Barentshavet: Statoil har funnet mer i området rundt Johan Castberg, ved hjelp av det de kaller en ny letemodell. Arkivfoto: Statoil (Bilde: Statoil)

SKAVL-BRØNNEN PÅ JOHAN CASTBERG

– Vi har aldri gjort denne typen funn før

Statoil meldte i dag om et funn på Skavl-prospektet i Barentshavet – et prospekt i nærheten av Johan Castberg.

Brønnen påtraff en brutto gasskolonne på om lag 22 meter og en brutto oljekolonne på om lag 23 meter, med god reservoarkvalitet som forventet.

I tillegg påtraff brønnen en brutto oljekolonne i Fruholmen-formasjon på omkring 133 meter. Ifølge Oljedirektoratet med dårligere reservoarkvalitet enn forventet.

Totalt anslås det at funnet er på mellom 20 og 50 millioner fat olje.

Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen

Et steg på veien

Samtidig som at funnet kan være med på å gjøre Johan Castberg realiserbart igjen, bekreftet også Statoil med dette en ny letemodell.

– Vi har aldri gjort et oljefunn i Fruholmen-formasjon i Barentshavet tidligere, sier letedirektør for Johan Castberg, Knut Harald Nygård til Teknisk Ukeblad.

Han sier at dette er et steg inn i bruken av nye letemodeller.

– Hvis man ser historisk på det, går man som selskap steg for steg. Man jobber med nye muligheter, nye ideer, og ser nye ting man vil forsøke. Økt aktivitet er med på å trigge dette. Sånn sett er dette et steg på veien med en ny letemodell, sier Nygård.

Han sier videre at det var en opptur å finne olje etter at de to forrige brønnene rundt Castberg har vært små gassfunn.

– Det er olje vi har vært ute etter, og at vi finner dette nå, er vi glad for, sier Nygård.

Han kan dog ikke si konkret hva dette vil ha å si for realiseringen av Johan Castberg-prosjektet, som ble utsatt etter blant annet usikkerhet i ressursestimatene, samt dårligere rammevilkår som følge av regjeringens skatteendringer.

– Det er relativt komplisert. Derfor må vi sette våre gode undergrunnsfolk på dette og jobbe videre, før vi kan si noe mer, sier han.

Les også: Statoil fant enda mer i Tanzania

Som i Goliat

Professor i arktisk petroleumsgeologi Snorre Olaussen ved Unis på Svalbard, er usikker på om det bør kalles for en ny letemodell, da Fruholmformasjonen og Tubåformasjonen er to av reservoarmodellene på Goliat.

– Men om det er spesifikt i dette området, vest for Loppa, så kan nok det stemme. Alternativt kan de ha støtt på en ny kildebergart, sier han.

Han forklarer at Tubåformasjonen tradisjonelt sett er et mye bedre reservoar enn Fruholmformasjonen.

– Helt konkret betyr det at Tubåformasjonen har et høyere nett/gross-forhold, som er forholdet mellom en mer porøs bergart over en tett bergart, som i forholdet mellom sandstein og skifer. Hvis strukturen er fylt til spillpunkt, hadde det nok vært ønskelig med en lavere gasskolonne, som ville ført til at oljekolonnen kom opp i bedre bergarter, sier han.

Les også: Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Må tenke annerledes

Professoren sier videre at dette er spennende områder for geologer, og at det er pågående forskning ved flere institusjoner i Norge.

– Å forutsi utbredelsen av jura sandsteiner er generelt enklere enn for de i trias, noe vi også ser på Svalbard. Noen steder har vi sandsteiner fra trias med høy nett/gross forhold, andre steder det motsatte. Dette er spennende og utfordrende oppgaver for oss geologer. UNIS og universiteter på fastlandet; Oslo, Bergen, Trondheim og Sintef har flere forskningsprosjekter med det formål å få en forbedret modell av trias på Svalbard og i Barentshavet samt Arktisk generelt, sier Olaussen.

– Dette er noe vi mener også kan komme industrien til gode. I trias bestod kloden av et stort kontinent; Pangea. Rekonstruksjoner av strandlinjer, deltaer, elvesletter og kontinentalhyller medfører at vi må tenke litt annerledes, sier han.

Oljefunnet i Skavl har vært etterlengtet for Statoil. Selskapet har den siste tiden boret flere brønner i området for å sikre et bedre ressursgrunnlag for å kunne gå videre med realiseringen av Johan Castberg-prosjektet.

Det gjenstår nå en boring av de fire planlagte brønnene. Ifølge Statoil setter West Hercules i gang med Kramsnø-prospektet når riggen er ferdig på Skavl.

Les også:

Dette er Statoils nye sjef for norsk sokkel

Helge Lund forsvarer strenge riggkrav på norsk sokkel

– Dårlige kalkyler gjør at plattformkontraktene går til Asia