MINI: AISSat-1 er en liten, norsk-utviklet stellitt med helt spesiell funksjon - overvåke skipstrafikk i nordområedene. Norsk romstrategi bære rbud om at det kan bli flere slike spesialiserte satellitter. (Bilde: Norsk Romsenter)
NORSK BÆRING: Kongsberg og Prototech har levert feste- og separasjonsmekanismen til de sidemonterte faststofftankene på ESAs 59 meter høye Ariane 5-raketter. (Bilde: ESA)
RAUFOSS: Nammo har levert flere hundre separasjonsmotorer for startrakettene og over 100 akselerasjonsmotorer til Ariane 5. (Bilde: ESA)

Norsk romstrategi 2014-2020

Oljeboring og skipstrafikk gir mer norsk romvirksomhet

Jo mer som skjer ut på havet ved de nordligste delene av landet, desto mer må norsk industri se mot rommet.

Andre europeiske land har ikke de samme behovene. En del av behovene må Norge derfor dekke på egen hånd. Det kan gi norsk industri muligheter til å utvikle unik teknologi.

Dette kommer fram i utkastet til ny «Norsk romstrategi 2014-2020» som har vært ute på høring. Den endelige strategien skal være klar til nyttår.

Les også: Skal forske på sol og romvær

Stille støtte

Ett av de strategiske målene i utkastet er å få lønnsomme bedrifter. Skal det oppnås, må myndighetene bidra med midler til ESA og EUs romprogrammer.

Administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Andersen, er glad for at den nye regjeringen følger opp de mål den forrige regjeringen satte med bevilgningene over neste års statsbudsjett.

– Den blå-blå regjeringen har ikke rørt forslagene fra Stoltenberg-regjeringen. Det oppfatter vi som støtte til de prioriteringene som er gjort, sier Andersen.

Hovedmålet i romstrategien er at den skal nytteorientert, det vil si et verktøy for å ivareta norske interesser og løse konkrete behov i samfunnet.

Les også: Romforskningssenter åpner i Bergen

God respons

Andersen sier at utkastet til strategien har blitt godt mottatt.

– Vi har stort sett bare fått konstruktive tilbakemeldinger fra industrien og aktørene, sier Andersen til Teknisk Ukeblad.

Norge har større behov for kommunikasjon i nord enn andre land.

– Det er det viktigste området for oss. Satellittene har en 60 graders vinkel som gjør at dekningen ikke er god nok for Norges behov, sier Andersen.

SE VIDEO: Spilte inn musikkvideo i verdensrommet

Det kalde nord

Arktis vil bli enda viktigere arena i årene framover. Regionen vil bli en helt ny romarena med de arktiske landene som sentrale aktører. Rominfrastruktur er derfor avgjørende for klimaforskning og bærekraftig ressursforvaltning og beredskap i Arktis.

Målet er: «Frem til 2020 skal Norsk Romsenter i samvirke med aktørene søke å befeste Norges posisjon som Europas ledende romnasjon i Arktis.»

Norge sendte i 2010 opp satellitten AISSat 1 som går i polar bane og gjør overvåking av skipstrafikk mulig. Den bruker 90 minutter på en runde. For å bedre dekningen, som er viktig for overvåking og beredskap, er planene klare for AISSsat 2 og 3.

Ifølge strategidokumentet er den kommersielle delen av markedet for romteknologi knyttet til kommunikasjonssatellitter. Noen norske bedrifter er konkurransedyktige, men markedet er tøft og krever at bedriftene er teknologisk ledende fortsatt.

Les også: Narvik-studenter venter på svar etter satellitt-oppskyting

50 prosent vekst

Norsk romrelatert industri omsetter for cirka 6,5 milliarder kroner i året.

Omsetningsveksten har vært høyere enn prisstigningen. Bo Andersen har godt håp om at industrien kan øke omsetningen enda raskere enn prisindeksen, men han vil ikke spå noe kontret tall.

EU er en av de store aktørene som driver fram brukerorienterte romprogram.

