Klimatoppmøtet i København i 2009 var i de flestes øyne en fiasko, men nå ligger man an til å få noe som er enda dårligere for klimaet.
Verdens land er enig om å begrense oppvarmingen til to grader i forhold til førindustriell tid. I innspurten på årets klimakonferanse i Warszawa kommer nyheten om at verden trolig går mot en oppvarming på 3,7 grader.
Det er 0,6 grader mer enn hva som ville blitt konsekvensene av løftene etter København i 2009, fastslår forskningsinstitusjonene bak Climate Action Tracker. De har gått gjennom både klimapolitikken til 24 store utslippsland.
Går fra løftene
Mens den siste rapporten fra FNs klimapanel vitnet om at verden må øke ambisjonene om å kutte i CO2-utslippene raskt hvis man skal nå togradersmålet, har det motsatte skjedd.
Løftene om kutt er så lave at Climate Action Tracker aldri kommet frem til så store utslipp i 2020 som det de gjorde i år.
– I stedet for sterkere politiske virkemidler for å oppfylle løftene, svekker flere land klimapolitikken, sier Marion Vieweg i Climate Analytics, en av institusjonene som står bak gjennomgangen.
Les også: Norge utpekt som klimasinke i Europa
Kjernekraftutfasing
Analysen fra Climate Action Tracker peker ut Japan og Australia som nye klimasyndere.
Japan har nå signalisert at de vil droppe løftet om å kutte utslippene med 25 prosent innen 2020. Nå vil landet i stedet øke utslippene med mellom tre og fire prosent.
Japanerne har pekt på Fukushima-ulykken og utfasing av kjernekraft som årsaken til dette, til protester fra japanske miljøorganisasjoner som mener at landet kunne klart det opprinnelige løftet ved å satse på energieffektivisering og fornybar energi.
Analytikerne bak Climate Action Tracker påpeker at reduksjonen i kjernekraft ikke kan bortforklare mer enn ti prosent av endringen i utslipp.
Les også: Krever klimatest av nye olje- og gassfelt
Reverserer politikken
Den nye australske regjeringen har på sin side ønsket å redusere CO2-avgiften og reversere deler av klimapolitikken.
Den nylig utgitte World Energy Outlook 2013 fra det Internasjonale Energibyrået spår at Australia vil øke sin kullproduksjon med nesten 50 prosent fra 2011 til 2035.
– Klimaforhandlingene er i ferd med å bli et kappløp mot bunnen. Vi frykter at dette kan bli en global trend. Vi har sett tidligere at flere land henger seg på når noen land først begynner å dra i feil retning. Det gjaldt Canada og Russland i sin tid, sier Haltbrekken, og viser til at disse landene trakk seg fra den hittil eneste bindende klimaavtalen, Kyoto-protokollen.
Positivt i Kina og USA
Climate Action Tracker analyserer både lovnader landene gir i klimaforhandlingene og den nasjonale politikken. Det positive med den siste analysen er at land som Kina og USA nå vil kutte mer i CO2-utslippene enn tidligere.
Kina har lansert en ambisiøs klimapolitikk, med massiv utbygging av fornybar energi. Utbyggingen av vindenergi økte mer enn kullenergien i fjor, og produksjonen var for første gang høyere enn fra landets kjernekraftverk.
USAs overgang fra kull til gass vil åpenbart også gi en reduksjon i utslippene herfra, i tillegg til flere andre varslede tiltak.
Men kuttene fra amerikanerne og kineserne nulles av politikken til Japan og Australia.
Les også: – Håper at unge ingeniører ikke blir utdannet innen olje og gass
Ber Sundtoft handle
Leder Haltbrekken i Naturvernforbundet mener at miljøvernminister Tine Sundtoft må gjøre sitt for å snu trenden.
– Vi har ikke lenger tid til å vente på en global avtale. Nå må alle rike land skjerpe sin klimapolitikk og love det som trengs av utslippskutt. Sundtoft må under sitt innlegg på klimatoppmøtet torsdag snu kappløpet mot bunnen ved å si at Norge vil gå foran og kutte sine utslipp mer enn lovet, sier Haltbrekken.
Han viser til at hun før toppmøtet sa at det var aktuelt å skjerpe Norges klimapolitikk, ved å kutte 40 prosent i stedet for 30 prosent. Riktignok hvis det kunne bidra til en ambisiøs avtale.
– Nå er tiden inne for å komme med dette løftet, mener Haltbrekken.
– Hun har sagt at hun vil ta to tredjedeler av utslippskuttene på hjemmebane, er det rimelig å gå vekk fra dette hvis Norge øker til 40 prosent?
– Det er viktigste er å få til 40 prosent. Så må man ta en diskusjon om hvor mye av det man skal ta i Norge, sier lederen i Naturvernforbundet.
Les også:
