Oljevernberedskap får kritikk av Riksrevisjonen

Riksrevisjonen: Oljevernutstyr er ikke dimensjonert for nordområdene

Myndighetene har ikke fulgt opp behovet for å forske fram ny teknologi, heter det i utkast til rapport.

Myndighetene får kritikk for å ikke ha gjort nok for å sikre god oljevernberedskap i nordområdene. Bildet er fra en av øvelsene  Kystverket og oljeselskapene har.
Myndighetene får kritikk for å ikke ha gjort nok for å sikre god oljevernberedskap i nordområdene. Bildet er fra en av øvelsene Kystverket og oljeselskapene har. (Bilde: Ingrid Gjesteland)

Myndighetene har ikke fulgt opp behovet for å forske fram ny teknologi, heter det i utkast til rapport.

«Samferdselsdepartementet har i liten grad fulgt opp behovet for å styrke forskningen på nye, effektive teknologier for oljevern», er noe av kritikken fra Riksrevisjonen i utkastet til en rapport om hvordan myndighetene ivaretar fiskeri og miljø ved oljevirksomhet i nordområdene. 

Riksrevisjonen viser til at det finnes tilgjengelig oljevernutstyr i nordområdene, men at utstyret og systemene ikke er dimensjonert for nordområdenes vær, bølger, isforhold og mørketid.

Hvis oljevernberedskapen skal bli bedre, må det forskes fram helt ny teknologi som er tilpasset forholdene i nord, heter det.

Den endelige rapporten om undersøkelsen offentliggjøres 26. mars. Utkastet TU har fått tilgang til er en foreløpig versjon som ble vedtatt 22. januar i år.

Store konsekvenser

Riksrevisjonen viser til at leteaktiviteten i nordområdene (Barentshavet og tilgrensede områder på norsk sokkel som er åpnet for oljevirksomhet) har økt de siste årene og at konsekvensene av utslipp i havområdet er store. Området er spesielt viktig for fiskebestandene og sjøfugl. 

Det har vært flere store utslipp av kjemikalier i Barentshavet utover det som er tillatt, heter det i utkastet.

Is, kulde, mørke og dårlig utbygd infrastruktur gjør det vanskelig å redusere konsekvensene av utslipp. Forskning tyder på at et oljeutslipp i nordområdene vil kunne ha negative konsekvenser for fiskeriene i området.

Studier fra Havforskningsinstituttet har vist at torsk og hyse påvirkes hvis de kommer i kontakt med oljeutslipp. Spesielt hardt rammes hysa. Hyseembryo som i studien ble utsatt for simulerte oljeutslipp, fikk problemer med hjerteutvikling og fikk deformerte ryggrader og kranier.

Dårlig samarbeid

I tillegg til at oljevernteknologien ikke er tilpasset forholdene, fungerer heller ikke samarbeidet mellom de ulike myndighetsnivåene og etatene slik de burde.

Riksrevisjonen trekker spesielt fram samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Kystverket som kritikkverdig, og viser til at uklarheter i hvem som har ansvar gjør det usikkert om de er i stand til å håndtere et stort utslipp.

«Etter Riksrevisjonens oppfatning har Miljødirektoratet ikke fulgt godt nok opp den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket følger tett opp den kommunale beredskapen, men uten å ha myndighet til å stille og følge opp krav. Miljødirektoratet utnytter i for liten grad Kystverkets kjennskap til og kontakt med kommunene for å bidra til en risikobasert oppfølging og dermed bedre beredskap.»

Verken Miljødirektoratet eller Kystverket vet hva operatørenes beredskapsplan i tilfelle utslipp, er.

Øver ikke godt nok

Kapasiteten til oljevernutstyret er heller ikke testet i større øvelser, påpeker Riksrevisjonen, og for enkelte letebrønner er det kun lagt opp til mekanisk oppsamling av eventuelle utslipp. Mekanisk oppsamling har mindre effekt om vinteren, og ved et større utslipp vinterstid er det stor risiko for at oljen ikke samles opp som planlagt.

Riksrevisjonen tar også for seg seismikkskytingen i området, og viser til at det er for lite kunnskap om effektene seismikkskyting har på fiskebestandene og sjøpattedyr, spesielt langtidseffektene.

Seismikkrådgivningen er ikke systematisert og kunnskapsbasert nok til å sikre god sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen, heter det fra Riksrevisjonen.

Venter på endelig rapport

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket sier de har investert i nytt utstyr som er dimensjonert for nordområdene den siste tiden.