De venter 50 prosent vekst fram mot 2020. Det vil gi norsk romvirksomhet muligheter for vekst dersom konkurransekraften ikke svekkes, blir det understreket i strategien.

Utvidet samarbeid med EU og aktører på kontinentet er en forutsetning.

Les også: Tok bilder fra verdensrommet med smarttelefon

NORSK BÆRING: Kongsberg og Prototech har levert feste- og separasjonsmekanismen til de sidemonterte faststofftankene på ESAs 59 meter høye Ariane 5-raketter. ESA

Smått og godt

Norge er storbruker av rommet på grunn av store havområder med tilknyttet næringsvirksomhet. Det vil si olje- og gassaktivitet og skipsfart.

Her øker aktiviteten, og dermed behovet, for satellittbaserte tjenester.

Norge vil satse mer på egne småsatellitter i tillegg til å være deleier i store felleseuropeiske satellitter.

De er nemlig sjelden tilpasset spesielle norske behov og muligheter, heter det i strategi-utkastet.

Der står det også:

«Utviklingen innen mikroteknologi åpner nye muligheter for Norge til å utnytte nasjonalt finansierte småsatellitter for dekning av særskilte norske behov. Norsk industrikompetanse på hybridteknologi for raketter i kombinasjon med vår geografiske beliggenhet, kan kanskje i fremtiden gjøre det mulig å sende opp småsatellitter med norske raketter fra en norsk base i Norge.»

– Det er imidlertid langt fram før vi kan sende ut satellitter i bane rundt jorda fra en norsk base, sier Andersen.

– Det blir nok etter min tid, legger han til.

Norsk romvirksomhet er i all hovedsak internasjonal. Mellom 90 og 95 prosent går via internasjonalt samarbeid, først og fremst i Europa.

Les også: «Et stort sprang for froskeheten»

Suksesser

I Strategien er det lagt vekt på utvikling av lønnsomme bedrifter, nordområdene, klima og miljø, samfunnssikkerhet, beredskap og krise, effektiv og sikker transport og forskning.

Dette er suksessfaktorene:

  • Deltakelse i ESAs romprogrammer
  • Full deltakelse i Galileo, Copernicus og Horizon 2020-programmer
  • Tilstrekkelig utrednings- og gjennomføringskapasitet ved Norsk Romsenter
  • Fortsatt satsing på industriutvikling med høy ringvirkningseffekt
  • Sterkere samarbeid med sentrale offentlige organer

Les også: Bob Geldof gjør seg klar for verdensrommet

RAUFOSS: Nammo har levert flere hundre separasjonsmotorer for startrakettene og over 100 akselerasjonsmotorer til Ariane 5. ESA

Ariane avgjørende

Ifølge strategiplanen har norsk industri muligheter til å sikre seg leveranser til Ariane 6-raketter utover i 2030.

Flere norske aktører har hatt serieleveranser til Arian 5 siden 1990-tallet. Med leveranser til satellitter og raketter utviklet i ESA og EU-programmer, kan norsk industri oppnå synergier inn mot krevende markeder, inkludert forsvarssektoren.

Ifølge Andersen er norske leveranser til hver enkelt Ariane 5-rakett ved utskytingen verdt cirka 10 millioner kroner.

Ariane 5 ble første gang skutt opp i 1995.

– Blir det mange raketter, er det store beløp vi snakker om, påpeker Andersen.

Nå er nye Ariane-generasjoner på trappene.

– Vi er med på noen nye elementer til Arian 5 ME, forløper til Ariane 6. Dette er teknologi vi vil prøve å få med på Ariane 6, sier Andersen.

ESA vil i mars 2014 vedta en plan for Ariane 6.

– Det er mye arbeid å få med teknologi der, men vi ar absolutt muligheter, sier Andersen.

Han ser andre vekstmuligheter også:

– Vi bør se lengre ned i verdikjeden. Det er industrimuligheter vi bør kunne utnytte, slik det beskrives i Stortingsmeldingen «Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte», som ble lagt fram i april.

Les også:

Alvorlig lekkasje på den internasjonale romstasjonen

Fysikere tror universet vil gå ut på dato

Vil knuse asteroider med laser