Svarte kjemikalier - Johan Sverdrup

Equinor vil slippe ut store mengder svarte kjemikalier på Johan Sverdrup

Fiskeridirektoratet og miljøorganisasjoner krever alternativ løsning.

Equinor søker omtillatelse til å slippe ut 940 kilo svarte kjemikalier i året fra Johan Sverdrup-feltet. Svarte kjemikalier er svært giftige, oppkonsentrerer seg i naturen og de brytes sakte ned.
Equinor søker omtillatelse til å slippe ut 940 kilo svarte kjemikalier i året fra Johan Sverdrup-feltet. Svarte kjemikalier er svært giftige, oppkonsentrerer seg i naturen og de brytes sakte ned. (Foto: Eirik Helland Urke)

Fiskeridirektoratet og miljøorganisasjoner krever alternativ løsning.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Equinor har søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å slippe ut 940 kilo svarte kjemikalier i året på Johan Sverdrup-feltet. Dette er kjemikalier som betegnes ved at de er svært giftige, at de oppkonsentreres i naturen og at de brytes sakte ned.

Både Fiskeridirektoratet og miljøorganisasjoner reagerer og ber om at oljeselskapet får nei. 

– Det er trist at en ny feltutbygging med 50 års levetid designes for å slippe ut kjemikalier i den høyeste fareklassen i så store mengder, sier rådgiver Sigurd Enge i Bellona til Teknisk Ukeblad.

Overtrykk gjør at væske lekker ut

Utslippene Equinor søker om er knyttet til syv sjøvannspumper som vil gå i kontinuerlig drift. Ifølge søknaden fra oljeselskapet forsyner pumpene installasjonene med sjøvann som brukes til kjøling, ferskvann, dekkspyling og trykkstøtte. 

I tillegg kommer fem brannvannspumper som kun kjøres i forbindelse med testing eller i en nødsituasjon. 

Disse pumpene er fylt med olje, og som følge av overtrykk vil væske lekke ut til omgivelsene. 

Eskil Eriksen, pressetalsperson i Equinor, forklarer at det ikke finnes smøreoljer i gul eller grønn kategori (de minst farlige) med de nødvendige egenskapene for å gi sikker drift av pumpene. Derfor brukes oljen med svarte og røde kjemikalier. 

Sjøvann som brukes til kjøling vil slippes ut i sjøen igjen, mens oljerester i vann som pumpes nedi reservoaret for trykkstøtte vil bli værende i reservoaret og ikke slippes ut i sjøen. Equinor opplyser at det er den totale mengden de søker om, og at andelen som slippes ut avhenger av bruken. 

Selskapet søker altså om tillatelse til å slippe ut 940 kilo svarte kjemikalier i året. Mengdene gjelder for et normalt produksjonsår. Feltet skal etter planen starte opp produksjonen sent i 2019 og produsere i 50 år. 

Til sammenligning ble det sluppet ut 4,75 tonn totalt på hele norsk sokkel i 2017, ifølge Norsk olje og gass. 940 kilo i året tilsvarer dermed en økning på 20 prosent fra Johan Sverdrup alene. 

Meget giftig, med langtidsvirkning

Hydraulikkoljen som brukes i pumpene heter «Renolin Unisyn CLP 32 NFR». 

Ifølge produsent Fuchs har de enkelte bestanddelene følgende farekoder:

  • H315 Irriterer huden.
  • H318 Gir alvorlig øyeskade.
  • H332 Farlig ved innånding.
  • H400 Meget giftig for liv i vann.
  • H410 Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.
  • H412 Farlig, med langtidsvirkning, for liv i vann.  

Equinor trekker også selv frem de mest alvorlige egenskapene til oljen i søknaden. Oljeselskapet skriver at det er additivene som er miljøskadelige og gir merkingen. Resten av produktet er baseoljer, også disse i svart miljøfareklasse. 

Utslippene på Johan Sverdrup-feltet vil utgjøre 3,4 liter per dag og vil være finfordelt i vannet, og vil ikke kunne volde skade på marine organismer på feltet, skriver Equinor i søknaden. 

– Smøreoljen vi bruker er en type som ikke er akutt giftig for marine organismer, og den vannes grundig ut i prosessen, så konsentrasjonen vil være så lav at det ikke er noen akutte miljøeffekter, forklarer Eriksen.

Samtidig påpeker han at Equinor jobber sammen med leverandørene av pumpene og smøreoljen om å finne en erstatning som er mer miljøvennlig. Dette påpeker også selskapet i søknaden, men de forplikter seg ikke til å ta i bruk en eventuell ny løsning.

– Vår strategi er å erstatte svarte kjemikalier med grønne eller gule, og det jobber vi systematisk med. Det er for tidlig å si når en mer miljøvennlig løsning vil være klar for pumpene, og vi må jobbe frem et alternativ før vi kan si noe om hvordan vi vil implementere det, sier Eriksen.  

Utslipp i 50 år

Natur og Ungdom og Bellona derimot frykter utslippene kan få store konsekvenser for miljøet. Organisasjonene har sendt inn et felles høringssvar hvor de ber Miljødirektoratet kreve at Equinor finner en alternativ løsning. 

Organisasjonen frykter at store utslipp over lang tid vil medføre uopprettelige miljøskader på livet i Nordsjøen. De mener at siden dimensjonene på feltet er enorme og levetiden så lang, så må ethvert utslipp vurderes med ekstra strenge krav.