Kystverkets beredskapsdirektør, Johan Marius Ly. Foto: Kystverket/Marianne Henriksen

– Vi har investert i nytt utstyr etter at vi kom med en rapport om miljørisiko og beredskap for et par år siden. Det gjelder blant annet isforsterkede lenser. Vi faser også inn oljeopptakere som er dimensjonert for isfylte farvann. Vi jobber også med sysselmannen for å utbedre beredskapen og utvide lagringskapasiteten på Svalbard. 

– Det er ingen som jobber med beredskap som vil si at det er nok, men vi løser noen utfordringer med det nye utstyret. Hadde det skjedd et stort utslipp i nordområdene, hadde vi likevel vært avhengige av å hente utstyr fra andre steder i landet, sier Ly.

I 2016 samarbeidet Norsk oljevernforening for operatørselskaper (NOFO), Kystverket og industriaktører for å utvikle nye produkter og løsninger for oljevern, blant annet en løsning for å dele opp oljesøl.

Miljødirektoratet vil ikke kommentere kritikken i utkastet til rapport ennå.

– Miljødirektoratet vil avvente endelig rapport fra Riksrevisjonen før vi uttaler oss om saken, skriver seksjonsleder i Miljødirektoratets petroleumsseksjon, Ingvild Marthinsen, i en epost.

Pressevakt Frøydis Tornøe i Samferdselsdepartementet sier at Kystverket har blitt bedt om å prioritere forskning og utvikling tilknyttet oljevern i tildelingsbrevene de siste årene.

– Kystverket har samarbeidet med blant andre oljeindustrien, som har ansvar for egen oljevernberedskap, om forskning, utvikling og praktisk uttesting av ny og forbedret oljevernteknologi. Regjeringen har også etablert Senter for oljevern og marint miljø (SOMM) i Lofoten. Senteret skal være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter som skal fremme kunnskap, kostnadseffektive og miljøvennlige teknologier og metoder for arbeidet med blant annet oljevern, skriver hun i en epost og fortsetter:

– Kystverket og SOMM har også fått et felles oppdrag om å utrede etablering av fasiliteter for å teste oljevernteknologi. For å legge til rette for videreutvikling av oljevernutstyr for utslipp i kaldt klima og farvann med is, er det ønskelig å kunne teste utstyr i sjø- og lufttemperatur under null grader celsius. Samferdselsdepartementet har mottatt Riksrevisjonenes utkast til rapport for kommentarer, og vil avvente den endelige rapporten fra Riksrevisjonen.

Anbefalingene

Dette er Riksrevisjonens anbefalinger i utkastet til rapport:

Olje- og energidepartementet: 

  • Bidra til mer åpenhet om hvordan høringsinnspillene til forslag til utlysninger av utvinningstillatelser blir vurdert og håndtert.
  • Ha en bedre faglig dialog med Klima- og miljødepartementet om vilkår i utvinningstillatelser hvor det er særskilte utfordringer.
  • Involvere miljømyndighetene tettere i saksbehandlingen av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten.

Olje- og energidepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet:

  • Sette i verk tiltak for å gjøre seismikkrådgivingen mer systematisk og kunnskapsbasert.
  • Sørge for at seismikkrådgivingen også ivaretar hensynet til sjøpattedyr.

Klima- og miljødepartementet (Miljødirektoratet):

  • Styrke samarbeidet med næringen for å heve kvaliteten på miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene.
  • Vurdere å sette i gang behandlingen av søknader om tillatelse etter forurensingsloven tidligere for feltutbygginger i petroleumsvirksomheten.
  • Forbedre saksbehandlingen og kravene som stilles til operatørenes oljevernberedskap.
  • Ha en tettere oppfølging av den kommunale beredskapen i samarbeid med Samferdselsdepartementet (Kystverket).

Samferdselsdepartementet (Kystverket): 

  • Vurdere tiltak for å styrke forskningen på nye metoder for oljevern i is.
  • Sikre bedre kjennskap til innholdet i operatørenes beredskapsplaner.
  • Vurdere det nasjonale beredskapssystemet i nordområdene ved å gjennomføre beredskapsanalyser og øvelser i samarbeid med næringen og andre myndigheter.
  • SarEX: Øvelser ved Svalbard skal styrke beredskapen i nord

Egen rapport om Petroleumstilsynet

Tidligere i år kom Riksrevisjonen med en egen rapport om Petroleumstilsynets oppfølging av HMS i Petroleumsvirksomheten i etterkant av en rekke hendelser på anlegg i perioden 2013 til 2017, blant annet da Goliat-plattformen måtte stenges akutt etter et tilsyn med det elektriske systemet i 2017. 

I etterkant av rapporten tok Petroleumstilsynet selvkritikk. Direktør Anne Myhrvold sa til Teknisk Ukeblad at de kunne gjort mer og reagert tidligere i Goliat-saken.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå