Regjeringen snur – fortsetter Ocean Space Centre-byggingen

Ocean Space Centre blir likevel ikke satt på pause. Regjeringen innser at det koster mer enn det smaker å utsette prosjektet i inntil to år.

Regjeringen snur – fortsetter Ocean Space Centre-byggingen
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran er også minister for maritime næringer. Nå sørger han for at Ocean Space Centre-byggingen fortsetter etter planen. Her fra Nor-Shipping i april. Foto: Arne Fenstad

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran innkalte til pressekonferanse på Tyholt andre pinsedag.

Det var ikke noe kristent budskap, men en gledelig melding: Regjeringens forslag i revidert statsbudsjett om å spare 405 millioner kroner på Ocean Space Centre er trukket.

– Vi har gått gjennom dette prosjektet igjen. Vi ser at vi gjennom stram styring av prosjektet, likevel kan gå videre uten å utsette, dersom disse pengene legges inn, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) til VG.

Regjeringen har fått så ørene har flagret for ikke å ha utredet konsekvensene. På grunn av økte priser på byggetjenester og byggevarer som stål og betong, mente regjeringen det ville være lurt å sette en fot i bakken og se om det kunne sparess inn på byggingen av senteret.

Prisen vil bli i overkant av åtte milliarder kroner. NTNU, Sintef og Statsbygg har lagt tall på bordet for å underbygge påstanden om at det blir dyrt å ta en pause.

– Nå kan vi dokumentere at det rett og slett bare blir dyrere å sette det på en midlertidig pause, sa administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean til TU for en uke siden.

Ekstrakostnad

Regjeringen påpekte i revidert budsjett at de ikke ville stanse prosjekt, men bare ta en pause i lys av at tjenester og varer til byggesektoren øker voldsomt. 

NTNU og Sintef engasjerte Menon til å regne på det. De kom fram til at en utsettelse på to-tre år vil påføre prosjektet mellom 700 millioner kroner og 1,1 milliarder kroner i ekstrakostnader. Totalt vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene bli opptil 1,9 milliarder kroner.

Byggeprosjektet, som skal resultere i et topp moderen utdannings- og forskningssenter for NTNU og Sintef i Trondheim, er allerede i gang.

Stortinget bevilget 500 millioner kroner til å starte bygging av Ocean Space Centre i 2022.

Statsbygg har satt i gang og mobilisert prosjektet, rekruttert personell og skrevet kontrakter. NTNU og Sintef har begynt flytting fra lokaler som skal rives. Regjeringens forslag som skal spare inn 405 millioner kroner, kan få store og svært dyre konsekvenser.

På spørsmål fra TU om det var NTNU og Sintefs dokumentasjon som fikk regjeringen til å endre oppfatning, svarer han ikke direkte, men antyder det langt på vei.

– Vi har lyttet til alle innspill vi har fått og gjort grundige vurderinger av prosjektet, sier Skjæran til TU.

– Viktig senter

Det topp moderne marintekniske senteret skal etter planen stå fullt ferdig i 2028. Målet er å sikre NTNU verdensledende utdanningsfasiliteter og laboratorier og leie ut store deler av det til Sintef. Dagens fasiliteter er utslitt.

Regjeringen har hele tiden støttet fullt opp om planene for Ocean Space Centre. En pause ville ikke rokke ved betydningen et moderne marinteknisk forskning- og utdanningssenter vil ha.

Ocean Space Centre

Nytt marinteknisk senter med laboratorier og undervisning. Eies av staten ved NTNU. Utvikles i samarbeid mellom NTNU og Sintef (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning). Sintef blir leietaker.

Mål for senteret:

  • Utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi.
  • Sikre næringsliv og myndigheter tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvaltning av havrommet.
  • Bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner og virksomheter.
  • Aktivt medvirke til økt innovasjonstakt innen havromsteknologi.

– Ocean Space Centre vil bli et verdensledende senter for forskning, utdanning og næringsliv innen maritime og marine næringer. Dette senteret vil bli viktig når vi skal legge til rette for grønn omstilling og større verdiskaping fra havet, sa fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) 15. desember i fjor. 

Nå gjentar han budskapet om hvor viktig senteret vil være. 