Kjemikalier i svart kategori

  • Dette er stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering, eller er svært akutt giftige.
  • I utgangspunktet er det ikke er lov å slippe ut kjemikalier i svart kategori. Tillatelse til bruk og utslipp gis dersom det er nødvendig av sikkerhetsmessige og tekniske grunner.
  • Kjemikalier i svart kategori omfatter blant annet stoffer som står på myndighetenes prioritetsliste. Dette er en liste med kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, og som blir omfattet av et nasjonalt mål om kontinuerlig reduksjon, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020. 
  • I 2015 ble det offshore sluppet ut cirka 6,5 tonn i svart kategori, i 2016 4,75 tonn.

Kilde: miljostatus.no

– Equinor søker nå om å få slippe ut nærmere 1000 kilo kjemikalier i svart kategori per år. Johan Sverdrup er et flunkende nytt felt, det er ikke startet opp ennå, og vil være i drift frem til 2069. Likevel så konstruerer de feltet for å ha denne typen utslipp, sier Enge til Teknisk Ukeblad. 

Han understreker at det har vært et politisk mål om nullutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet siden 1997.

– Men det går ikke den riktige veien. Det må være mulig å eliminere bruken av dette svarte kjemikaliet. Hvordan, det må nesten Equinor svare for. Jeg tror bare de trenger et pålegg for å skjønne hvor viktig denne oppgaven er, poengterer han. 

– Jeg tenker at hvis de får krav om at dette er kjemikalier de ikke får lov til å slippe ut, så finner de en løsning på det. 

Ber om avslag av hensyn til fiske

Han forklarer at det er vanskelig å si hva slags konsekvenser utslippene får for havområdene rundt gigantfeltet. Nettopp derfor ønsker Bellona at det tas i bruk et føre-var-prinsipp. 

– Det er ingen som kan si sikkert hvilken skadeeffekt utslippene egentlig vil vil ha. Det kan være det påvirker bunnforholdene like i nærheten, vannmassene i en større omkrets rundt feltet eller at det først og fremst bidrar til å øke nivået i hele Nordsjøen. For dette er jo heller ikke den eneste giftstoffet som bidrar her, det kommer på toppen av alt annet, poengterer Enge. 

Også Fiskeridirektoratet ber ber om at Equinor får avslag på søknaden om å slippe ut svarte og røde kjemikalier. 

– Det foregår fiske i området, det vil si sjømatproduksjon. Av hensyn til sjømatproduksjonen som foregår ber vi om at det ikke gis tillatelse til utslipp av miljøskadelige stoffer i sort eller rød kategori, skriver direktoratet i sitt høringssvar. 

Trodde ikke pumpene slapp ut olje

Pumpene det er snakk om er i bruk flere steder på norsk sokkel. Tidligere har det ikke vært behov for å søke om tillatelse til å bruke dem. 

Det var en allmenn oppfatning blant operatørene at sjøvannspumpene hadde et lukket smøreoljesystem. Det var først i 2015, etter opplysninger fra Neptune  og senere også ConocoPhillips om at pumpene var designet med et overtrykk mot sjøvannet som medførte kontinuerlig lekkasje, at Miljødirektoratet ble kjent med dette.

Dermed ble det i februar 2017 sendt brev til alle operatørene om at de skulle redegjøre for bruk og utslipp av smøreoljer disse sjøvannspumpene, og at de måtte søke om tillatelse, rapportere inn årlige utslipp og innføre tiltak for å unngå eller redusere utslipp av smøreoljer.

Siden da har Miljødirektoratet fått inn søknader fra en rekke operatører om oppdatering av tillatelsene til å inkludere bruk og utslipp av smøreoljer. Dette gjelder blant andre Equinor (Gina Krog, Gudrun, Gullfaks, Kvitebjørn, Norne, Sleipner, Snorre, Valemon, Veslefrikk), Aker BP (Valhall), Eni (Goliat), ExxonMobil (Ringhorne) og Total (Martin Linge).

Synliggjør eksisterende utslipp

Reidunn Stokke, sjefingeniør i petroleumsseksjonen i Miljødirektoratet forklarer at utslipp fra sjøvannspumper dermed ikke er en ny tilførselskilde på norsk sokkel. Tilbakemeldingene de har fått fra operatørene viser at utslipp av svarte kjemikalier fra sjøvannspumper utgjør om lag 1,7 tonn per år.

Til sammenligning ble det i 2016 rapportert utslipp av totalt 3,6 tonn stoff i svart kategori fra andre typer kjemikalier. Hovedkilden til utslipp av svarte kjemikalier er i dag brannskum og hydraulikkoljer.

– Utslippet av smøreoljer i neddykkede sjøvannspumper er en synliggjøring av utslipp som har pågått i mange år og vil i fremtidig rapportering utgjøre en betydelig del av totalutslippene av stoff med uønskede miljøegenskaper, forklarer hun.

Eskil Eriksen i Equinor forklarer at de også søker om bruk av tilsvarende pumper på andre felt på norsk sokkel. På Gudrun har de fått godkjent utslippene de har søkt om. 

– Vi forholder oss til de endringene i regelverket som er gjort, og søker om tillatelse til å bruke pumpene og da også tillatelse til de utslippene som kommer fra disse, sier han.

– Forventer at arbeidet gis høy prioritet

Utslipp av stoff i svart og rød kategori er uønsket på grunn av stoffenes miljøfarlige egenskaper. Kjemikalier med innhold av stoff i svart og rød miljøkategori skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske og/eller sikkerhetsmessige grunner, opplyser Miljødirektoratet.

– Operatørene skal også ha særskilte planer for å bytte ut stoff i svart og rød kategori, påpeker Stokke.  

Miljødirektoratet er kjent med at det er igangsatt arbeid overfor leverandør av pumper og leverandør av smøreoljer med sikte på å få redusert eller eliminert utslippene av miljøskadelige stoffer.

– Vi forventer at arbeidet gis høy prioritet, og vi vil etterspørre og følge opp framdrift og resultater, understreker sjefingeniøren. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå