Dyrt: Kostnadsnivået på norsk sokkel har økt, og saken er på den politiske agendaen. Foto: Harald Pettersen, Statoil (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

PETORO

– Det finnes ingen virkelige insentiver for å få ned kostnadene

– La oss ikke skylde på aktivitetsnivået alene for det høye forbruket på norsk sokkel.

Det er onsdag, tidlig desember i Oslo, og sjefen for Petoro, Grethe Moen, er på OG21 sitt arrangement på Radisson Blu Plaza Hotel.

Temaet er hvordan teknologi kan være med på å redusere det høye kostnadsnivået på sokkelen, et tema som er høyaktuelt etter at regjeringen har gått inn for å se på muligheter for å redusere kostnadene.

Les også: Usikkert om Johan Sverdrup-oljen kan raffineres på Mongstad

Økning i riggdager

Tidligere har Teknisk Ukeblad skrevet at eksperter mener det høye aktivitetsnivået igjen skaper høye kostnader. Dette var ikke Grethe Moen nødvendigvis enig i.

– Vi ser et historisk høyt forbruk på norsk sokkel. Og alle snakker om aktivitetsnivået. Selvfølgelig er det høyt. Vi ser blant annet at antall riggdager har økt med 6,4 prosent i snitt hvert år siden 2003. Sysselsettingen har økt med mellom seks og syv prosent hvert år, og antallet helikopterturer har økt med 4,3 prosent, sa Moen.

Men hun er sikker på at aktivitetsnivået ikke alene har skylden for den store pengebruken. Hun pekte på en rekke områder som driver opp kostnadene, deriblant aldrende installasjoner, og mer komplekse brønner.

STATOIL:  – Vi har aldri gjort denne typen funn før

Om kostnader: Petoro-sjef Grethe Moen mener at det er mange flere årsaker enn aktivitetsnivået alene som driver kostnadene. Blant annet økt kompleksitet. Foto: Bjørn H. Stuedal Bjørn H. Stuedal

– Det gjenstår å se

– Forbruksnivået er påvirket av mange faktorer. Det handler om økt kompleksitet og lengre brønner, mer utfordrende boreforhold, og mer instrumentering drevet av flere integrerte operasjoner. Det dreier seg også om økte kvalitetskostnader gjennom lavere operasjonseffektivitet, færre brønner i året, og kostnader knyttet til aldrende installasjoner. Det dreier seg også om nye krav. Ikke bare fra myndighetene, men også fra industrien selv. Også handler det om å ta i bruk ny teknologi, samt en generell kostnadsvekst, forklarte hun.

Moen viste til at det på enkelte områder har vært en svært betydelig kostnadsvekst.

– Ifølge en analyse av Petoros portefølje, viser det seg at brønnvedlikeholdskostnadene økte med 50 prosent på ett år, fra 2011 til 2012. Prognosene for dette året ser ut til å holde seg stabilt. Men det gjenstår å se, sier Moen, og peker på at det fortsatt har vært høyst profitabelt selv med så drastiske kostnadsøkninger.

– Vi snakker om tilbakebetaling av kostnadene i løpet av måneder. Sånn sett er det faktisk ingen virkelige insentiver til å kutte kostnadene, sa Moen.

Les også: Statoil nekter for at kraft fra land forsvinner fra Sverdrup

– Reserver er i fare

Petoro-sjefen var for øvrig klar i sin tale da hun snakket om Norges høye utvinningsgrad på 46 prosent, som ligger langt over verdensgjennomsnittet.

– Det har blitt slått fast at vi har 46 prosents utvinningsgrad i dag. Men disse reservene kan ikke bli tatt for gitt, de skal fortsatt produseres. Vi kaller det reserver fordi vi tror vi vet hvordan vi skal produsere dem. Men det er ikke en done deal. Min påstand er at disse reservene er i fare, sa Moen.

Hva gjelder teknologi, mener Grethe Moen at Norge må bli bedre på å ta i bruk relativt ny teknologi.

– Når det gjelder teknologi som har vært tilgjengelig i tre til fem år, ligger vi på plass nummer 40. Dette kaller vi bred implementering. Her burde vi være blant de fem beste, sier Moen til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Norge sakker akterut på oljeforskning

Oljeboring og skipstrafikk gir mer norsk romvirksomhet