsilä­ Ship Power, Stig Bøtker, sier at dual fuel-­motoren DF 50 har en ISO virkningsgrad på 49 prosent, mot cirka 37 prosent for turbiner. Ifølge Wärtsilä vil forskjellen i virkningsgrad bli enda større over levetiden på grunn av de-ratin­g­ av gassturbiner.

– Bruk av dual fuel-motorer gir oljeselskapene fleksibilitet i valg av drivstoff. De kan gå på gass, og de kan gå på diesel eller olje. De kan «spise av lasset» og de har lave utslipp og høy effektivitet, sier Bøtker.

Tidligere ble gassmotorer sett på som lite aktuelle offshore, blant annet på grunn av vekt og større vedlikeholdsbehov. Vekta er fortsatt om lag det dobbelte av en gassturbin med samme effekt, men plassbehovet noe mindre. I en FPSO kan motorene settes under dekk og frigjøre plass topside. Da trengs heller ikke en modul, som tar plass.

– Vi har også økt intervallene for vedlikehold, og vi kan overvåke motoren i sanntid og ha tilstandsbasert vedlikehold, sier Bøtker.

– Vi har også økt intervallene for vedlikehold, og vi kan overvåke motoren i sanntid og ha tilstandsbasert vedlikehold, sier Bøtker.Ombygget: P63 er en FPSO, bygget om fra en BW oljetanker. Det er første med dual fuel gassmotor i stedet for gassturbiner om bord for kraftforsyning. Foto: Wärtsilä

Les også: Utenlandskabler øker kraftprisene

Brukes i Brasil

Wärtsilä har akkurat levert tre moduler med totalt seks DF 50-motorer til det brasilianske prosjektet P63, en FPSO som bygges for Petrobras. Motorene og generatorene plasseres om bord på en ombygget oljetanker.

– Vi har jobbet med dette prosjektet siden 2008. Dette er kjent teknologi. I nye FPSO-er kan motorene plasseres under dekk og frigjøre dekksplass, sier Torstveit.

Wärtsilä kan også se for seg at plattformene på Utsira-høyden kan forsynes med strøm fra en kraftforsyningsplattform. Det vil si at det bygges en egen plattform med gassmotorer og kraftdistribusjonssystem som plasseres sentralt­ mellom de fire planlagte feltutbyggingene.

– Med kombinert kraftverk der vi også benytt­er damp og varme til elproduksjon, vil effektiviteten komme opp i 70 prosent, sier Bøtker.

– Med kombinert kraftverk der vi også benytt­er damp og varme til elproduksjon, vil effektiviteten komme opp i 70 prosent, sier Bøtker.Innebygget: En modul med to Wärtsilä DF50 gassmotorer, hver på 17,5 MW, løftes om bord på Petrobras’ FPSO P63. Foto: Wärtsilä

Les også: Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning

Avvises

Statoil leder prosjektgruppen som studerer elektrifisering. Ifølge pressetalsmann Ola Ander­s Skauby er ikke gassmotorer et aktuelt alternativ.

– Vi har ikke kjennskap til at denne type motorer er aktuelle i noen av de feltene som eventuelt blir en del av Utsira High Power Hub. Statoil gjør en jobb for å utrede mulighetene for elektrifisering fra land på Utsirahøyden, der elektrifisering først og fremst må være en økonomisk forsvarlig løsning, skriver Skauby i en e-post til TU.

– På generell basis ønsker vi selvsagt alle bære­kraftige forslag til energiløsninger velkommen. En av utfordringene med gass­motorer er at de er tunge. De egner seg kanskje på skip, for eksempel FPSO, med stort areal og vektkapasitet, men de egner seg ikke på faste installasjoner med ofte betydelige begrensninger på vekt, sier han.

– På generell basis ønsker vi selvsagt alle bære­kraftige forslag til energiløsninger velkommen. En av utfordringene med gass­motorer er at de er tunge. De egner seg kanskje på skip, for eksempel FPSO, med stort areal og vektkapasitet, men de egner seg ikke på faste installasjoner med ofte betydelige begrensninger på vekt, sier han. Gass: Direktør for forretningsutvikling i Wärtsilä Ship Power, Stig Bøtker (t.v.) og Lars Torstveit, sjef for forretningsutvikling Oil & Gas, ser gassmotor som alternativ til gassturbiner for nye offshoreutbygginger. Foto: Tore Stensvold

Les også:

Slik fungerer månelandingen

Du må betale for elektrifiseringen