Valhall videreutvikling har snart en prislapp på 50 milliarder kroner. Opprinnelig skulle det koste 25,1. (Bilde: BP)

KOSTNADSSPREKK PÅ VALHALL

Feilberegning: 24,6 milliarder kroner

Oljedirektoratet har på vegne av Olje- og energidepartementet gått igjennom prosjekter som nylig har, eller skulle ha kommet i produksjon. Dette er felt som fikk godkjent utbyggingsplan (PUD) mellom 2006 og 2008. Denne rapporten ble publisert i dag.

Samtidig ble også statsbudsjettet presentert, der overskridelser på norske olje- og gassprosjekter blir gjennomgått.

24,6 milliarder

Det er særlig ett prosjekt som i kroner og øre er skiller seg tydelig ut. BPs Valhall videreutvikling skulle egentlig ha kostet 25,16 milliarder kroner.

I fjor kom det frem at det er ventet at overskridelser på 86 prosent, noe som tilsvarer en kostnadsøkning på over 21,5 milliarder kroner.

I år er det i statsbudsjettet anslått ytterligere overskridelser, som totalt gir en sprekk på 24,6 milliarder kroner.

– Endringen på Valhall fra rapportering på samme tid i fjor er på om lag 3,5 milliarder kroner, og skyldes hovedsakelig økte borekostnader og økt tidsbruk i prosjektet. Det totale investeringsnivået for Valhall videreutvikling var ved PUD anslått til om lag 25 mrd. kroner. Det oppdaterte investeringsoverslaget viser en samlet økning på om lag 24,6 mrd. kroner sammenlignet med PUD i 2007, heter det i statsbudsjettet.

– Investeringene knyttet til ny innretning på feltet var ved PUD-tidspunktet beregnet til 15,8 milliarder kroner. Kostnadene for denne er i dag estimert til 24,9 mrd. 2013-kroner, en økning på 9 milliarder kroner. Denne økningen skyldes endringer i utforming av innretningen og kostnadsvekst. Arbeidet med integrering av gammelt og nytt anlegg ble også mer omfattende enn planlagt. I tillegg skyldes kostnadsendringen at reservoaret på feltet viser seg å være mer komplekst enn venta i PUD, noe som gjør det nødvendig med flere brønner. Kostnadene for boring av hver brønn har også økt, heter det videre.

Les også: Dette gikk galt på Yme

Over to år forsinket

Valhall kom i produksjon i 1982, og har senere blitt bygget ut i flere faser. Videreutviklingen nå består av installasjon av ny prosessplattform, og omfattende modifikasjonsarbeid på de eksisterende plattformene for forlenget drift og tilpasning til fremtidig produksjon på feltet.

Men ting gikk ikke som planlagt. Opprinnelig ble PUD godkjent i 2007, med planlagt oppstart i november 2010. I Oljedirektoratets rapport, kommer det frem at prosjektet ble over to år forsinket.

– Den faktiske oppstarten var imidlertid i januar 2013, som gir en samlet prosjektgjennomføring på 5 år og 9 måneder. Prosjektet var to år og en måned forsinket, skriver Oljedirektoratet.

Videre kommer det fem at overskridelsene er knyttet til de fleste aspektene av videreutviklingen.

Topsiden ble 45 prosent dyrere, med en kostnadsøkning på 2,3 milliarder kroner. Boligkvarteret ble over én milliard kroner dyrere, med en økning på 128 prosent.

Men der de virkelige overskridelsene dukker opp, ifølge OD, er ved brønnkostnader – som har blitt 10,7 milliarder kroner dyrere, fra en opprinnelig plan om 3,2 milliarder.

Dette representerer 327 prosents økning. Og på oppkobling og idriftsettelse (hook up and commissioning), har man gått over planen med hele 664 prosent – fra oppprinnelig 720 millioner kroner, til 5,5 milliarder – en økning på 4,78 milliarder kroner.

Les også: Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder

Tidligfase kritisk

I OD-rapporten heter det at det ble brukt for liten tid i den tidlige fasen av prosjektet.

– Prosjektet burde tatt inn over seg ny reservoarinformasjon og foretatt en ny gjennomgang av design, noe som kunne medført endringer både i topsidevekt, størrelse, krav til designlevetid, antall endringsordre underveis, og offshore sammenstilling. At prosjektet ble drevet av gjennomføringsplan fra startet var uheldig og fikk store konsekvenser videre i prosjektgjennomføringen, skriver OD.

– Et grundig tidligfasearbeid med god kvalitet er avgjørende for at resten av prosjektgjennomføringen skal lykkes. Flere prosjekter i denne gjennomgangen har av ulike grunner blitt styrt av for ambisiøse tidsplaner fra oppstart av prosjektet. Tiden avsatt til tidligfasearbeidet har blitt for knapp. For flere prosjekter har derfor forprosjekteringen (FEED) ikke blitt tilstrekkelig ferdigstilt før prosjektsanksjonering. Det har resultert i at bygging og innkjøp er iverksatt på sviktende grunnlag, heter det videre.

– Det finnes også eksempler på at viktig ny informasjon ikke har blitt tatt hensyn til da dette ville ha medført en ny start av forprosjekteringen og dermed en forsinkelse i prosjektet. Det framkommer også eksempel på at et internt beslutningsprogram for tilstrekkelig modning av prosjekter har manglet hos operatøren. Dermed har det vært uklare kvalitetskrav til beslutningsgrunnlaget for prosjektsanksjoneringen.

Les også:

 – Aktivitetsnivået er så høyt at vi lurer på om vi har nok kompetente folk til å gjøre jobben ordentlig

Det brukes penger på sokkelen som aldri før, men lønnsomheten går ned

Advarer mot nye «Yme-skandaler»