Les også

Frykt for konsekvenser


NTNU og Sintef skrev et brev til finanskomiteen i forrige uke, ledsaget av Menon-rapporten. Der påpekte de at utsettelsen av det marintekniske senteret ville svekke konkurransekraften innen grønn teknologi for hav og energi. Blant annet viste de til at Sintef har inngått kontrakter for testing av nullutslippsskipsteknologi, kraftkabler for havvind og for stigerør for oljeutbygginger som forutsetter bruk av nye laboratorier som skal være klare i februar 2023. Det kunne medført at kontraktene og dermed kompetansen gikk ut av landet.

 Fugleperspektiv av det nye marintekniske senteret på Tyholt med det kjente tårnet og Trondheimsfjorden i bakgrunnen.  Ocean Space Centre,
Fugleperspektiv av det nye marintekniske senteret på Tyholt med det kjente tårnet og Trondheimsfjorden i bakgrunnen. Ocean Space Centre, Illustrasjon: Snøhetta

Utsettelse ville også ramme studenter og utdanning. Ifølge Statsbygg har de fått tilbud på nye kontor- og undervisningsbygg til konkurransedyktige priser som også ligger under kvadratmeterpriser for offentlige skolebygg i Trøndelag. Hvis kontraktene utsettes, vil inflasjon og stigende priser på varer og materialer kunne bli atskillig høyere. Et midlertidig undervisningslokale er leid inn for at studenten skulle ha et sted å være i den planlagte rivningsperidoen. Dermed ville NTNU fått dobbel husleie i en periode.

Lang prosess 

Ocean Space Centre ble først lansert i 2005 og nøyere planlagt i 2008 og seinere fulgt opp i flere runder med konseptvalg, justeringer, KS1-rapport og oppfølgende vurderinger før endelig KS2-rapport ble levert 1. juni 2021. Den konkluderer med at Ocean Space Centre bør bygges, selv om investeringen ligger på 7,9 milliarder kroner.

Prosjektet

Dette er hovedtrekkene og framdrift i prosjektet Ocean Space Centre:

  • Kontorbygg, konstruksjons- og energilab rives. Labene flyttes til Torgard i midlertidige lokaler. Den nyeste delen av slepetanken rives (fra 1980-tallet, men har store lekkasjer).
  • Mens ny tomt bearbeides, settes nytt kontorbygg opp. Gammel slepetank og havbasseng er fortsatt i drift mens nye basseng bygges.
  • Når nytt kontorbygg og sjøgangsbasseng er ferdig, rives gammel slepetank. Bevaringsverdig fasede fra 1930-tallet bevares. Havromslab bygges om til studentlaboratorium.
  • Nytt energi- og konstruksjonslaboratorium bygges.

Det nye sjøgangsbassenget blir dypt og med avansert bølge,- vind- og sjøstrømningsanlegg. Bygges der slepetanken sto. Designet for mer forskning og utvikling (FoU) på blant annet skip (autonomi, skrog, nye skipskonsepter, framdriftssystemer, vind, hurtigbåter etc.) og havromsinstallasjoner

Den gamle slepetanken fra 1939 har gjort sin tjeneste, men er i ferd med å bli skikkelige utdatert. En tank i Nederland er tre ganger raskere og kan gjennomføre mer avanserte labtester.

Så å si alle statsråder har ment at senteret er helt nødvendig for at Norge skal beholde sin posisjon blant verdens fremste maritime nasjoner. Da Monica Mæland var næringsminister, sa hun i forbindelse med mulig nedskalering av prosjektet følgende:

«Regjeringen prioriterer Ocean Space Centre, som skal være et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi. Det er viktig at norske havindustrier bevarer sin sterke posisjon også i fremtiden».

I KS2-rapporten er Ocean Space Centre isolert sett ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, med negativ verdi på 1,5 milliarder kroner. Det skyldes i hovedsak økte byggekostnader, usikkerhet rundt utstyrspriser og andre usikkerheter.

Oslo Economics og Atkins har imidlertid ikke regnet med ikke-tallfestede positive gevinster som utdanning, forskerutdanning, økt kompetanse, gevinster for næringslivet og spin-off i form av nye selskaper og produkter. Det er lagt inn som plusser i analysen og veier positivt i det store bildet.

Les også