Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet avviser kritikken fra miljøvernere og byggebransjen av regjeringens mål for energieffektivisering. FOTO: Øyvind Lie (Bilde: Øyvind Lie)

ENERGIEFFEKTIVISERING

Regjeringen avviser kritikk av manglende energimål

– Vi har en ambisiøs politikk.

Byggebransjen og miljøvernerne – Regjeringen bløffer om energimålene etter at regjeringen presenterte sitt mål for energieffektivisering fredag.

Regeringens mål var nemlig for 2040, og ikke tallfestet. Det heter kun at “nye bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljøet i hele byggets levetid”, og at “energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag”.

For 2020 ble det ikke laget noe eget mål, kun en stadfesting av at med tiltak som allerede er varslet vil det gi en effekt på 15 TWh energieffektivisering fra 2010 til 2020 sammenlignet med om boligene var bygget etter gamle forskrifter.

Les også: Det blir en billig strømvinter

– Floskler

Bransjeforeningen Norsk Eiendom mente regjeringen bløffer om energieffektivisering.

Rådgiver Guro Nereng i miljøstiftelsen Bellona gikk også hardt ut, og kalte regjeringens mål for løse floskler som kun kunne brukes i politiske festtaler og ikke som styringsverktøy.

Hun etterlyste i likhet med andre organisasjoner et tallfestet mål for 2020, som ville utløse tiltak i den eksisterende bygningsmassen.

– Da hadde de måttet følge opp med gode virkemidler som virker, sa Nereng.

Les også: Krever tallfestet mål for energisparing

Avviser kritikken

Ivar Vigdenes avviser kritikken mot regjeringens politikk for energieffektivisering, og hevder regjeringen “har en ambisiøs politikk for energieffektivisering i bygg.”

– Denne regjeringen har et omfattende virkemiddelapparat rettet mot energieffektivisering i bygg gjennom Enova, Husbanken, energikrav i produkter og gjennom kravene i byggteknisk forskrift, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at energikravene i byggteknisk forskrift allerede i dag er svært strenge sammenlignet med hva de har i andre land. Det underbygger Vigenes med å vise til en rapport fra Sintef Byggforsk fra 2010, hvor det blant annet heter:

Når man korrigerer for ulikt klima i de forskjellige land, er det en gruppe med fire land (Norge, Sverige, Danmark og Nederland) som utpeker seg med de strengeste energikrav.”

TEST: TEST: Her er de beste varme- pumpene

Ikke energisparing

Den politiske rådgiveren understreker at Stortinget ba regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg, og at en effekt på 15 TWh energieffektivisering ikke nødvendigvis betyr at energibruken vil gå ned tilsvarende.

Årsaken er at det er mange faktorer som påvirker utviklingen av energibruken, og at de viktigste drivkreftene som gir økt energibruk er befolkningsutviklingen og den økonomiske utviklingen.

Vigdenes påpeker også at regjeringen ikke har lagt fram noe tall for energisparing.

Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energiforbruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak, sier Vigdenes.

Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom

Skjerping for nybygg

Han understreker også at regjeringen i klimameldingen varslet at den vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til Passivhus blir påbudt og nesten nullenerginivå i 2020, og innføre komponentkrav for eksisterende bygg.

De nye kravene vil ifølge Vigdenes ha stor virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg på lang sikt, men siden så liten del av bygningsmassen skiftes ut eller rehabiliteres hvert år, vil de nye kravene fra 2015 ha liten effekt i spart energi i 2020.

Les også: Slik er du som strømkunde

Flere spørsmål

Men saken ruller videre. Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling ønsket konkrete, tallfestede mål, og varsler overfor Teknisk Ukeblad at hun i Stortinget vil stille en rekke spørsmål til olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Blant annet vil hun vite hvor stor andel av de 15 TWh-ene som skal komme i nye og gamle bygg, og hvor stor andel som kommer i private boligbygg og i næringsbygg.

Hun vil også forsøke å få svar på hvor mye husholdningene har betalt inn til Enova siden opprettelsen, og hvor mange støttekroner husholdningene har fått tilbake i tiltak rettet mot private husholdninger.

Les også:

To kraftlinjer kan forsvinne fra Nordmarka

Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme

Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker

Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager