Lundin: Edvard Grieg skal bygges av Kværner. Kiloprisen er på 390 kroner, forutsatt at det ikke blir forsinkelser eller overskridelser. ill.: lundin

NORSK VERFTSINDUSTRI

Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske

Prosjekter fra 2000–2013

Disse prosjektene er gransket siden 2000:

  • Snorre B
  • Gjøa
  • Alvheim
  • Kristin
  • Oseberg Sør
  • Huldra
  • Valhall IP
  • Valhall Flanker
  • Kvitebjorn
  • Ekofisk 2/4-M
  • Maersk Inspirer (Volve)
  • Tambar
  • Ringhorne
  • Grane
  • Eldfisk 2/7 S
  • Ekofisk 2/4 Z
  • Gudrun
  • Valhall PH
  • Yme
  • Skarv FPSO
  • Goliat FPSO
  • Valemon
  • Knarr FPSO

OBS: Yme er tatt ut av snittallene – ellers ville bildet vært mye verre.

KonKrafts medlemmer

  • Liv Monica Stubholt (leder) - Kværner
  • Hans-Christian Gabrielsen - Fellesforbundet
  • Jørn Eggum - Fellesforbundet
  • Erling Matland - Aibel
  • Per Harald Kongelf - Aker Solutions
  • Odd Strømsnes - Technip
  • Ivar Brandsvold - Fred Olsen Energy
  • Øivind Bratsberg - Det norske
  • Arild Glæserud - ENI
  • Atle Reinseth - Statoil
  • Gunnar Myrvang - KonKraft (sekr.)
  • Knut Weum - KonKraft (sekr.)

Det er konklusjonen i en rapport Rystad Energy har laget for Norsk Industris bransjeforening Olje og Gass.

Rystad har gått grundig og systematisk gjennom alle kontrakter på plattformdekk (topsides) de siste 13 årene.

Nå vil Jarand Rystad, adm.dir. i Rystad Energy, ha en mer edruelig debatt om kostnadene ved å bygge ute eller i Norge.

– Vi har regnet om til kroner pr. kg som felles måleenhet for alle prosjektene. Da regner vi inn alt, fra engineering til ferdig levert dekk, sier Rystad til Teknisk Ukeblad.

Denne metoden er vanlig å benytte for å måle volum, og for å sikre at man sammenligner epler med epler.

Rystad sier at norske verft har høyere fabrikasjonskostnader, men at det mer enn oppveies av bedre leveransesikkerhet, kortere gjennomføringstid og lavere oppfølgingskostnader.

Asiatisk ekstraregning

– Det viktigste funnet er at norske verft kan være konkurransedyktige. Når kontrakter på dekk settes ut, oppstår strukturelle merkostnader som gjør at det totalt sett blir billigere å bygge i Norge, sier Rystad.

Merkostnader er spesielt knyttet til at flere europeiske eller norske ingeniører må være til stede og følge bygging, lengre total produksjonstid (46 mot 39 måneder) og forsinkelser.

Ut fra kontraktssum lå norske verft på 390 kroner/kg (som på Grieg) mot 300 kr/kg ved koreanske verft (som Linge, Aasen, Krog).

– Iberegnet verditap som følge av lengre gjennomføringstid i Korea, samt oppfølgingskostnader, blir tallene henholdsvis 400 kroner/kg i Norge mot 395 i Korea, forutsatt levering på planlagt tid og kost. Men det er sjeldent tilfelle, sier Rystad.

Det norske: – Helt greit at vi er dyrest

Rapport: Jarand Rystad (t.h.) og Markus Næve­stad har laget rapporten for Runar Rugtvedt i Norsk Industri (t.v.). foto: Tore Stensvold Rapport: Rapporten fra Rystad Energy viser at norsk verftsindustri er konkurransedyktig.

