STORT OMRÅDE: Det hersker usikkerhet om Utsirahøyden kommer til å bli elektrifisert. Rådgiver Terje Sten Tveit i Agder Energi mener feltet har alle forutsetninger for dette og synes det er merkelig om det ikke skjer.

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Synes det er merkelig om Utsirahøyden ikke blir elektrifisert

 

I forrige uke gikk det flere rykter om at Statoil vil gå inn for å droppe elektrifisering av Johan Sverdrup-feltet og Utsirahøyden – stikk i strid med blant annet anbefalinger fra Oljedirektoratet.

Statoil gikk kort tid ut etter ut med en egen melding for å avvise spekulasjonene rundt Sverdrup-feltet. Øyvind Reinertsen, som er direktør for feltet, sa at man ikke hadde vurdert andre alternativer enn kraft fra land.

En av usikkerhetene med elektrifisering ligger i eventuelle utfall av strømmen.

Skulle et slikt utfall skje, vil det ta dager og kanskje uker å reparere feilen. Det kan bety at produksjonen blir svekket, noe som vil innebære store inntektstap for partnerne.

Mange av oljemyggene på feltet vil sannsynligvis få økonomiske problemer om noe slikt skulle inntreffe.

Les også: – Det finnes ingen virkelige insentiver for å få ned kostnadene

Fungerer fint

Teknisk Ukeblad har derfor snakket med GFD Suez Norge og BP Norge, to selskaper som har elektrifisert feltene de opererer. 

Gjøa, som startet produksjon i 2010, var verdens første flytende plattform som fikk strøm fra land. Strømmen kommer via en 100 kilometer lang kabel fra Mongstad i Hordaland.

Strømløsningen skal etter sigende redusere CO2-utslippene med om lag 210 000 tonn i året.

Les også: 2-4-ordningen kan bli umulig å bruke i Barentshavet

God erfaring

Kommunikasjonssjef Ulf Rosenberg i GDF Suez Norge sier de har god erfaring med strømløsningen så langt.

– For Gjøa fungerer det fint med strømkabel, og vi har hatt god og stabil drift i tre år. Den landbaserte strømforsyningen fører også til lavere kostnader, bedre økonomi, redusert støynivå og lavere energiforbruk. Men alle felt er forskjellige og kan kreve ulike løsninger, påpeker han.

Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske

Mindre utslipp

Helt sør i Nordsjøen, mellom Ekofiskområdet i nord og Hod-feltet i sør og ved grensen til dansk sektor ligger Valhall-feltet.

Her startet den nye kombinerte prosess- og boligplattformen operasjon i år. Den blir forsynt med strøm fra Lista i Vest-Agder, 292 kilometer fra feltet.

Regnestykket er at strømmen fra land reduserer CO2-utslippene med 300 000 tonn i året frem til 2018 og 200 000 tonn CO2 i året etter det, mens NOx-utslippene reduseres med 250 tonn i året.

Les også: Feilberegning: 24,6 milliarder kroner

Mange fordeler

Også her er erfaringene ganske gode så langt, forteller kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså.

– Vurderingen vi tok da vi skulle bygge ut Valhall var at det ville bli mer lønnsomt å bygge strømkabel fra land enn å bruke gassturbiner. Det er brann- og eksplosjonsfare med gassturbiner, og miljømessig gir strømkabel mindre utslipp av CO2 og NOx. Da vi summerte opp alt dette, kom vi fram til at dette var den beste løsningen, sier han.

– I ettertid er vi veldig fornøyd. Det gjør marginalt utslag på bunnlinjen, men de ansatte opplever bedre arbeidsmiljø ved at det blir mindre støy, i tillegg til at det er sikrere og bedre for miljøet, sier han.

Les også: Usikkert om Johan Sverdrup-oljen kan raffineres på Mongstad  

Erfaren

Inntil man kommer i mål med det endelige konseptvalget for arbeidet med Utsira-høyden, er det verdt å merke seg at elektrifisering ikke nødvendigvis passer for alle felt. 

Det mener i alle fall Terje Sten Tveit, rådgiver i Agder Energi.

Tveit har i flere år jobbet i Statoil, blant annet med elektrifiseringsprosjekter. Han kalles av mange Gjøa-elektrifiseringens far og har vært involvert i lignende prosjekter på Goliat- og Martin Linge-feltene.

Han har også vært med på å skrinlegge en rekke elektrifiseringsprosjekter, og mener man må se mer nyansert på temaet enn å være rent for eller i mot.

Les også: Partnerskapet anbefaler å ilandføre Johan Sverdrup-oljen på Mongstad

Vil ha mer balanse

– Det å være for eller i mot, nærmest på generell basis, framstår etter mitt syn som kunnskapsløst og fordummende. Det handler om å se muligheter. Noen ganger ligger det svært bra til rette for å elektrifisere nye installasjoner, andre ganger ikke. Løsningen må diskuteres fra område til område, sier han.

– Man har i liten grad fått den gode diskusjonen rundt elektrifisering der man ser på fordeler og ulemper samtidig som man får fram potensialet i framtidig drift. Etter min mening åpner elektrifisering for blant annet bedre arbeidsmiljø, økt sikkerhet, redusert bemanning og mer fjernstyring, sier han.

– Men det passer ikke for alle felt. Dersom man har lite forbruk av strøm, feltet ligger langt fra land, har kort levetid, stort behov for varme ombord og det er dypt vann – er det mindre gunstig med elektrifisering, sier Tveit.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Godt egnet

– Hva er din vurdering av Utsirahøyden?

– Gjort på riktig måte kan en områdeelektrifisering av Utsirahøyden bli en svært gunstig løsning. Mye ligger til rette for det. Feltet er stort, det er mange plattformer som bygges samtidig, det er stort strømforbruk over lang tid, det er relativt grunt vann, greie bunnforhold og kjent teknologi som skal tas i bruk, sier han.

– Den største utfordringen er trolig at det er mange ulike selskaper som blir involvert slik at en effektiv og løsningsorientert tilnærming blir vanskeligere. Det framstår som om flere av selskapene på Utsirahøyden har ulik tilnærming til elektrifisering, noe som bidrar til å forsinke og redusere prosjektutviklingen, sier Tveit.

Les også:

– Beslutninger i enkeltselskaper kan ramme hele nasjonens kompetanse

Russland skal bygge flere isplattformer i Arktis

Det skal bli lettere å flytte og ta i bruk borerigger på norsk sokkel