Mange forsinkelser

Rystad Energy har studert forsinkelsene på alle kontraktene fra 2000 til i dag. Norske verft var i gjennomsnitt 29 dager etter plan, mot 425 dager for utenlandske verft. Da er ikke Yme tatt med.

Tas beregningene for verditap og forsinkelseskostnader med, blir den utenlandske prisen 593 kr/kg, mot 440 i Norge.

– Hvis vi går ut fra at utenlandske verft har et forbedringspotensial på 40–45 prosent på en del områder, blir det sammenlignbare tallet 502 kr/kg, sier Rystad.

Den store smellen får oljeselskapene på oppfølgingskostnader og forsinkelser.

– De asiatiske verftene er veldig gode på å produsere raskt og billig etter rene tegninger, men endringer forkludrer alt. De har ikke kultu­r for å takle det, heller ikke uforutsette hendelser, sier Rystad.

Les også: Frykter for fremtiden til norske verft

Må bli bedre

Han påpeker at norske verft har store forbedringsmuligheter. Det er Jan Skogseth enig i.

Han er styreleder i Norsk Industri Olje & Gass, og administrerende direktør i Aibel.

– Rapporten styrker vår oppfatning av at det er fullt mulig for norsk leverandørindustri å vinne kontrakter i framtiden. Men det er også stort forbedringspotensial. Vi må nok bli flinkere til å sette ut deler av engineering og fabrikasjon, sier han til Teknisk Ukeblad.

Nå vil rapporten bli brukt i KonKraft, der en arbeidsgruppe ledet av Liv Monika Stubholt skal se på konkurransesituasjonen til norske offshoreverft.

I arbeidsgruppen sitter leverandørindustrien, oljeselskapene og arbeidslivets parter. De skal levere sin rapport til høsten.

BP: Skarv FPSO ble bygget i Korea og ble over ett år forsinket og budsjettet kraftig overskredet. foto: BP

Følgeskader

Rystad Energy advarer sterkt mot å la det norske verftsmiljøet forvitre.

– Tap av EPC-miljøene kan ha alvorlige konsekvenser for hele offshorenæringen. Vi mister «lærlingfabrikkene», konseptvalgs­erfaring og teknologiutvikling i grensesnittet verft/utstyrsleverandører. Det vil også bety mindre og færre underleveranser fra norske miljø og økt utflagging.

Ved norske EPC-leveranser har inntil 75 prosent av leveransene gått til Norge, mot ned mot 15 prosent ved utenlandske leverandører.

– Det kan på sikt skade hele det norske lever­andørmiljøet, sier Rystad.

Les også: Norske verft taper tre av fire kontrakter

Statoil avviser beregningene

Direktør for anskaffelser i Statoil, Jon Arnt Jacobsen, vil ikke være med på Rystad Energys beregninger. I fjor hevdet Statoil at norske verft lå langt over asiatiske.

– Selv etter normalisering så vi at norske leverandører var opptil 70 prosent mer kostbare enn sine internasjonale konkurrenter, sier Jacobsen.

Han poengterer at Statoil ikke kjenner de forutsetningene denne rapporten har lagt til grunn for sine vurderinger av kr/kg.

– Det er mange elementer som går inn i vurderingen av tilbud på så komplekse prosjekter som dette. Det er ikke naturlig for oss å kommentere ett type kriterium for sammenlikning av anbud. Vi synes at debatten fremover bør fokusere på hvordan vi sammen kan øke konkurransekraften i norsk verftsindustri, sier Jacobsen.

Statoil sier at de ønsker en konkurransedyktig norsk leverandørindustri innen topside-segmentet. Rapporten er etter deres syn et bidrag til å forstå problemstillingen knyttet til konkurransekraft bedre.

– Rapporten endrer ikke de erfaringer og vurderinger vi har gjort i forbindelse med tildelingene av topside-kontrakter på Aasta Hansteen, Mariner og Gina Krogh, sier han.

Les også:

Så mye tjener norske oljearbeidere

Den maritime næringen fortjener større oppmerksomhet